Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Forebygging av mentale vansker blant søsken til barn med kronisk sykdom i kommuner og spesialisthelsetjenesten med innovasjonen "SIBS"

Alternativ tittel: Preventing mental health problems for siblings of children with chronic disorders in municipalities and specialist mental health services

Tildelt: kr 7,0 mill.

Målet med prosjektet er å gi bedre mental helse, livskvalitet og familiekommunikasjon for søsken til barn med kronisk sykdom. Bakgrunnen er at søskenforhold er livets lengste relasjoner. Disse relasjonene kan bli vanskeligere i familier hvor barn har kronisk sykdom. Søsken til barn med kronisk sykdom har økt risiko for mental uhelse, inkludert depresjon, angst, atferdsvansker og lavt selvbilde. Helsepersonell er lovpålagt å støtte søsken til barn med alvorlig sykdom. Likevel finnes ingen tiltak for søsken med dokumentert effekt. Dette vil vi gjøre noe med. I samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, universiteter i Norge og utlandet, samt flere brukerforeninger, har vi utarbeidet et tiltak for søsken og foreldre til barn med kronisk sykdom. Tiltaket kalles "SIBS" fra engelsk "siblings" og er et gruppetiltak med samtidige grupper for søsken og foreldre, inkludert dialoger mellom foreldre og barn. SIBS varer 2 halve dager og gis i kommune- eller spesialisthelstetjenesten. SIBS er prøvd ut i en åpen studie med 99 familier og viste vesentlig bedring for søsken. Nå skal vi prøve ut intervensjonen i en randomisert kontrollert studie for å dokumentere effekten mot venteliste. Prosjektet ledes fra Lillestrøm og foregår i 3 kommuner og 5 sykehus. Vi skal inkludere 288 søsken (alder 8-16 år) og foreldre til barn med kronisk sykdom. Halvparten av deltakerne trekkes tilfeldig til 3 måneders venteliste før de får intervensjon. I tillegg skal vi undersøke om effektene vedvarer etter 12 måneder, hvordan gener og barnet med sykdom sin fungering påvirker effekten for å finne ut hvordan SIBS virker for hvem, og identifisere hva gruppeledere kan gjøre for å gi mest mulig effektivt tilbud til søsken. Prosjektet er i gang og per desember 2021 har vi gjennomført nærmere 50 grupper med omtrent 180 deltakere. I perioden har vi publisert 7 vitenskapelige artikler og holdt ulike faglige innlegg. To av artiklene er oversiktsartikler over eksisterende studier. En av disse viste at søskens sosiale egenskaper kan henge sammen med hvilken type diagnose broren eller søsteren har. . Den andre viste at søsken til barn med adhd har noe økt sjans for å ha psykiske vansker selv. To av artiklene har vært metodeartikler hvor vi har undersøkt måleegenskapene til spørreskjema om kommunikasjon og tilpasning blant søsken til barn med funksjonsnedsettelse. Funne viste at disse spørreskjemane fungererer godt for denne gruppa. Dette er viktig fordi vi bruker disse spørreskjemaene i den pågående effektstudien. De øvrige tre artiklene beskriver ulike tema blant søsken og foreldre som deltar i studien vår. En studie viste at søsken til barn med funksjonsnedsettelse har gode sosiale egenskaper. En annen artikkel viser at søskens tilpasning til hvordan de lever med bror eller søsters diagnose henger sammen med deres psykiske helse. Den siste artikkelen viste at skolebarn og voksent helsepersonell vurderer til dels ulikt hva som er støttende atferd I samtalegrupper, basert på å ha sett små videovignetter fra våre søskengrupper (spilt inn med skuespillere). Denne siste studien er viktig fordi den gir oss informasjon om hva et gruppetilbud må inneholde for at barn skal oppleve tilbudet som støttende.

Formålet er å bedre mental helse blant søsken til barn med kronisk sykdom. Søskenforhold er livets lengste relasjoner. Disse relasjonene utfordres i familier hvor barn har kronisk sykdom, det vil si langvarige tilstander som det vanligvis ikke finnes behandling for, slik som genetiske syndromer. Søsken til barn med kronisk sykdom har økt risiko for mental uhelse, inkludert depresjon, angst, atferdsvansker og lavt selvbilde. Helsepersonell er lovpålagt å støtte søsken til barn med alvorlig sykdom (Helspersonelloven §10a). Likevel finnes ingen intervensjon for søsken med dokumentert effekt. Dette vil vi gjøre noe med. I samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, universiteter i Norge og utlandet, samt flere brukerforeninger, har vi utarbeidet en intervensjon for søsken og foreldre til barn med kronisk sykdom. Intervensjonen, kalt "SIBS" fra engelsk "siblings", er innovativ fordi: a) ingen standardiserte tilbud finnes for søsken; b) SIBS består av parallelle grupper for søsken og foreldre med integrerte dialoger mellom foreldre og barn; c) SIBS varer 2 halve dager, som er kortere enn tidligere intervensjoner som tilpasning til brukerbehov; og d) den kan leveres fleksibelt i kommune- eller spesialisthelstetjenesten, eller over internett. SIBS er prøvd ut i en åpen studie med 99 familier og viste vesentlig bedring for søsken. Nå skal vi prøve ut intervensjonen i en randomisert kontrollert studie for å dokumentere effekten mot venteliste. Prosjektet ledes fra Lillestrøm og foregår i 3 kommuner og 5 sykehus. Vi skal inkludere 288 søsken (alder 8-16 år) og foreldre til barn med kroniske sykdom. Halvparten av deltakerne trekkes tilfeldig til 3 måneders venteliste før de får intervensjon. I tillegg skal vi undersøke om effektene vedvarer etter 12 måneder, hvordan gener og barnet med sykdom sin fungering påvirker effekten for å finne ut hvordan SIBS virker for hvem, og identifisere de hvilke gruppelederstrategier som gir mest effektivt tilbud til søsken.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester