EcoGaps har studert hvordan naturhensyn og naturkunnskap kan integreres sterkere i den lokale og regionale arealplanleggingen i Norge, med særlig vekt på redskaper som naturregnskap og konsekvensutredninger. Det sentrale forskningsspørsmålet har vært i hvilken grad, hvordan og under hvilke betingelser naturregnskap og konsekvensutredninger kan motvirke fragmenterte forvaltnings- og beslutningsprosesser, og bidra til mer bærekraftig forvaltning av økosystemene. Prosjektet har hatt to hovedambisjoner: 1) Utvikle og teste nye og helhetlige metoder for naturregnskap basert på FNs "System of Environmental Economic Accounting - Ecosystem Accounting» (SEEA), i kommunal og regional planlegging i Akershus, Buskerud og Østfold; og 2) Frembringe mer systematisk forskning om hvordan ulike institusjonelle faktorer påvirker bruken av naturkunnskap i arealplanleggingen. Slik bygger EcoGaps videre på en omfattende forskningslitteratur som har vist at dagens plansystem ikke er tilstrekkelig rigget til å håndtere den klima- og naturrisikoen samfunnet står overfor.
Sentrale tema i EcoGaps-prosjektet har vært hvordan rammeverk og incentiver fra FN og EU blir tolket og praktisert, hvordan samordningen mellom lokalt, regionalt og statlig nivå kan styrkes, og hvordan planredskaper kan utvikles slik at de i større grad sikrer at klima- og naturhensyn blir forstått og ivaretatt i politiske beslutningsprosesser. Med utgangspunkt i miljøøkonomiske og stordata-analyser har EcoGaps utviklet felles metodikk og digitale løsninger for naturregnskap for arealer, tilstand og naturgoder, og belyst hvordan de kan oppskaleres og tas i bruk i arealforvaltningen på kommunalt og regionalt nivå, med utgangspunkt i Nordre Follo kommune, Akershus, Buskerud og Østfold. Videre har EcoGaps, med utgangspunkt i statsvitenskapelige perspektiver og metoder, gjennomført to surveyundersøkelser og informantintervjuer i et utvalg kommuner samt i vannforvaltningen. Det har muliggjort analyser av hvordan kommunal planpraksis, flernivåstyringen og vannforvaltningen kan tilpasses for å bli mer arealnøytral og naturansvarlig.
Et hovedfunn fra EcoGaps-prosjektet er at det ikke er tilstrekkelig at kunnskap om naturtap og klimaendringer finnes. Hvordan kunnskapen tas inn og framstilles i kommunens planprosesser er avgjørende. En utfordring er at data og kunnskap om naturen er omfattende, detaljrik og fragmentert på ulike databaser i forvaltningen, og ressurskrevende for kommunene å sammenstille. Kommunene har behov for redskaper som kan oversette naturkunnskap på en måte som er relevant og forståelig for kommunens beslutningstakere. Slike redskaper må synliggjøre sumeffektene av arealutviklingen, både i kommunen og for regionen. EcoGaps har dokumentert at selv om en omfattende mengde informasjon pløyes inn i planprosessen, har ikke politikerne kapasitet til å sette seg inn i alt. Når detaljrikdommen blir for stor får politikerne en selektiv tilnærming til sakene, og oppmerksomheten rettes i stedet mot konfliktsaker. EcoGaps har analysert og dokumentert metodikk for å måle nedbyggings-, gjengroings- og tilstandsregnskap som kan sikre like framgangsmåter og sammenhengende vurderinger på tvers av kommuner, visualisert i kart. Metodikken er basert på FNs SEEA-rammeverk, og sanntids satellittfoto. Ved hjelp av KI testet EcoGaps metoder for å beregne feilmargin og sikkerhet, som er avgjørende for å kunne ta bildene i bruk i den kommunale arealforvaltningen. Et resultat ble et naturregnskap for Nordre Follo kommune som viste at mellom 2016-2022 har det vært både nedbygging og gjengroing i kommunen, og en signifikant nettoendring på 202 fotballbaner med nedbygging av natur.
EcoGaps har også studert og dokumentert hvordan naturregnskap kan fungere som styringsinnovativt verktøy som styrker kommunens transformative kapasitet i planprosessen. En planprosess er langvarig og består av ulike aktører, eksempelvis kommunens planfaglige miljøer, politiske partier og næringsinteresser. Det er behov for en omstilling av grenseflatearbeidet mellom disse aktørene fra en passiv overføring av kunnskap til en mer aktiv og samskapende oversettelse av virkelighetsforståelser og utviklingsmål. Naturregnskap kan lette dette oversettelsesarbeidet, og styrke bruken av ekspertkunnskap. EcoGaps har også understøttet KS' arbeid med å samordne ulike nasjonale prosjekter om naturregnskap i arealplanleggingen. Prosjektet har bidratt direkte til videreutviklingen av Sabimas kommunebarometer "Naturkampen", en nettside som måler og viser hva alle landets kommuner gjør som påvirker naturen. Her er det utviklet fem nye indikatorer. Ikke minst har EcoGaps bidratt til at naturregnskap tas i bruk i Nordre Follo kommune, og i den regionale planleggingen i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Regelmessige workshops og webinarer mellom forskere og praktikere gjennom hele prosjektperioden har muliggjort det.
