Byggeplasser i Norge genererer i dag mellom 40 og 60 kg avfall per kvadratmeter. Dette representerer et stort potensial for miljøgevinster, ressursbesparelser og reduserte kostnader. Likevel er det krevende å redusere avfallsmengdene med dagens praksis. Det finnes ingen nasjonale krav til avfallsreduksjon i byggeprosjekter – ansvaret ligger hos byggherrene selv.
Forskningsprosjektet NADA, finansiert av Norges forskningsråd, har som mål å gjøre det mulig for offentlige byggherrer å stille krav om avfallsfrie byggeplasser. For å lykkes, må det utvikles et felles rammeverk og ny metodikk for å måle og rapportere avfall på en enhetlig måte. I tillegg må hele byggeprosessen – fra anskaffelser til kontraktsoppfølging – tenkes på nytt for å redusere avfall mest mulig.
Tre kommunale byggherrer – Oslobygg, Bærum kommune og Asker kommune – har gått sammen om å utfordre markedet gjennom pilotanskaffelser. Målet er å fremme innovative løsninger som kan gjøre byggeplasser avfallsfrie. For å kunne følge opp dette, utvikles det metoder for å måle, evaluere og dokumentere avfallsmengder, klimagassutslipp og kostnader – blant annet gjennom materialstrømsanalyse, livssyklusanalyse og livssykluskostnadsanalyse.
Prosjektet startet med et digitalt kick-off i april 2021, der partnere og eksperter fra byggebransjen diskuterte muligheter og utfordringer. Innspillene fra møtet ble brukt til å definere prosjektets omfang, i dialog med forskningsprosjektet ConZerW, som arbeider med definisjonen av avfallsfri konstruksjon. Kommunene har samlet inn forslag til minstekrav og kriterier for anskaffelser, og evaluert mulige pilotprosjekter – som skolebygg og barnehager.
Gydas vei-prosjektet i Oslo ble valgt som første pilot. Det er utviklet et datainnsamlingsverktøy for avfallsdata og metode for å evaluere klimagassutslipp. I Asker kommune er det gjennomført en fullverdig pilot med bygging av to flerbrukshaller i Røyken og Nesbru. Her ble det testet ut bonus/malus-modeller i anskaffelsen, basert på resultater fra ConZerW, som vurderer ytelse ut fra avfallsmengder og faktisk materialgjenvinning.
Basert på erfaringene fra pilotene og casene i kommunene er det utarbeidet en RFI (Request for Information) som oppsummerer mulige krav og tildelingskriterier i offentlige anskaffelser for å redusere avfall og øke materialgjenvinning. Avfallssystemet som er utviklet i prosjektet er brukt til å analysere prosjektene og ligger til grunn for vitenskapelige publikasjoner. Det er et mål at dette systemet skal videreføres som en nasjonal datainfrastruktur, slik at fremtidige forskningsprosjekter lettere kan benytte seg av tilgjengelig data.
NADA-prosjektet gir offentlige byggherrer et konkret verktøy for å stille krav om avfallsfrie byggeplasser. Resultatet er lavere kostnader, mindre sløsing, mer effektiv bygging og bedre kvalitet. Norge har allerede tatt en lederrolle internasjonalt med utslippsfrie byggeplasser – nå kan vi gjøre det samme for avfallsfrie byggeplasser.
NADA-prosjektet har levert konkrete resultater som allerede har fått betydning for hvordan kommuner og byggherrer kan arbeide mer systematisk med avfallsreduksjon i byggeprosjekter. Gjennom pilotprosjekter og caser i Oslo, Asker og Bærum er det utviklet en oversikt over krav og kriterier som kan brukes i offentlige anskaffelser for å redusere avfall og øke graden av materialgjenvinning. Dette gir kommunene et verktøy for å bevege seg fra dagens avfallsnivå på 40–60 kg per kvadratmeter til under 25 kg/kvm – en betydelig forbedring både miljømessig og økonomisk.
Et sentralt resultat er utviklingen av et digitalt avfallssystem som samler inn og strukturerer avfallsdata fra byggeprosjekter. Systemet gir oversikt over avfallsmengder, sorteringsgrad, materialgjenvinning og tilhørende klimagassutslipp – både på prosjektnivå og for hele kommunens portefølje. Dette gir byggherrer et solid grunnlag for å følge opp miljømål og planlegge mer bærekraftige prosjekter. Systemet legger også til rette for videre digitalisering og kan inngå i nasjonal datainfrastruktur for fremtidig forskning og utvikling.
Prosjektet har vist at det er mulig å stille krav om avfallsfrie byggeplasser og samtidig stimulere til innovasjon i byggebransjen. Ved å bruke nye anskaffelsesmodeller, som bonus/malus basert på faktisk avfallsytelse, har kommunene fått testet ut hvordan markedet kan levere bedre løsninger. Dette har ført til mer effektiv bygging, mindre sløsing og høyere kvalitet i utførelsen.
På et overordnet nivå bidrar NADA til å redusere utslipp fra byggeplasser og støtter opp under regionale, nasjonale og internasjonale miljømål. Kravene som nå utvikles for avfallsfrie byggeplasser er unike i internasjonal sammenheng, og Norge har mulighet til å ta en ledende rolle – slik vi allerede har gjort med utslippsfrie byggeplasser.
Byggenæringen er i dag verdens største forbruker av naturressurser og står for 36 % av energibruken og 39 % klimagassutslippene i verden. I dag produserer de fleste byggeplasser ca. 40-60 kg avfall per kvm. Dette utgjør derfor i teorien et stort potensial for miljø-, ressurs- og kostnadsbesparelser, men med dagens praksis og metodikk viser det seg krevende å få redusert avfallsmengdene.
Det finnes i dag krav knyttet til avfallssortering, men ingen nasjonale krav knyttet til avfallsreduksjon i byggeprosjekter, og det er byggherrene som setter slike avfallskrav. Det trengs derfor et felles rammeverk for avfallsfrie byggeplasser med tydeligere definerte ambisjoner, en utvikling av metodikk for å måle avfallsmengder og rapportere data på en enhetlig måte. Det må også tenkes nytt rundt hvordan byggeprosjektet, inkludert relaterte anskaffelser og kontraktsoppfølging, kan gjennomføres for å oppnå høyest mulig avfallsreduksjon.
De tre kommunale byggherrene Omsorgsbygg, Bærum kommune og Asker kommune, som sammen med SINTEF er hovedpartnere i denne søknaden, ønsker å angripe denne problemstillingen fra en ny vinkel. Overordnet er tanken at byggherrene i samarbeid med SINTEF skal utarbeide et felles rammeverk for å kunne sammenligne og evaluere resultater for avfallsreduksjon på en enhetlig måte. Videre skal det etterstrebes å velge sammenlignbare byggeprosjekter hos de tre byggherrene. I selve anskaffelsen vil derimot de tre byggherrene velge ulike framgangsmåter med formål å oppnå vesentlig avfallsreduksjon. Dette vil muliggjøre en interessant resultatbasert sammenligning i etterkant med læring for fremtidige prosjekter.
