KVINNEHELSE-Kvinners helse og kjønnsperspektiver

Voldtekt og seksuelle overgrep er forbundet med en høy risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og andre psykiske lidelser. PTSD er en psykisk lidelse som kjennetegnes av ufrivillige, påtrengende minner om voldtekten, av at man unngår ting som minner en om voldtekten, av negative tanker om seg selv og verden, samt av såkalt kroppslig hyperaktivering (uro). Den som har symptomer på PTSD vil som oftest ha en betydelig nedsatt daglig funksjon. Vi har i dag god forskningsbasert kunnskap som viser at såkalt traume-fokusert kognitiv atferdsterapi er effektiv behandling for kronisk PTSD. Vi har imidlertid mindre kunnskap om hvordan vi best kan forebygge utviklingen av PTSD etter traumatiske livshendelser. Ettersom PTSD er så vanlig etter voldtekt og medfører betydelig funksjonsnedsettelse, er det viktig å forsøke å forebygge og hindre utviklingen av denne og andre psykiske problemer etter voldtekt. I dette forskningsprosjektet vil vi derfor gjennomføre en randomisert kontrollert klinisk studie for å undersøke om et kortvarig psykologisk behandlingsprogram kan forebygge utviklingen av PTSD og andre helseplager blant voldtektsofre. Pasienter som oppsøker overgrepsmottak kort tid etter en voldtekt vil tilbys muligheten til å delta i studien. Voldtektsofre som samtykker til å delta, vil fordeles tilfeldig til en av to behandlingsalternativer: Tre til fem behandlinger med "forlenget eksponeringsterapi" eller vanlig psykososial oppfølgning som man ellers ville fått ved voldtektsmottaket eller annet sted. Alvorlighetsgraden av posttraumatiske symptomer, andre psykiske helseplager og vanlige kroppslige helseplager etter voldtekt vil måles både før og etter behandling for å undersøke om den kortvarige, spesifikke psykologiske intervensjonen gir bedre effekt enn den vanlige oppfølgningen. I tillegg vil vi forsøke å identifisere faktorer som kan forklare hvorfor noen pasienter får god nytte av tidlig intervensjon, mens andre ikke får det (såkalte moderatorer).

Rape is a common cause of post-traumatic stress disorder (PTSD) among women, as around 30-50% will develop PTSD in the aftermath of rape, leading to severe mental and physical suffering, decreased social and occupational function, increased use of health care and hence substantial human and economic consequences for both women and the society at large. There is a lack of evidence-based knowledge how to prevent the development of PTSD after rape. Women may suffer from PTSD for years before receiving therapy. Prolonged Exposure Therapy (PE) is well documented as a therapy. However, preventing the development of PTSD have the potential to spare women of the suffering, prevent both mental and somatic health problems, and also reduce health care costs. Currently a brief protocol based on PE, has been developed, modified prolonged exposure (mPE), consisting of three to five once or twice weekly 60 minutes sessions, and studies indicate that if implemented early after rape, mPE may prevent the development of PTSD. Specialized services for victims, Sexual Assault Care (SAC) centers have been established in Norway, offering forensic documentation, medical treatment and psychosocial follow-up. The follow-up service varies widely and no evidence-based preventive measures have been implemented. We propose to conduct a multi-site (SAC centers in Trondheim, Oslo, and Sandefjord) randomized control trial (RCT) in which patients are recruited early after rape, and randomized to intervention (mPE) or treatment as usual (TAU). Primary outcome is PTSD symptom severity. In order to identify a statistically significant difference, we need 50 women in each group to complete the study. Predictors and moderators of the intervention, like stress response (measured by level of cortisol) and sleep patterns (measured with actigraphy), will be explored. The planned intervention is a brief and simple program, with large potential to be implemented as routines if proven effective, and thus inform clinical guidelines.