FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Generelt Drøvtyggere har vesentlig betydning for matsikkerheten i Norge. Klima, topografi og jordsmonn gjør at rundt 2/3 av norske jordbruksarealer er best egnet for grasproduksjon. I tillegg er Norge i særstilling med store beiteressurser i utmark. Et samlet jordbruk har inngått en klimaavtale med regjeringen om reduserte utslipp innen 2030, og har en klimaplan med konkrete tiltak for å redusere utslipp. Klimatiltak med fokus på reduserte utslipp per enhet vare produsert vil gi reduserte utslipp uten å redusere matproduksjonen. SUSCOW ledes av NMBU i samarbeid med NIBIO, NTNU, SLU og Queen’s Univ. of Belfast, samt flere industripartnere i husdyrsektoren. Prosjektet startet opp i april 2021 og avsluttes 31.12.2025. Resultatene fra prosjektet vil bli tilgjengelige for sektoren i deres klimaarbeid. Forskningen i SUSCOW omfatter to fokusområder for å redusere utslipp: betydningen av husdyras helse (WP1 og WP2), samt effekter av beiting på karbonbinding i varige beiter og utmark (WP3-WP5). Kunnskap om dette er lite kjent. WP1 og WP2 Arbeidet med helseegenskaper i WP1 og WP2 omfatter både melkekyr og ammekyr, basert på data fra hhv. Kukontrollen (data fra 2010-2020) og tilsvarende fra Storfekjøttkontrollen. Basert på helseregistreringer herfra ble det i samråd med partnerne prioritert to viktige helseparametere; jurhelse (klinisk mastitt og celletall) hos melkeku samt kalvetap hos ammeku, og hvordan dette påvirker årlig produksjon hos kyrne. Dette vil igjen påvirke klimagassutslipp per enhet produsert melk eller storfekjøtt. Basert på pågående analyser skal det utvikles algoritmer som beskriver sammenheng mellom helseegenskaper og produksjon av melk/kjøtt på besetningsnivå. Disse skal brukes videre i LCA- og gårdsmodeller for å beregne klima- og andre miljøeffekter av god/dårlig dyrehelse. Foreløpige resultater fra analysene av forekomst av klinisk mastitt og effekter på daglig melkeproduksjon for kyr som kalver første gang viser et tydelig produksjonstap varierende fra ca. 110 til 320 kg melk for hele 1. laktasjon. Tilsvarende analyser gjennomføres også for eldre kyr i alle landets regioner. WP3-WP5 Lagring av karbon i permanente beitemarker og utmarksbeite er kartlagt på tvers av ulike klimatiske regioner i Norge (WP3 og WP4). Arbeidet har omfattet innsamling av jordprøver og plantemateriale i beitemark for både ammeku og sau. Per d.d. er alt feltarbeid gjennomført, og de fleste prøvene er ferdig analysert. I WP3.1 ble jordprøvene tatt fra 12 utmarkslokaliteter for beiting med ammeku. På hvert sted/arealtype ble fem plott tilfeldig valgt for jordprøvetaking i tre jorddybder (0-30 cm). I WP3.2 er det utført case studier i beitemark for både sau og ammeku. Et av disse ble gjennomført samarbeid med prosjektet CarniForeGraze (Høgskolen i Innlandet), der man benyttet utmarksbeiter i Rena. Her ble prøvetaking foretatt på både planter, jord og porevann. Utvalgte jordprøver er også analysert for 14C karbon for aldersbestemmelse av jordkarbonet, utført ved Queen’s Univ. of Belfast. Feltarbeid i arbeidspakke WP4 har fokusert på biologisk mangfold, fôrkvalitet og C-lagring som påvirket av langvarig sauebeiting i alpine beiter. Her er all prøvetaking fullført og ferdig analysert. Tilpasning av ICBM jordkarbonmodellen slik at den blir bedre tilpasset utmarksbeiter har fokus i WP5. Foreløpig testing av ICBM modellen med bruk av alle tilgjengelige analysedata av jordkarbon fra prosjektet tyder på at nåværende modell ikke er tilpasset for utmarksbeiter. Arbeidet der man benytter eksisterende data fra beiter og nye innsamlede analysedata av jordkarbon for å oppgradere ICBM/3 slik at den tilpasses utmarksbeiter er i gang, og vil bli fullført i løpet av 2025. Målet er, dersom vi lykkes, å ferdigstille en revidert karbon sub-modell som kan benyttes videre i HolosNor modellene for beitende husdyr og gjøres tilgjengelig for industripartnere i prosjektet. Grunnlaget for flere vitenskapelige artikler er påbegynt i form av analyser eller er i skrivefase for arbeidspakker WP3-WP4, og alle analyseresultater tilhørende WPene samles nå i datapakker. Framdrift i publisering av vitenskapelige artikler er i henhold til prosjektplanen. En MSc-student leverte masteroppgave i tilknytning til prosjektet i 2022. PostDoc i prosjektet ble ansatt 01.02.2023 og har vært involvert i feltarbeid og annet prosjektarbeid i WP3-WP5, inkludert vitenskapelig skriving av en artikkel som trolig ferdigstilles i 2024. En NMBU finansiert PhD student har også vært involvert i prosjektaktiviteter gjennom 2024.

SUSCOW aims to contribute to a sustainable ruminant production based on national resources in Norway by documenting the importance of animal health on environmental impacts in ruminant production systems, using whole-farm models and life cycle assessment methodology. Norway has harmonized the climate policy with the EU, which includes reduction of GHG emissions from the agricultural sector. Currently, the agricultural sector accounts for 8.7 pct of the national GHG emissions. At the same time, the ambition is to increase future domestic food production based on national resources. However, the agricultural land area is very modest, with areas for grain production limited by climate and topography. Most of the agriculture area (67 pct) is cultivated grass production, of which 24 pct is not arable infield pastures. In addition, large areas (140 000 square km) are available in the outfields (i.e. vegetation in the forests and mountains) only available by grazing livestock. In this aspect, ruminants have an important role in the Norwegian food production system. To reduce the environmental impacts of ruminant production systems, animal health and soil carbon sequestration are two important aspects that will be studied in this project. Improved animal health has been proposed as an effective mitigation option but has not received much attention in research, and the knowledge base is incomplete. Animal health data will be linked with production level of milk and beef and the corresponding environmental effects. To increase the knowledge of net emissions from ruminant production systems utilising permanent pastures and outfields, the project will investigate soil carbon stocks in permanent infield pastures and outfields at different geographical locations. Results from this will serve as basis to calibrate the ICBM model, which in turn may be implemented by the agricultural industry.