1: Vitenskapelig produksjon: Foreløpig 10 aksepterte fagfellevurderte artikler + gjesteredaktørskap for temanummer i Kart og Plan – klart over målsettingen om 8 artikler. Flere artikler er forventet å komme. Fyller forskningshull om hvordan metoder og redskaper kan integreres i forvaltningens planlegging og samordning. Fyller forskningshull om betingelser for styringsinnovasjon av kommunal planlegging. 2: Metodeinnovasjon. Utvikling av standardiserte framgangsmåter (usikkerhetsvurderinger, satelittbaserte metoder, GIS-arbeidsflyt, AI-drevet nedbyggingsregnskap, metodikk for tilstandsvurderinger) som gir kommuner og fylkeskommuner SEEA-kompatible verktøy OG som er praktisk anvendelige. 3: Pilotering og oppskalering. Nordre Follo kommune fikk et naturregnskap som måler arealnøytralitet (202 fotballbaner netto naturtap 2016-22). EcoGaps bidro til Veileder for arealregnskap utviklet av Akershus/Buskerud/Østfold som er åpent tilgjengelig. Samarbeid med 9 pilotkommuner som ønsker å jobbe aktivt med naturregnskap + webinarrekke og felles læringsarenaer påvirker flere kommuner til å ta i bruk naturregnskap.4. Politikkpåvrkning: KLD (2024) bestiller nasjonalt naturregnskap som skal “koble til” kommunale regnskap – EcoGaps-metoder løftes frem som referanse av KS og Akershus fylkeskommune gjennom egne FoU-prosjekter og møter med Miljødirektoratet. “Samordningsstigen” fra prosjektets og tidligere forskning tas inn i Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi for verktøy for å styrke tverrsektorielt samarbeid. 5. Sivilsamfunn og media. Sabimas Naturkampen.no utvidet med 5 nye indikatorer + fylkesdashbord. NRKs "Norge i Rødt, hvitt og grått" ble utviklet med metodikk utviklet gjennom Nordre Follo pilot.Fikk enorm interesse og viser at publikum lar seg påvirke av enkle nedbyggingsregnskap.6. Kompetansebygging: >50 intervjuer, 2 landsdekkende surveys (N?=?187 kommuner), en master og én PhD rekruttert?+?30+ åpne webinarer/workshops. Forankrer ny kunnskap hos planleggere, forskere og beslutningstakere. Oppsummert: EcoGaps har levert mer forskning enn lovet, men ikke minst bidratt til å flytte naturregnskap fra teknisk ekspert-nisje til et praktisk styrings- og demokratisverktøy som kan tas i bruk i kommuner, fylkeskommuner og statlige forvaltningsorganer. Formidling fra EcoGaps øker forståelsen for at kommunal planlegging må bevege seg fra en bestill-og-motta-håndtering av naturkunnskap til samskaping. når forskere, forvaltning og folk jobber sammen om naturregnskap, øker både datakvalitet, eierskap og handlingsvilje – slik Nordre?Follo gjorde ved å knytte oppfølging av arealnøytralitet direkte til regnskapstall. EcoGaps har også bidratt til å gi kommuner, fylker og stat et felles, SEEA-basert språk for å følge natur- og arealutviklingen, slik at lokale data kan rulles sømløst opp til nasjonale regnskap.
Ecogaps departs from apparent research gaps in existing scholarship related to the usability of ecosystem knowledge and the role of fragmented political-administrative systems, and studies how these structural challenges can be overcome by means of impact assessments (IAs) and ecosystem accounts (EAs). IAs and EAs serve as integration mechanisms feeding ecosystem knowledge into planning and decision-making processes by measuring outcomes of proposed activities for the environment. They are not entirely new to public administration, but have been potentially strengthened in recent years by the Water framework directive and provisions enshrined in the Norwegian Nature Diversity Act. Yet, IAs are unevenly applied across public administrative jurisdictions in Norway. EAs are new, promising integration mechanisms, making changes in ecosystem status ‘visible’ to planners and policy-makers by integrating several strands of knowledge into a coherent system. Without integrated ecosystem accounting, consequences of bio diversity loss are more easily ignored in spatial planning processes and decision-making. Combining experiences from an innovation pilot in Viken with time-series survey data never utilized before and in-depth interview data, EcoGaps will systematically map and study how IAs and EAs are applied in water managment and land-use planning in Norway, and how such practices can promote more coherent policy- and decison-making prioritizing biodiversity and ecosystem functioning. The superior research question is: To what extent, how and under what circumstances do EAs and IAs work as procedural integration mechanisms, able to overcome fragmented, decision- and policymaking and contribute to more sustainable governance of ecosystems? EcoGaps will also develop, test and disseminate new ecosystem accounting practices at local and regional levels in the County of Viken, through a researcher - practitioner collaboration which will make rapid implementation likely.
