Tilbake til søkeresultatene

TRANSPORT-Transport 2025

Fritidsbåtplattformen - en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker

Alternativ tittel: The Recreational Craft Platform - a digitally supported platform for cross-sectorial collaboration against accidents

Tildelt: kr 7,0 mill.

Innovasjonsprosjektet Fritidsbåtplattformen har gitt Norges første tverrsektorielle digitale kunnskapsbase om ulykker med fritidsfartøy, for offentlige og private aktørers arbeid med å redusere antall ulykker og konsekvensene av slike ulykker. Innovasjonsprosjektet er et viktig bidrag i å nå nullvisjonen for alle som ferdes til havs. I 2023 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Selv om Sjøfartsdirektoratet registrerte en nedgang i antall ulykker er det fortsatt for mange som omkommer ved bruk av motorbåt, seilbåt, vannscooter, kano, kajakk og andre fritidsfartøy. I Norge er sikkerhetsfremmende oppgaver fordelt på en rekke ulike offentlige og private aktører. Alle aktørene samler inn informasjon tilknyttet ulykker og bruk av fritidsbåter hver for seg, men deling av denne informasjonen er begrenset og har derfor blitt lite nyttiggjort. Det er mange aktører som deltar i det forebyggende arbeidet, når nødsituasjoner oppstår og som bidrar til å lære fra ulykker. Dette er: 1) Informere, formidle kunnskap, stille krav og gi retningslinjer til brukere av fritidsfartøy, slik som båtforbund, båtforeninger, båt- og utstyrsleverandører, Redningsselskapet, forsikringsselskaper, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. 2) Utforme regelverk, slik som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. 3) Designe og bygge havneanlegg, båt, utstyr og legge til rette for trygge farleder, slik som båtforeninger, båt- og utstyrsleverandører og Kystverket. 4) Føre tilsyn med båter, båtutleiere og utstyr, slik som Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 5) Søk- og redningsaksjoner, slik som Hovedredningssentralene, Redningsselskapet, Politiet og brann- og redningstjenestene. 6) Fremskaffe opplysninger og analysere ulykker og adferd på sjøen, slik som Sjøfartsdirektoratet og Statens havarikommisjon. Fritidsbåtplattformen samler og sammenstiller data fra flere kilder (både eksisterende og nye), og bearbeider disse slik at de kan brukes til beslutningsstøtte hos de ulike aktørene for bruk i sitt strategiske og operative arbeid. Fritidsbåtplattformen gjør aktørene i stand til å samhandle bedre ved å oppnå et bedre og felles kunnskapsgrunnlag som kan gi økt sikkerheten for fritidsbåtbrukerne. Dette kan være gjennom forbedring av sjømerking og havneinfrastruktur, nye og forbedrete samhandlingsprosesser rundt risikovurdering, mer målrettet risikobasert tilsyn, og en mer hensiktsmessig beredskap mot fritidsfartøyulykker. Sjøfartsdirektoratet og samarbeidspartnere, slik som Hovedredningssentralen, Redningsselskapet og Politiet, vil få mer data, inkludert systematisert data, som kan brukes ved ressursstyring, planlegging og forebyggende tiltak og læring fra sjøulykker. Prosjektet oppnådde flere forsknings- og utviklingsmål: (1) Det er etablert kunnskap om hvilke behov, muligheter og begrensninger ulike aktører har for tilgang til relevant data for styring, planlegging og kunnskapsutvikling innenfor risiko for fritidsfartøy. (2) Det er undersøkt hvilke organisatoriske forutsetninger som må ligge til grunn for å fremme tversektoriell interaksjon knyttet til ulike ansvarsområder, distribuerte aktiviteter, og mål. (3) Det er utviklet en digital plattform som sammenstiller data om fritidsfartøy, og det er utviklet løsninger for å generere ny informasjon basert på maskinlæring og stordata. (4) Det er undersøkt hvordan digital sikkerhet og personvern kan ivaretas i IT-systemer som medfører utveksling av data på tvers av sektorer, med varierende grad av tilgang mellom aktørene. (5) Det er i tillegg designet indikatorbasert risikomodeller for fritidsbåter i norske farvann, på grunnlag av undersøkelser av hvilke faktorer som medvirker til alvorlige fritidsbåthendelser, og hvordan disse kan måles. (6) Det er også utviklet arbeidsprosesser for bruk av plattformen gjennom felles risikovurderinger og tiltaksutvikling. Prosjektet er et foregangsprosjekt for digitalisering på tvers av offentlige og private aktører, og det er et stort potensial for videreutvikling ved integrasjon av flere datakilder, økning av kvalitet på innsamlet data og utvidelse av funksjoner i plattformen. Det er også muligheter for at fremgangsmåte og systemer som innovasjonsprosjektet har anvendt kan utvides til næringsfartøy, eller andre ulykkestyper. Partnere i prosjektet var Sjøfartsdirektoratet (prosjekteier), Kystverket, Politidirektoratet, Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet, Hovedredningssentralen, NTNU og SINTEF (prosjektleder). I tillegg har dialogpartnere i prosjektet vært Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet, Statens Havarikommisjon, Finans Norge, Kystvakten, Norges Seilforbund og Norges Padleforbund. Prosjektpartnerne ønsker å fortsette samarbeidet for å videreutvikle plattformen og tilhørende samarbeidsprosesser. Det er opprettet en avtale om drift av plattformen etter prosjektslutt.

