Digital Life Norway (DLN) har vært et nasjonalt senter for bioteknologiforskning, utdanning og innovasjon finansiert som en strategisk og tematisk satsing av Forskningsrådet. DLN 2.0 (2021-2026) ble finansiert som en videreføring av DLN 1.0 (2016-2021) med syv partnerinstitusjoner: NTNU, UiO, UiB, UiT, NMBU, SINTEF og OUS.
Senteret har lyktes i målsetningen om å fungere som en nasjonal møteplass mellom forskningsprosjekter, institusjoner og sektorer. Senteret koordinerte et nettverk av 57 bioteknologiske forskningsprosjekter i Norge innenfor helse, marin, industriell bioteknologi m.m. Kjerneaktivitetene i DLN 2.0 var å danne synergier ved å møte utfordringer innen digital bioteknologi på flere ulike måter og å stimulere til gode forskningssamarbeid som går utenom de tradisjonelle disiplinære tilnærmingene.
Gjennom små, fleksible virkemidler som seed funding, tematiske workshops og nettverkssamlinger, ble det skapt ny kompetanse og etablert nye læringsarenaer. DLN har i andre finansieringsperiode gjennomført over 100 aktiviteter med mer enn 1400 deltakere, bl.a. Norwegian Bioinformatics Days, Modelling Living Systems-kurs, en såkalt «Walkshop» i Rondane Nasjonalpark og en såkalt Policy forum-serie i samarbeid med Forskningsrådet. Nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av fag, institusjoner og sektorer ble opprettet takket være såkorn-midler som ble lyst ut jevnlig, som Cross-project grants, Transdisciplinary side quest-midler og Impact Call-midler.
Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). RRI ble integrert, iverksatt og verdsatt på tvers av DLN, med kontinuerlig kompetansebygging og rådgivning for nettverket og medlemsprosjekter. Gjennom langvarig interaksjon med fagmiljøene og nettverk, var RRI-koordinatorene sentrale i å utvikle senterets målstrategi og sikre at bioteknologi plasseres i en samfunnsmessig og etisk kontekst.
Utdanning. Gjennom tett samarbeid med DLN forskerskolen, nådde senteret ut til en stor, engasjert og mangfoldig kohort yngre forskere (ca 1000 medlemmer), særlig gjennom opplæring i RRI, innovasjon og datahåndtering. I tillegg la DLN til rette for at forskere kunne utforske nye roller, perspektiver og karriereveier, bl.a. datarøkt/data steward og innovasjonsrådgivere, ekspertroller som i dag anses som nødvendig forskningsinfrastruktur. Senteret etablerte et industry internship-program for ph.d.-kandidater som ble fremhevet som et unikt flaggskipinitiativ i norsk sammenheng; det ble gjennomført 40 internships (fra ca 200 søkere) i Norge og 3 andre land, hos ledende biotekselskaper og start-ups (bl.a. AstraZeneca, AKVA Group, Authera, Cytiva). Forsøk på å forankre internship-programmet på vertsinstitusjoner ble dessverre ikke like vellykket. En tilsvarende internship-ordning for postdoktorer testes ut i 2026 gjennom Innovation Roadmap-prosjektet.
Data. Over 500 personer har fått opplæring i datahåndtering gjennom DLN 2.0. DLN har bidratt til økt bruk av digitale metoder og en sterkere innovasjonskultur i norsk bioteknologi. Integrasjonen av NeLS og SEEK-plattformen etablerte grunnlag for FAIR-basert dataforvaltning og inspirerte BioMedData-prosjektet. DLN satte søkelyset på data management, research software engineering og annet relatert IKT-arbeid som er ofte undervurdert, men helt nødvendig for framskritt i dataintensiv livsvitenskap.
Innovasjon. DLN fylte et kritisk gap i innovasjonssystemet for forskere i tidlig fase (pre-TTO). Det tilknyttede Innovation Roadmap-prosjektet benyttet DLNs prosjektnettverk til å teste piloter for å øke innovasjonskapasitet og kunnskapsoverføring fra akademisk forskning og stimulere til kunnskapsoverføring.
Forskningspolitikk. DLN har bidratt aktivt til utvikling av norsk forskningspolitikk gjennom bl.a. høringsuttalelser, Arendalsuka-arrangementer og offentlige seminarer. DLN 2.0 videreutviklet arven etter DLN 1.0 med refleksjons- og læringsprosesser som en integrert del av senterets virksomhet. Det er imidlertid utfordrende å måle senterets innflytelse og forstå hvor godt (eller dårlig) senteret har oppnådd visjonen sin uten å forankre disse i key performance indicators eller mer konkret veiledning fra Forskningsrådet. Dessuten hadde det å drive et geografisk spredt senter med syv vertsinstitusjoner sine fordeler og ulemper og disse skal tas i betraktning når fremtidige nasjonale sentre designes.
Oppsummering. På lengre sikt forventes effektene fra 2021-2025 særlig å ligge i videreføring av DLN-utviklede praksiser for RRI, tverrfaglig samarbeid, FAIR dataforvaltning og tidligfase innovasjonsstøtte ved partnerinstitusjonene, samt i en generasjon forskere som beveger seg inn i ledende posisjoner i forskning og næringsliv. DLNs erfaring tyder på at transformasjon ikke kan baseres utelukkende på å bli et «fyrtårn». Det krever også et klart mandat og autoritet, langsiktige institusjonelle forankring og samordning av insentiver. Fremtidige initiativer bør inneholde disse elementene fra starten av for å oppnå varig effekt.
