Saying Yes and No: The gender dimension of everyday choices in academia

Veien til et professorat i akademia er ikke bare preget av strukturelle barrierer for kvinner men også overstrødd med en mengde mindre hverdagsbeslutninger som tilsynelatende ikke skulle bety så mye hver for seg, men som sammenlagt kan ha stor betydning for den enkeltes forskerkarriere. Dette kan for eksempel være beslutningen om å reise på en konferanse (eller ikke), å delta i et debattpanel (eller ikke), bli prosjektleder (eller ikke), påta seg en fagfellevurdering (eller ikke), påta seg enda en veiledningsoppgave (eller ikke). Slike beslutninger har en kjønnsdimensjon som kan være vanskelig å få øye på når det skjer, men som sammenlagt ha stor betydning. Det kan være vanskelig å vite når det er klokt å svare ja eller nei. Å reise på en konferanse kan både være et kostbart sidespor, og en helt avgjørende brikke i det å bygge seg et faglig nettverk. Og i dét øyeblikket man har fattet en beslutning, som å være en veilder eller skrive et bokkapittel, kommer det nye beslutninger: Hvordan skal oppgaven gjennomføres? Hvor mye tid skal man sette av? Når blir «det beste det godes fiende»? Akademiske arbeidsmiljø og organisasjonskulturer sender ofte uklare signaler om hva som egentlig er forventet. I tillegg kommer hvordan ulike sider ved forskerens egen «identitet» (også hvordan kjønn samhandler med andre identitets-aspekter) kan påvirke hvordan forventningene tolkes, hvilke oppgaver som virker tiltrekkende, og hvor krevende oppgaven ender med å bli. Dette prosjektet utvikler en serie «workshops» som legger til rette for at akademiske institusjoner bedre skal kunne fange opp hvordan ulike grupper oppfatter organisasjonskultur og eget spillerom. Workshop-serien vil bli utviklet ved PRIO for å bidra til å identifisere om det er sider ved instituttets organisasjonskultur man bør se nærmere på og eventuelt endre. Resultatene og selve workshop-metodikken vil så bli delt med BalanseHub. Funn vil også bli formidlet gjennom publiseringen av en bok (med åpen tilgang).

The main impact of this project has been an increased awareness at the organizational level of how gender interacts with other aspects of identity (including academic discipline, age, ethnicity, citizenship, family status, etc.) and how important organization culture is. Many of the the lessons learned from the workshops carried out in the project were incorporated in the development of our Gender Equality and Diversity Action Plan, ensuring that gender and diversity work is more fully integrated into our long-term strategy. As the project draws to a close, the issue of organizational culture now dominates as an area of focus. While the project originally set out to formulate more concrete areas of organizational practice (e.g., the policy changes named above), what is now on our agenda are the grayer, more informal aspects of institutional culture. How do we manage situations that may not be directly problematic but nonetheless make us uncomfortable? How do we talk about everyday sexism and racism without creating a culture that is characterized by fear of offending (which then results in greater homosocialization)? What does it mean to have an inclusive institutional culture?

The path to professorship in academia is not only shaped by large structural barriers that women must overcome, but is also littered with many seemingly inconsequential everyday decisions that can have a strong cumulative impact on an individual career trajectory. Decisions about whether or not to travel for a conference, participate in a panel, take on a research leadership role, peer review a book or article, join a committee, take on another supervisory task, and so on all have a gender dimension that may be hard to see, but can have a strong cumulative impact on a career trajectory. It is difficult to decide what to say yes or no to: traveling to a conference might either end up being an expensive distraction, or it might be the decisive factor in cementing a strong professional relationship with a colleague from abroad. Moreover, once a decision has been made, such as to take on the supervision of another student or write a book chapter, further decisions need to be made regarding how to manage the task itself -- how much time to devote, and what constitutes "good enough". Organizational culture can sometimes send mixed signals about what is expected, and different aspects of identity (including how gender interacts with other aspects of the self) can influence how expectations are interpreted, which tasks are appealing, and how much effort is required. This project aims to develop a workshop series that enables organizations to systematically hear how different groups understand organizational culture and their own agency. The workshop will be developed at PRIO to help the organization identify aspects of the organizational culture that might need to be addressed, and subsequently offered to other organizations in BalanseHub. Findings (both with regard to the gendered nature of everyday dilemmas and organizational responses) will be disseminated both at BalanseHub events and through an open access book on Supporting Women on the Path to Professorship.