Innovasjonsprosjektet har gitt Norges første tverrsektorielle digitale kunnskapsbase om ulykker med fritidsfartøy, for offentlige og private aktørers arbeid med å redusere antall ulykker og konsekvensene av slike ulykker. Fritidsbåtplattformen er rettet mot å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne sette inn riktige tiltak for å redusere både antall omkomne og hardt skadde gjennom økt sjøsikkerhet. Fritidsbåtplattformen samler og sammenstiller data fra flere kilder (både eksisterende og nye), og bearbeider disse til styringsinformasjon som de ulike aktørene har bruk for i sitt strategiske og operative arbeid. Fritidsbåtplattformen gjør aktørene i stand til å samhandle bedre og mer effektivt om å øke sikkerheten blant fritidsfartøy, gjennom blant annet forbedring av sjøens infrastruktur, nye og forbedrete samhandlingsprosesser, spisset risikobasert tilsyn, og en mer hensiktsmessig beredskap mot fritidsfartøyulykker. Sjøfartsdirektoratet og samarbeidspartnere vil få mer data, inkludert mer systematisert data, som kan brukes ved ressursstyring, planlegging og forebyggende tiltak og læring fra sjøulykker. Partnerne beskriver at de har fått en mer helhetlig forståelse av risikobildet og en bedre forståelse for hverandres innsikt og forebyggende arbeid mot sjøulykker med fritidsfartøy gjennom det tversektorielle samarbeidet mot et felles mål. Innovasjonen har også bidratt til å flytte forskningsfronten på fire områder: risikoforhold fritidsfartøy, digital sikkerhet, avansert databearbeiding (maskinlæring) med stordata og heterogene datakilder, og tverrsektorielt offentlig samarbeid. Prosjektet er i tillegg et foregangsprosjekt for digitalisering på tvers av offentlige og private aktører, og det er et enormt potensial for videreutvikling ved integrasjon av flere datakilder, økning av kvalitet på innsamlet data og utvidelse av funksjoner i plattformen. Det er også muligheter for at fremgangsmåte og systemer som innovasjonsprosjektet har anvendt kan utvides til næringsfartøy, eller andre ulykkestyper. Plattformen vil også legge til rette for økt internasjonale forskningssamarbeid gjennom å være første i sitt slag, og de internasjonale referansepersonene i prosjektet har vært interessert i resultatene. Resultatene bidrar til flere av FNs bærekraftsmål, blant annet at “bærekraftig turistnæring” skapes (nr. 8) og at havforurensing og marin forsøpling kunne reduseres (nr. 14).

Selv om det har vært en nedadgående trend i antall dødsulykker de siste årene er antall forulykkede i forbindelse med fritidsbåter fortsatt høyt. I perioden 2009 - 2018 er det registrert 351 omkomne (SHT 2019). Ansvaret for å redusere risikoen knyttet bruk av fritidsbåter er fordelt på en rekke ulike offentlige og private aktører. De ulike aktørene samler inn data hver for seg - i ulike format - knyttet til aktivitet og ulykker på sjøen, med utgangspunkt i sine respektive ansvarsområder. Disse datakildene deles i liten grad per i dag. Samtidig er det også behov for nye typer data og bearbeidet informasjon. Hovedmålet med innovasjonsprosjektet er å lage en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid for arbeidet med å redusere antall ulykker og konsekvensene av ulykker med fritidsbåter. Fritidsbåtplattformen vil bestå av følgende fire delinnovasjoner: 1: En prototyp av en tverrsektoriell digital plattform basert blant annet stordata og maskinlæring for effektiv registrering, kopling og bearbeidelse av data knyttet til risiko for fritidsbåtsulykker 2: Risikomodeller basert på bruk av proaktive (”leading") indikatorer, inkludert stordata. 3: Nye tverrsektorielle arbeidsprosesser 4: Modell for risikobasert operasjonell og strategisk planlegging Det er behov for forskningsbasert kunnskap for å kunne oppnå innovasjonen. FoU-utfordringene i prosjektet knyttes til stordata, maskinlæring, risikomodellering, indikatorteori, tverrsektorielt samarbeid, digitale løsninger for samhandling og informasjonsdeling mellom distribuerte aktører (digital sikkerhet) og organisatoriske grensesnitt. Vi vil benytte et sosioteknisk perspektiv basert på avhengigheter mellom de ulike delinnovasjonene. Metodisk vil prosjektet være basert på "participatory design"/brukersentrert design-prinsipper. Nytteverdien av innovasjonen vil særlig være økt effektivitet og samhandling mot å få ned antall forulykkede på fritidsbåter i Norge.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

TRANSPORT-Transport 2025