Et økende antall eldre har behov for helsehjelp, samtidig er kommunenes økonomi og tilgang til kvalifisert arbeidskraft begrenset. En god kommunal strategi er tiltak som gjør at eldre personer kan bo lengre hjemme, og å støtte pårørende i å hjelpe dem med det. Dette er i samsvar med eldres ønsker og et helsepolitisk mål. «HEIME» prosjektets overordnede mål har vært å styrke helsefremmende og tverrfaglig praksis i kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre som mottar tjenester i hjemmet og deres pårørende. Prosjektet har bestått av 3 delstudier. I delstudie I har vi utforsket hvilken helsemessig betydning det har å bo i eget hjem, hvordan eldre mottakere av hjemmesykepleie opplever hjemmets betydning i et helsefremmende perspektiv og hva de eldre selv opplever som viktig for å få flere gode dager hjemme. Det er gjennomført intervjuer med en narrativ tilnærming. Funnene viser at det å bo i eget hjem kan styrke uavhengighet, autonomi, identitet og selvfølelse, og bidrar til å bevare både fysisk og mental aktivitet. Å kunne ta egne valg, være omgitt av kjente ting og utføre hverdagsaktiviteter styrker opplevelsen av kontroll og helse. Samtidig er både formell og uformell støtte avgjørende for trygghet og mestring. Balanse mellom krav og ressurser, samt samspill mellom offentlige tjenester og familie, er sentralt for å kunne bo hjemme. Økende digitalisering kan støtte selvstendighet, men flere opplever digitale utfordringer og god veiledning er avgjørende. Eldre vektlegger betydningen av meningsfulle sosiale relasjoner, og fremhever spesielt verdien av å opprettholde langvarige bånd etablert tidligere i livsløpet. I delstudie II har vi gjennomført narrative intervjuer med ektefeller og voksne barn om deres erfaringer som pårørende til eldre hjemmeboende som får hjemmesykepleie, samt gjort observasjoner av samhandlingen mellom ektefeller og helsepersonell i den eldres hjem. Resultatene viser hvordan mannlig og kvinnelige ektefeller har ulike omsorgs- og mestringsstrategier, mens de voksne barna etterlyser støtte i pårørenderollen, systematisk involvering og betydningen av at foreldrene får gode og tilstrekkelige omsorgstjenester. Samlet indikerer resultatene behov for individuell tilnærming til de pårørende og tilpasning av tjenester. Observasjonsstudien viser at samhandlingen preges av fragmentert kommunikasjon og tilpasning til hjemmesykepleiens rytme, noe som tydeliggjør behovet for en organisatorisk struktur i tjenestene som støtter opp under mellommenneskelige interaksjoner. I delstudie III har vi utforsket hvordan simulering kan brukes for å trene helsepersonell i å utføre systematisk tverrfaglig kartlegging av hjemmeboende eldres helse for å iverksette tiltak for å opprettholde helse. Erfaringer med å gjennomføre og å delta i kartlegging er innhentet gjennom intervjuer. Resultatene viser at simulering er en effektiv læringsmetode for å styrke helsepersonells ferdigheter i kartlegging av hjemmeboende eldres helsebehov. Tverrfaglige team har gjennomført kartlegginger av 40 hjemmeboende eldre i forbindelse med søknad om kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og igjen fem måneder senere. Funnene indikerer at tverrfaglig kartlegging er gjennomførbart i praksis, og avdekker helsebehov som kan overses og har betydning for de eldres helse. Helsepersonell beskriver kartleggingsverktøyene som nyttige for å identifisere behov, og fremhever betydningen av tverrfaglig samarbeid. De eldre opplevde at kartlegging og oppfølging bidro til å støtte uavhengighet, verdighet og daglig funksjon i hjemmet. Se film fra sluttseminar her: https://usn.cloud.panopto.eu/Panopto/Pages/Sessions/List.aspx#folderID=%226d05f7e1-155b-4c19-a99c-b2df009af533%22
Outcomes: Through the voices of older adults themselves, important knowledge about what older adults perceive as essential for living in their own homes were developed. Living at home promotes older adults' independence, autonomy, and identity, and helps maintain physical, mental, and social activity through everyday choices and meaningful relationships. Spouses of older persons receiving home-care services require a customized approach based on differing caregiving and coping strategies within a system whose organisational structure supports interpersonal interaction, while adult children call for support in their role, systematic involvement, and satisfactory home-care services for the older person.
Assessments of the health needs of older home-dwelling adults are feasible, perceived as relevant and useful, and can support independence, functioning, and overall health. Interprofessional collaboration and systematic follow-up are essential for ensuring both the quality and feasibility of health needs assessments.
Impacts: The insights from the interviews with older home-dwelling adults can help ensure that the older have more good days at home, improve the quality of elderly care, and ultimately contribute to delaying the need for institutional placements. The knowledge can be used by policymakers, leaders, and employees in municipalities to develop holistic, cross-sectoral, and interdisciplinary care services that facilitate a safe and sustainable home environment. For spouses of older persons living at home, a customised approach from home-care personnel that attends to human relationships will strengthen and support them in their caregiving role. For adult children, support in the caregiving role, systematic inclusion, and reliable, well-coordinated care services for the older person will strengthen their role and contribute to sustainable informal caregiving. Interprofessional health needs assessments can support healthy aging at home by making services more targeted and preventive. This may reduce the need for extensive services and help older adults live safely and independently. Further research on the long-term effects of interprofessional health needs assessment and implementation across municipalities is needed to inform sustainable municipal health and care services.
The population of older people is rapidly increasing worldwide as well as in Norway. A growing number of older persons are in need of professional health care, which put a massive strain on municipal finance and workforce. A present and future challenge is to provide adequate health and care services to older persons. It is imperative to organize the services in a manner that is both adequate for the older persons in need of help and sustainable for society. A way to ensure this is to facilitate and promote measures allowing the older persons to have more good days at home. This is in accordance with the wishes of the older persons themselves, and it is a health political goal. A guiding principle in this area, and for this project, is health promotion. Accordingly, enabling the older person, their family caregivers and the healthcare professionals in obtaining health literacy and to actively engage with health determinants and their influence over quality of life is of great importance. It is a need for improved knowledge on what determines the transition process from home to residential care, as well as what can be done to postpone this transition. Studies suggest a need for strengthening interprofessional collaboration and systematic frameworks. One area of importance is a call for improving workforce competencies in assessing and acting upon indications of functional decline such as cognitive and sensory impairments and frailty. It is also a call for better collaboration and support for family caregivers, cooperation, and interplay among the health care personnel. The project addresses the knowledge gaps outlined by applying both qualitative and quantitative approaches. As there is a pressing need to transfer the insights from the study, the study will test and assess an interprofessional simulation intervention to train the health care personnel with a goal to improve adequate measurements and enhance communication skills to improve health literacy.
