FUGLAN VEIT - safeguarding diversity in times of climate change and biodiversity loss

FUGLAN VEIT ønsker å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som del av kystkulturen og å forbedre hekkesituasjonen for truede sjøfugler som søker beskyttelse fra menneskene i hekketiden. Sjøfuglbestandene er under alarmerende press, og prosjektdeltakerne ser behov for nye allianser i forvaltning og omsorg for truede sjøfugler i en tid med store klima og miljøendringer. Fokus er på to sirkumpolare arter, ærfugl (Somateria mollissima), og krykkje (Rissa tridactyla). Mens ærfuglen gjennom århundrer har søkt menneskelig beskyttelse I hekkeperioden (Sundsvold 2015), har krykkja ganske nylig blitt en «urban bråkebøtte» som invaderer byrommet med skitt og forstyrrende adferd (Reiertsen, 2019-2020). Gjennom å anlegge en mer-enn-menneskelig tilnærming, vil prosjektet undersøke potensialet for nye allianser i samarbeid mellom forskere, lokale kunnskapsaktører og sjøfugler (WP1), undersøke det stedsskapende potensial i menneske-fugl relasjoner (WP2) og gi nye bidrag til forvaltning (WP3). FUGLAN VEIT (2021-2025) ledes av UiT, Norges arktiske universitet, i samarbeid med Sámi Allaskuvla og NINA, samt tre lokale partnere, Vega, Vardø og Porsanger. I prosjektet er det lagt opp til to typer partneraktiviteter, 1) med fokus på lokal sjøfuglkunnskap (arkiv-workshopene) 2) med fokus på fuglenes hekkebehov (hekke-workshopene). I samarbeid med kunstneriske aktører vil partnerne bidra til formidling fra aktivitetene i prosjektet rettet mot egne utfordringer og behov. I Vardø har Kiberg bygdelag i samarbeid med kommune og FUGLAN VEIT, bygd et krykkjehotell (2022). Vega verdensarvstiftelse har gjennomført en sjøfuglkonferanse «Sound of Silence» i samarbeid med Bodø Europeisk kulturby 2024 og FUGLAN VEIT med to arrangementer; ett i Bodø (april 2024) og i Vega (juli 2024). En antologi «FUGLAN VEIT – sjøfuglene som veivisere i naturkrisa» (OA/hybrid) er under utgivelse, og er planlagt ferdigstilt til FUGLAN VEITs sluttkonferanse i 2025. I FUGLAN VEIT har vi satt et eksisterende arkiv ved Tromsø Universitetsmuseum, Sjøfuglprosjektet fra 1970 tallet (Bratrein NA188/11.1-11.11) i arbeid. Arkivet er blitt katalogisert og regionale arbeidsgrupper i Vega, Vardø og Porsanger har tilgjengeliggjort arkivmaterialet (tekst, lyd og bilder) i lokale utstillinger og fortellerverksteder hos partnerne. Lokale aktører inkl. kunstnere har vært aktører for å tilgjengeliggjøre arkivmaterialet lokalt og for nye målgrupper også barn og unge. Verkstedene har vært organisert slik at tradisjonskunnskap blir løftet fram og diskutert i fora hvor forskere, forvaltere, politikere, frivillige organisasjoner mm har deltatt. Utstillinger og verksteder fant sted i 2022 og 2023. FUGLAN VEIT samarbeider med internasjonale ressurspersoner i Storbritannia og Canada. Doktorgradsstipendiat startet sitt arbeid fra 010122, og undersøker muligheter og begrensinger for en framtidig sameksistens mellom sjøfugler og mennesker, knyttet til den pågående invasjonen av rød-listede krykkjer i Tromsø by. 3 feltarbeidsstipend til masterstudenter er tildelt (2023/ 2024), hvis prosjekter er knyttet til Porsanger (sjøsamiske praksiser), Vega og Givær (egg- og dunværsdrift).

FUGLAN VEIT addresses the need for collaborative and multidisciplinary alliances for management and care for endangered seabird species that seek protection from humans during the nesting season. The project will apply a more-than-human approach to seabird management, and will focus on two circumpolar species, the common eider (Somateria mollissima), and black legged kittiwakes (Rissa tridactyla). While the eider for centuries has sought human protection in the nesting period and constitutes a unique example of sustainable use and inter-species collaboration (Sundsvold, 2015), the kittiwake has recently become urbanized, intruding city life with its messiness and noisy behaviour (Reiertsen, 2019-2020). By juxtaposing between these two species, the project will provide new knowledge on management as well as on the placemaking potentials of inter-species relations. By this, the project will contribute to address needed green societal transitions for management of critically endangered seabirds. Through multidisciplinary and partner collaboration the project will contribute to new perspectives on conservation, placemaking and management that recognizes diversity as a necessary part in communicating knowledge, and how this diversity may be put to work for mitigating climate-related environmental and societal challenges through concrete and practical collaboration.