Antimikrober, slik som antibiotika, har revolusjonert moderne medisin. I dag brukes antimikrober til å behandle et bredt spekter av infeksjoner og reduserer risikoen ved mange medisinske prosedyrer. Likevel truer antimikrobiell resistens (AMR) vår evne til å behandle farlige infeksjoner. Det er mange muligheter for at resistente bakterier og gener kan etablere seg og spre seg, blant annet gjennom husdyrhold. I løpet av de siste 30 årene har vi sett hvordan antimikrobiell resistens (AMR) stadig utvikler seg, med fremveksten av nye resistente bakterier som skaper bekymring. Samtidig påvirkes situasjonen av klimaendringer og endrede driftsformer i husdyrproduksjonen. Hvordan kan Norge møte fremtidige utfordringer og nye AMR-trusler for å opprettholde sin nåværende posisjon med lav antibiotikabruk og lav forekomst av antimikrobiell resistens?
LIMBO-prosjektet har som mål å vurdere hvordan utviklingen de neste 30 årene kan påvirke norsk husdyrnæring og de AMR-truslene næringen vil stå overfor. Prosjektet skal også bistå norske myndigheter og interessenter i å utforme styringsstrategier for AMR og dyrehelse, slik at man er forberedt på ulike scenarier i fremtiden. For å nå disse målene har vi siden 2021 gjennomført en rekke forskningsaktiviteter.
I en intervjustudie med 21 personer fra norsk mat-, landbruks-, dyre- og folkehelse, ble det avdekket flere synspunkter på hvorfor Norge har oppnådd lav antibiotikabruk og lav forekomst av AMR. Dette inkluderte at Norge var «heldig» på grunn av sin geografiske posisjon og klima, god koordinering mellom industrien og myndighetene i sykdomsbekjempelse, felles innsats for å bedre helse og redusere antibiotikabruk, samt restriksjoner på import av levende dyr. Når det gjelder fremtidige risikoer, var klimaendringer den mest fremtredende bekymringen, og fremhevet sammenhengen mellom helse- og miljøendringer. Det ble også pekt på at avtagende tillit mellom nøkkelaktører kan påvirke evnen til å gjennomføre fremtidige tiltak.
Mellom 2022 og 2024, ble tre workshops for scenarioplanlegging og strategiutvikling gjennomført, med deltakelse fra de samme 12 aktørene fra norsk husdyr- og dyrehelsesektor. Fire fremtidsscenarier ble utviklet som beslutningsverktøy, som tok for seg flere drivkrefter for endring. Disse inkluderte: synkende antall bønder og veterinærer, ustabile globale forhold, lav prioritering av landbruk og dyrehelse i politikken, svekket tillit til institusjoner og økt bruk av teknologi. Ved hjelp av disse scenariene identifiserte deltakerne flere mulige strategier: styrking av lokale bondenettverk for bedre koordinering, nye kommunikasjonsstrategier for å nå ulike bønder, blant annet gjennom sosiale medier, samling og forbedring av rådgivningstjenester som svar på færre bønder og veterinærer, samt utvikling av en nasjonal strategi for dyrehelse. Denne strategien skal håndtere utfordringer på tvers av scenariene, som tap av bonde- og veterinærkompetanse, økt risiko ved import av uvanlige dyreraser, og utvikling av kapasitet til å overvåke risikoen fra nye og fremvoksende sykdommer.
En undersøkelse blant norske melke- og svinebønder undersøkte bøndenes oppfattede kapasitet til å forbedre husdyrhelsen og redusere antibiotikabruken ytterligere, hvilke forebyggende tiltak de allerede gjennomfører, samt atferdsfaktorene som påvirker disse oppfatningene og handlingene. Resultatene viser at 48,5 % av melkebøndene og 60,5 % av svinebøndene mente at det var mulig å redusere antibiotikabruken med ytterligere 10 % på deres gårder. Analyse av atferdsfaktorer viser at tiltak for å stimulere norske melke- og svinebønder til ytterligere forbedring av dyrehelsen bør fokusere på: a) melkeproduksjon – redusere risiko og usikkerhet knyttet til nye forebyggende helsetiltak for å endre holdninger til slik atferd, og b) svineproduksjon – tiltak som fremmer læring mellom aktører i næringen, da dette viste seg å ha en positiv effekt på målsettingen om bedre dyrehelse og redusert antibiotikabruk.
En undersøkelse blant norske husdyrveterinærer vurderte den oppfattede kapasiteten hos bøndene i deres områder til å forbedre dyrehelsen og ytterligere redusere antibiotikabruken. Resultatene viser at 80 % av veterinærene mente det fortsatt var mulig å redusere antibiotikabruken ytterligere i norsk landbruk. Funnene viser at til tross for den svært lave antibiotikabruken, norske aktører tror det er muligheter for å fortsette å forbedr edyrehelsen ytterligere.
The last 30 years have shown how quickly the picture of AMR in Norwegian agriculture can change. Antibiotic use fell 44% since 1995 but this has not been enough to prevent the establishment of AMR bacteria in livestock herds through other pathways. Clinically significant AMR bacteria were detected in swine and poultry in 2013 resulting in costly eradication measures to manage this threat. What might the next 30 years hold?
Food-borne pathogens Salmonella and Campylobacter are becoming increasingly resistant to carbapenems, a last resort antibiotic. Climate change and environmental pollution will contribute to rising AMR and unleashing new pathogens. Whereas COVID-19 looks set to redefine the fiscal landscape in Norway, and globally, with unknown implications for agriculture markets and industry capacity to undertake new action on AMR. This illustrates how AMR presents a constant challenge, a struggle between changing biological, environmental, social, and economic systems, and the development of systems to prevent AMR. How can Norway best respond to these emergent AMR problems and others not yet anticipated? How might changing societal, economic, environmental, and political contexts impact on Norwegian agriculture and its ability to respond?
The aim of LIMBO is to assist Norwegian authorities and stakeholders by anticipating and preparing for future AMR challenges. The project focuses on identifying and evaluating future risk drivers and developing plausible future scenarios to enable stakeholders to assess diverse future outcomes. These scenarios will facilitate long-term planning and strategy development. We evaluate these strategies through socio-economic modelling and survey methods to identify critical success factors for adoption.
The outcome for society of the LIMBO project is that it will assist Norwegian authorities and stakeholders to prepare for future AMR challenges in the coming decades.