LOCUS - The contested nature of Allemannsretten: Renegotiating local customs in periphery landscapes with small-scale farming

Konflikter rundt bruken av allemannsretten er stadig på dagsorden i Norge. Kanskje aller best kjent er ulike konflikter i strandsonen, ikke minst på Østlandet og Sørlandet. Imidlertid blir retten til fri ferdsel, opphold og høsting, slik det i Norge er beskrevet i Friluftsloven av 1957, problematisert over det ganske land så vel som hos våre nordiske naboer. I Nord-Norge observerer vi bønder og reindriftsutøvere i periferilandskap som erfarer at allemannsretten blir stadig vanskeligere å leve med, etter som flere gjør bruk av utmarka til tradisjonelle og nye aktiviteter. Også innbyggere og turgåere stiller spørsmål ved folks evne og vilje til å bruke allemannsretten på ansvarlige måter, gjennom å ta hensyn til andre folk og til sårbar natur, slik Friluftsloven krever. Utmarkskonflikter handler sjelden bare om hva som er juridisk rett, men også om hva som forstås som kulturelt riktig. Dette forskningsprosjektet adresserer et slikt kulturelt nivå med mål om å forstå bedre hvordan ulike brukere bærer allemannsretten moralsk. Det gjør forskerne gjennom kvalitative og etnografisk innrettede studier av det geografisk og historisk spesifikke ved måten allemannsretten praktiseres, og noen ganger blir omstridt. Med et slikt geografisk og historisk perspektiv, vier prosjektet oppmerksomhet til hvordan flora, fauna og økologier, lokalt hverdagsliv, politikk og næringsforhold virker inn på moralske utmarksdynamikker. Folks evne og vilje til å bruke allemannsretten på ansvarlige måter sees i lys av klimakrise og tap av naturmangfold, økt mobilitet, kommersialisering og ny teknologi som er med å endre landskapsbruken. At forståelser av god landskapsbruk er i forandring, erfarer blant andre småbrukere i Reisadalen i Nord-Troms og naturguider i Lofoten, der våre hovedfeltarbeid foregår. Med sideblikk til Østmarka utenfor Oslo og til finske og islandske casestudier, spør vi hvordan det kulturelle grunnlaget for bruken av allemannsretten reforhandles og hva som står på spill for mennesker, flora og fauna i slike reforhandlinger. Underveis betrakter vi moralske utmarksdynamikker som del av landskapsansamling (jf. Tsing 2005) av mennesker og mere-enn-mennesker, hvorigjennom ulike interesser, egenskaper, kunnskaper og forståelser møtes og noen ganger omformes. Der allemannsretten er omstridt, er også naturen det. Det moralske grunnlaget for bruken av retten handler derfor også om folks kunnskap og opplevelse av eierskap til områder og ansvarsfølelse overfor natur. I prosjektet «Allemannsrettens omstridte natur» anerkjenner vi dette som et erfaringsbasert eierskap til miljø- og klimaspørsmål og understøtter det gjennom ulike aktiviteter, i lag med våre samarbeidspartnere.

The project takes Olwig’s theory of landscape as a departure, including his focus on the substantive practiced landscape as opposed to the abstract, scenic, and scientific landscape that is found in law and formal governance practices. With this focus, we study how landscape practices are knit together in a complex system of customs and relations that constitute regimes for local problem solving and decision-making. Local customs in nature practices are central to sustaining periphery communities and enhance mitigation of biodiversity loss and climate change from ‘below’. This point has yet to find its place in conservation and management and is particularly important in times where we experience increased mobility. Increased mobility puts Allemannsretten as well as local livelihoods such as small-scale farming under pressure. With a collaborative ethnographic approach, we unfold how conflicts and conflict solving can be dealt with, through processes that pay respect to local customs and modern expectations in the Reisa Valley, with a side glance to other Nordic peripheries. The project is based on a collaboration between researchers from UiT The Arctic University of Norway, inhabitants in the Reisa Valley and local government offices, including North Troms Museum and the Reisa National Park Center. The project also has an element of comparative research through collaboration with research communities in Southern Norway, Iceland and Finland.