Virkninger og effekter
Digital Life Norway 2.0
Senter for Digitalt Liv Norge (DLN) har gjennom ti år styrket bioteknologi i Norge gjennom å fremme tverrfaglig samarbeid, bygge kultur for innovasjon, og bidra til ansvarlig og bærekraftig verdiskaping med et uttalt mål om å transformere norsk bioteknologiforskning. DLN 2.0 (2021-26) er en videreføring av Senter for Digitalt Liv Norge (2016-21). Den samlede effekten DLN har hatt på systemisk transformasjon vil imidlertid kreve langsiktig evaluering.
1) Videreført nasjonalt samarbeid: DLN 2.0 har videreutviklet en nasjonal, virtuell infrastruktur for bioteknologisk forskning på tvers av flere universiteter, institutter og helseforetak. DLN etablerte nasjonale møteplasser gjennom årlige konferanser, kurs og tematiske workshopserier og samarbeidet med en portefølje av 50 biotek forskningsprosjekter. Erfaringene har også avdekket sårbarheter, som f.eks. at strukturell transformasjon krever sterkere institusjonell forankring, tydelig mandat og myndighet til å påvirke porteføljer og insentiver enn det et tidsavgrenset nettverksprosjekt har hatt.
2) Styrket transdisiplinær forskning blant yngre forskere: Gjennom tett samarbeid med DLN forskerskolen, nådde senteret ut til en kohort av yngre forskere – totalt ca 1000 personer. Gjennom opplæring i trans- og interdisiplinær metode, særlig innenfor RRI, innovasjon og datahåndtering har forskerskolen bidratt til å forme en ny generasjon ledere i forskning og næringsliv, både i Norge og utlandet.
3) Arbeidslivsrelevans: Industry internship-programmet for ph.d.-kandidater ble fremhevet som et unikt flaggskipinitiativ i norsk sammenheng. I perioden 2020-2025 har DLN gjennomført 40 internships (fra ca 200 søkere) hos både ledende biotek-bedrifter og start-ups i 4 land.
4) Innovasjon og tidligfase-støtte: Senteret lyktes i å levere støtte og rådgivning til forskere som jobber nærmere grunnforskning og lave teknologimodningsnivåer (TRL), hvor TTO-støtte kan oppleves som mindre relevant eller utilgjengelig. Kommende leveranser fra Innovation Roadmap-prosjektet vil utdype dette punktet.
5) Avansert datahåndtering: DLN har bidratt til økt bruk av digitale metoder og en tydeligere innovasjonskultur i norsk bioteknologi. Integrasjonen av NeLS og SEEK-plattformen etablerte grunnlag for FAIR-basert dataforvaltning og inspirerte BioMedData-prosjektet.
6) RRI-integrering og samfunnsperspektiv: RRI-koordinatorene har vært sentrale i å utvikle senterets målstrategi og sikre at bioteknologi plasseres i en samfunnsmessig og etisk kontekst. Samtidig viser erfaringene at RRI-intensitetsnivået (typisk ca. 5% av budsjett) trolig var for lavt til å oppnå en dypere transformativ kraft i forskningsprosjektene.
7) Refleksjon og læring: DLN 2.0 videreutviklet arven etter DLN 1.0 med refleksjons- og læringsprosesser som en integrert del av senterets virksomhet.
Dokumentarkiv inkl årsrapporter fra DLN 1.0 og 2.0: https://zenodo.org/records/15827500
[KI ble brukt for oversettelser.]
Centre for Digital Life Norway (DLN) is an ambitious, large-scale initiative to foster and boost transdisciplinary biotechnology research and innovation, creating value and solving challenges of societal importance in the framework of responsible research and innovation.
DLN2.0 will continue to focus on enabling convergence of biotechnology and molecular life sciences with computer science, engineering, mathematics, physics and statistics as well as with social sciences and the humanities to understand, control and utilize highly complex biological systems.
The competence hub, the strategic and operational core of DLN, consists of an expert task force with representatives from the seven partner institutions (NTNU, UiO, UiB, OUS, SINTEF, NMBU and UiT), a scientific director and an operational management team. The hub will focus on five competence areas: data and models; communication and internationalisation; innovation and industry; responsible research and innovation, and change management; and training and career development.
The primary objective of the DLN2.0 competence hub is to enable, support and guide the research projects and researchers associated with the centre in a transformation process, by building on the already established community, creating model systems to foster and support responsible research and innovation as well as sharing of data and open science, in interaction with all players in the value chain. The hub will act as an agent of change so that the experiences from DLN as a research and innovation policy pilot inspire institutional change in the owner institutions and other research performing organisations in Norway. Involvement with key actors including universities, the institute sector and the industry is needed to secure a lasting impact of the transformation efforts made within the centre. Efforts will be put into becoming a visible actor and a beacon for transdisciplinary digital biotechnology across Norway and internationally.
