Social and Emotional Learning and Life Mastery in Early Childhood Education and Care

Forskningsprosjektet SELMA har som mål å utvikle og prøve ut et opplegg for å støtte opp om barns sosiale og emosjonelle læring og utvikling i barnehagen. Det finnes få kartleggingsverktøy for forskning innen sosiale og emosjonell utvikling blant barn, og dette vil utvikles og piloteres i første fasen av prosjektet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremhever respekt, tilgivelse, likeverd, mangfold, fellesskap, demokrati, solidaritet og sosial kompetanse som sentrale verdier for barnehagen. Det at barna skal få oppleve glede gjennomsyrer rammeplanen; barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barna skal støttes i å mestre motgang og håndtere utfordringer. Arbeidsmåter for å fremme barns utvikling og opplevelser innen disse områdene er derimot i liten grad beskrevet i rammeplanen. I SELMA samarbeider forskere og ansatte i barnehager om å konkretisere arbeidsmåter for å fremme barns sosiale og emosjonelle læring og utvikling. De ansatte i barnehagen har ulik bakgrunn og det er behov for lett tilgjengelige ressurser for å styrke felles kompetanse. I første fase av forskningsprosjektet (2021-2023) har det blitt utviklet en omfattende nettbasert ressursbank og bøker som skal bidra til ansattes kompetanseutvikling. Ressursbanken inneholder også konkrete forslag og eksempler på leker og aktiviteter for barna som kan bidra til deres sosiale og emosjonelle læring og utvikling. Ressursene blir prøvd ut i en stor sammenlignings-studie som inkluderer om lag 100 barnehager. Prosjektet har mange relaterte delmål, blant annet knyttet til implementering, ansattes egen trivsel og barnas opplevelser knyttet til SELMA intervensjonen. Samarbeidspartnere i prosjektet er Sandnes og KANVAS barnehager. Prosjektet drives av forskere ved Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen ved UiS og har et Vitenskapelig rådgivende styre med anerkjente og erfarne forskere fra inn- og utland. Aktiviteter frem til 2024 • Forskere og samarbeidspartnere har hatt flere møter for å planlegge oppstart og videre drift av SELMA. Partene har særlig fokusert på utviklingen av den nettbaserte ressursbanken med tanke på å gjøre den lett tilgjengelig og tilpasset til sektoren. I den forbindelse er det satt i gang en oversikts-studie for å kartlegge tidligere arbeid på området beskrevet i den internasjonale forskningslitteraturen. • En annen arbeidsgruppe har arbeidet med aktuelle kartleggingsverktøy for RCT-studien i prosjektet. • Vi har utarbeidet en teoretisk modell som beskriver mulige endringsmekanismer knyttet til intervensjonen (Theory of Change). • En nettside (www.selmabarnehage.no) med ressurser og to bøker har blitt ferdigstilt til SELMA intervensjonen. Referanser: Størksen, I., Lenes, R., Lunde, S., Campbell, J. A. og Løkken, I. M. (2023). Sosial og emosjonell utvikling og livsmestring - ressursbok for barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; Størksen, I. og Valeur, T. (2023). 5 år - vennskap, mestring og følelser. Oslo: Cappelen Damm (begge bøker publiseres for salg i 2024). • 100 barnehager har blitt rekruttert til RCT-studien. • Første utprøving av SELMA intervensjonen ble gjennomført i 2023/2024 hvor 50 barnehager deltok i utprøvingsgruppa og 50 i sammenligningsgruppa. Femåringene i disse barnehagene har deltatt på pre- og post-datainnsamling hvor de svarte på ulike oppgaver og spørsmål på nettbrett sammen med en sertifisert forskningsassistent. Disse datainnsamlingene har foregått på ulike vitensenter eller lokale bibliotek. Forskere er i gang med å sammenfatte data for videre analyser til RCT-studien. • Rundt 60 barnehagelærere deltok i SELMA videreutdanningen i 2023/2024 (utprøvingsgruppa), og en ny gruppe på ca 60 barnehagelærere er i gang med videreutdanning i 2024/2025. Utdanningen gir 10 studiepoeng. Andre medarbeidere fra barnehagene som bidrar i prosjektet får kursbevis. • Forskerteamet har allerede ferdigstilt og publisert flere forsknings-artikler knyttet til sentrale tema i SELMA. Disse omhandler blant annet implementeringsarbeid i RCT-studier (Størksen et. al, 2021), kartleggingsverktøy for barnehagebarn (ten Braak og Størksen, 2021; Idsøe, et al. 2021), intervensjonsarbeid i barnehagen (Plischewski et al., 2021) og betydningen av tidlig selvregulering for videre læring (Lenes et al., 2021; ten Braak et al., 2022). En scoping review knyttet til barnehagelæreres støtte til lek i utebarnehager har nylig blitt publisert (Smedsrud et. al, 2024). I tillegg har vi jobbet med revideringer av barnehage-RCT-studiene fra Agderprosjektet og Lekbasert læring (Rege et al., 2024; Størksen et al., 2023; Fidjeland et al., 2023). • Forskerteamet har vært aktive i formidling til sektoren, og i 2024 mottok prosjektleder Ingunn Størksen Universitetsfondet i Rogaland sin pris for formidling og samfunnsengasjement. • 3 doktorgradsprosjekt er i full gang, og 4 studenter har skrevet sine masteroppgaver i prosjektet.

Early childhood socio-emotional development and everyday positive emotions are foundational for future health, education, well-being, and adjustment in society. Learned optimism obtained during early childhood can endure and have an impact throughout life. The importance of providing high-quality Early Childhood Education and Care (ECEC), is well known. Still, initiatives to improve ECEC often focus heavily on pre-academic learning because these skills are so predictive of future school success. Assessments of subjective well-being/positive emotions and optimism for children as young as five years hardly exist and therefore this topic is hard to study, but what if life-mastery skills such as optimism and happiness are crucial for children’s lives and future transition to school? Raising social and robust children that experience well-being and everyday positive emotions are the main goals in most societies and for most parents. Still, little research exists on everyday positive emotions in ECEC. Positive emotions, coping with adversity, and tackling challenges, belonging to a branch of psychology called positive psychology, are rarely included in research with young children. Positive psychology was introduced during the 1990s yet, with a few exceptions, positive psychology research has not reached ECEC, and new interventions and research are needed. Teacher’s socio-emotional skills and well-being form the basis for children’s socio-emotional learning. Therefore, we will develop and test the effects of a SEL intervention with elements from positive psychology aimed at both ECEC teachers and children. Primary objectives include; 1) To develop and evaluate measures of everyday positive emotions and optimism for young children, 2) to develop a SEL intervention for teachers and children with elements from positive psychology, and 3) to test the effects of the new intervention on teachers and children.