FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Klima og topografi gjør at rundt 2/3 av norske jordbruksarealer bare er egnet for grasproduksjon. I tillegg har vi store arealer med utmark, som tradisjonelt har vært benyttet av beitedyr. Drøvtyggere er fortsatt av vesentlig betydning for matsikkerhet i Norge. Jordbruket har inngått en klimaavtale med regjeringen om reduserte utslipp innen 2030, og har en klimaplan med konkrete tiltak. SUSCOW er et samarbeid mellom NMBU og andre forskningsmiljøer samt industripartnere i jordbrukssektoren. SUSCOW består av to hoveddeler; effekter av husdyras helse, og av karbonbinding i beitemark for å redusere utslipp. Kunnskap om dette er lite kjent. Sammenhenger mellom helsehendelser hos storfe og hvordan dette påvirker melk- og kjøttproduksjonen skal bestemmes og brukes videre i LCA- og gårdsmodeller for å tallfeste hvordan variabel husdyrhelse påvirker miljøet. Arbeid med vurdering av systemgrenser for disse, samt uttak av helsedata fra husdyrkontrollene er i gang. Økosystemlagring av karbon i permanente beitemarker og utmarksbeite skal studeres på tvers av ulike klimatiske regioner i Norge (WP3). Feltarbeid ble utført sommer 2021. Jordprøver ble tatt fra 12 utmarkslokaliteter brukt i produksjonssystemer for ammeku med varierende produktivitet. På utvalgte lokaliteter ble prøver også fra tatt utmark som ikke beites og kulturbeite innenfor samme plantesamfunn og naturtype. På hvert sted/arealtype ble fem plott tilfeldig valgt for jordprøvetaking. Jordprøver ble tatt fra 0-10, 10-20 og 20-30 cm jorddyp, og klargjøres nå for analyser. En MSc-student er tilknyttet dette arbeidet. Alle aktiviteter i WP3 ligger foran framdriftsplanen. Feltarbeid i arbeidspakke WP4 (undersøke sammenhenger mellom biologisk mangfold, fôrkvalitet og C-lagring som påvirket av langvarig sauebeiting i alpine beiter) flyttes til 2022. Arbeid med rekruttering av en post doc til prosjektet har startet. Resultatene fra prosjektet vil bli tilgjengelige for jordbrukssektoren i deres klimaarbeid.