Kvinner har generelt fått bedre helse de siste 50 årene. Samtidig har det skjedd store endringer i fertilitetsmønstre: Kvinner får færre barn, de blir eldre før de får sitt første barn, og flere trenger hjelp for å bli gravide. Redusert fruktbarhet, komplikasjoner i svangerskapet og barnløshet er knyttet til økt risiko for ulike sykdommer og for tidlig død. Samspillet mellom fertilitet og helse er det fortsatt lite kunnskap om, og både biologiske og sosiale faktorer spiller inn. Det å ha fått barn, ha ammet, eller aldri vært gravid, henger sammen med både livsstil, sosiale forhold og biologi. I tillegg har barn og familie betydning for støtte man får senere i livet – noe som igjen har sammenheng med helse. For å forstå kvinners helse gjennom livsløpet, er det derfor viktig å forstå både årsaker og konsekvenser av redusert fruktbarhet.
I dette prosjektet har vi undersøkt flere underliggende faktorer knyttet til fertilitet hos kvinner og sett at mange av dem henger sammen. For eksempel har vi vist at kvinner som opplever gjentatte spontanaborter bruker lengre tid på å bli gravide, og at endometriose øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet. Vi har også funnet at livsstilsfaktorer som søvn, røyking og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer henger sammen med ulike mål på fertilitet. I tillegg har vi vist at alder ved pubertet har betydning for senere fruktbarhet. Siden prosjektet omfatter to generasjoner, har vi vist at ulike faktorer knyttet til fertilitet går i arv. Vi har for eksempel vist at foreldres egen fødselsvekt kan påvirke risikoen for å få store barn i neste generasjon, og at barn som er unnfanget ved assistert befruktning ikke har høyere risiko for negative svangerskapsutfall når de selv blir voksne og skal bli foreldre, enn de som er unnfanget på naturlig vis. Videre har vi sett at barn av foreldre med redusert fertilitet har noe høyere BMI og andre risikomarkører for metabolske sykdommer i ung voksen alder. Selv om datagrunnlaget foreløpig er begrenset, vil videre forskning gi mer innsikt i dette.
Prosjektet har også studert pubertet og helse hos unge kvinner som er døtre av mødrene i MoBa. Nye data fra disse unge kvinnene har bidratt med ny kunnskap om fertilitet hos unge kvinner. Siden disse kvinnene har vært fulgt siden fosterlivet, har vi en unik mulighet til å studere hvordan miljøfaktorer i fosterliv og barndom kan påvirke fertiliteten senere i livet. Gjennom prosjektet har vi også fulgt mødrene i opptil 20 år etter fødsel. Vi har vist at kvinner som har brukt assistert befruktning ikke har økt risiko for slag eller andre alvorlige hjerte- og karsykdommer. Vi har også undersøkt hvordan tiden mellom svangerskap påvirker både kvinners helse og svangerskapsutfall.
Et annet sentralt tema i prosjektet har vært å undersøke hvordan ulike mål knyttet til fertilitet henger sammen med genetiske og epigenetiske faktorer. Vi har funnet nye gener med betydning for fertilitet, og vist at gener fra både mødre og fedre spiller inn i redusert fertilitet. Vi ha også funnet at biologisk aldring – målt blant annet gjennom telomerlengde og epigenetiske markører – har betydning for fertiliteten. I tillegg har vi sett på mannens rolle i ulike fertilitetsmål, for å finne ut mer om hva som kan tilskrives mannens bidrag til redusert fruktbarhet og dermed bedre forklare hvilken rolle kvinnens fertilitet har. Både genetiske og miljømessige faktorer vil undersøkes videre. Ved å bruke data fra to generasjoner har prosjektet bidratt til kunnskap om sammenhenger mellom fruktbarhet og helse gjennom hele kvinnens livsløp. Fordi fertilitet, graviditet og antall barn har stor betydning for kvinners helse, er det viktig å forstå disse sammenhengene bedre.
Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om hva som påvirker fertilitet hos kvinner og hvordan fertilitet henger sammen med helse gjennom livet. Resultatene har gitt økt innsikt i underliggende mekanismer for hvordan fertilitet og helse henger sammen i ulike stadier av kvinners liv. Videre har resultatene vist hvordan biologisk aldring, målt med epigenetiske markører, er knyttet til både fertilitet og svangerskapsutfall. Ved å kombinere data fra MoBa-deltakerne (både døtre og mødre) med data fra helseregistre og blodprøveanalyser, og integrere biomarkører som DNA-metylering, har prosjektet bidratt til kunnskap som kan gi bedre identifisering av risikogrupper og danne grunnlag for utvikling av presisjonsverktøy for fertilitetsrådgivning.
Prosjektet har også styrket datagrunnlaget for fremtidig forskning på kvinners helse, og vist hvordan store kohorter som MoBa kan brukes til å utforske nye problemstillinger innen reproduktiv helse. De nylig innsamlede dataene fra unge kvinner i starten av reproduktiv alder er unike globalt. Basert på analyser i prosjektet har vi allerede økt kunnskapen om endometriose, pubertet, menopause og sene plager etter svangerskap, og vi forventer bidrag til ny kunnskap innen disse områdene.
Effekter på ulike målgrupper:
-Akademia: Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om fertilitet og helse hos kvinner, og betydning av biologisk aldring på fertilitet. Prosjektet har lagt grunnlag for tverrfaglig og internasjonalt samarbeid. Resultater og analyser basert på nye data og inngående datainnsamling om kvinners reproduktive helse og overgangsalder, vil inngå i kommende fagfellevurderte publikasjoner.
-Myndigheter: Ved å gi innsikt i hvilken rolle fertilitet, svangerskap og senvirkninger har for kvinners helse gjennom livsløpet, gir prosjektet kunnskap som kan informere helsemyndigheter og bidra til utvikling av politikk og tiltak for å støtte kvinners reproduktive helse.
- Helsepersonell og tjenester: Resultatene kan forbedre fertilitetsrådgivning, kartlegging av helseplager i forbindelse med menopause og senplager etter fødsel, og risikovurdering i klinisk praksis. En bedre identifisering av risikofaktorer og bruk av biomarkører for reproduktiv helse gir mulighet for utvikling av mer persontilpasset oppfølging.
-Allmennheten: Prosjektet har økt bevisstheten om fertilitet, pubertet, svangerskap og kvinnehelse gjennom formidling og medieoppslag, og bidratt til en mer informert offentlig samtale.
-MoBa-deltakere: Gjennom nyhetsbrev har prosjektet styrket dialogen mellom forskere og deltakere, og synliggjort verdien av langvarig deltakelse i befolkningsstudier.
På sikt legger prosjektet grunnlag for videre forskning på kvinners reproduktive helse, og kan bidra til utvikling av mer målrettede helsetjenester og politikk. Dette kan føre til økte ressurser til kvinnehelse, mer individtilpasset forebygging og styrket helse gjennom livsløpet.
During the past 50 years, the general health of women have increased. However, in the same time period, an increasing number of women seek treatment for infertility. Infertility, and childlessness, is associated with increased risk of early death and chronic disease. The mechanisms behind these associations are poorly understood. Both social and biological pathways are suggested. Underlying causes of subfertility may contribute to later disease risk. Not having been pregnant, breastfeeding or having children may directly affect the physiology, but also the lifestyle and social support of women, and thereby increase the risk of adverse health. Understanding the causes and consequences of infertility is important for understanding women’s health and well-being.
Although some causes of female infertility are well known, others are not. In this project we will examine 800 young women ages 18-24 and describe their reproductive potential through clinical examinations. These women have been followed from fetal life through childhood in the Norwegian Mother, Father and Child study (MoBa). We will invstigate how fetal and childhood factors relate to reproductive status. Genetic, epigenetic and environmental factors risk factors will be studied as potential links between reproduction and chronic disesases.
The mothers in MoBa will be up to age 70 during the study period. We will study how their fertility history and several measures of reduced fertility relate to chronic diseases in adulthood and older age. We will link MoBa to Norwegian health registries to identify chronic diseases during their adult life.
The results from this study will increase knowledge on the importance of reproductive potential and ferility in women's health. Early detection of women with reduced reproductive potential may guide policy and advice to women. Given the established association between infertility and adverse health and well-being, the potential public-health benefits are significant.
