Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

BalanseINN - Gender Equality in Top academic positions in Inland Norway University of applied sciences.

Alternativ tittel: BalanseINN - kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger ved Høgskolen i Innlandet

Tildelt: kr 0,92 mill.

BalanseINN: Flere kvinner i faglige toppstillinger Formålet med BalanseINN er å fokusere på og bidra til jevnere kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger ved høgskolen. Høgskolen i innlandet har vært gjennom en fusjonsprosess mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer, og i denne perioden forsvant fokuset på likestilling som hver av de tidligere høgskolene hadde i sine handlingsplaner for likestilling, med tiltak for jevnere kjønnsbalanse i organisasjonene. Høgskolen i Innlandet har et flertall av kvinner blant studentene, like mange kvinner som menn blant stipendiatene, og flere kvinner enn menn blant de ansatte sett under ett. Det er imidlertid stor variasjon mellom fakultetene og instituttene når det gjelder kjønnsbalansen. Samlet sett er likevel kvinneandelen i de faglige toppstillingene som professor og dosent, lav. I 2020 da vi søkte om BALANSE-midler var kvinneandelen 30 prosent. Denne har økt i prosjektperioden, til 36 prosent i begynnelsen av 2023. Det viser at Høgskolen i Innlandet er på rett vei, men det krever kontinuerlig arbeid og fokus for videre for å nå målene om jevnere kjønnsbalanse i organisasjonen. Aktivitetene i prosjektet har gitt innsikt i situasjonen og hva som fremmer og hemmer en vekst i kvinneandelen i toppstillingskategoriene. Kartlegging og analyse av kjønnsfordelingen på fakultetene over tid, og intervjuer med ansatte om deres erfaringer, sammen med en litteraturgjennomgang, ga et godt kunnskapsgrunnlag og forståelse av situasjonen i egen organisasjon. Kunnskapsstatusen viste at kjønnsbalansen og variasjonene i kjønnsfordelingen i akademiske toppstillinger ved fakultetene er resultat av kjønnede prosesser og praksiser over tid, forankret i tradisjoner og kultur. Disse viser seg i institusjonens og enhetenes strategier og mål, i ledelsens ubevisste/bevisste prioriteringer og støtte/tilrettelegging og fagmiljø gjennom trygge og støttende kollegaer og nettverk. Fremmere og hemmere fant vi at kan knyttes til både personlig motivasjon, organisasjon og ledelse, og kulturelle og strukturelle forhold som gjensidig påvirker hverandre. Foreslåtte tiltak til høgskolen på bakgrunn av kartleggingen og analysen, var støttende ledelse og fagmiljø med et likestillingsperspektiv gjennom FoU-utvalg og prioritering av deres økonomiske virkemidler, forskergrupper med deres veiledning og støtte for kvalifisering, dekanens ledergruppe og deres strategiske arbeid og tiltak for måloppnåelse, og nettverk for kvinner som kan bidra med akademisk støtte, erfaringsdeling og kunnskapsbygging. Denne innsikten er utgangspunkt for sentrale og lokale tiltak som skal iverksettes fremover. E-læringskurs for ledere på alle nivå skal implementeres i 2023, og det skal utvikles og prøves ut lokale tiltak på hvert av fakultetene, og i administrative enheter. Situasjonsbeskrivelsen er spredt til organisasjonens ledelse, HR-medarbeidere og tillitsvalgte, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet med revidert Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering som vedtas i høgskolens styre våren 2023.

Formålet med BalanseINN-prosjektet er å bidra til jevnere kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger ved høgskolen. Hovedmålsetningen med prosjektet var 42 prosent kvinneandel i professor – og dosentstillinger innen 2023, gjennom delmålene - kunnskap om Høgskolen i Innlandets utfordringer knyttet til likestilling - styrket kompetanse om likestilling på alle nivå - utvikle målrettede tiltak på alle fakultet Kvinneandelen blant professor- og dosentstillinger har økt – fra 30 prosent i 2020 til 36 prosent i begynnelsen av 2023, men det er fortsatt et stykke til målsetningen om 42 prosent innen 2023. BalanseINN har bidratt til økt og mer nyansert kunnskap om kjønnsfordeling i ulike fagområder og hvilke mekanismer som fremmer og hemmer kvinner i faglige toppstillinger på de ulike fakultetene. Kunnskapen om situasjonen i egen organisasjon er delt i rektors ledergruppe og på fakultetsnivå, og styrket kompetansen og forståelsen av likestilling. Det er lagt vekt på å se kjønnslikestilling og andel kvinner i toppstillinger i sammenheng med fokuset på økt førstekompetanse. Det er likevel for tidlig å se resultater i form av endret praksis. Kvinneandelen har økt noe i prosjektperioden, men det er ikke grunnlag for å trekke en klar årsak - virkning sammenheng her. Det har gjennom prosjektperioden vært fokus på å bygge kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for utvikling av lederopplæring og målrettede fakultesvise tiltak. Det forventes at arbeidet og resultatene vil ha stor betydning for organisasjonsutviklingen ved Høgskolen i innlandet. Arbeidet har bidratt til økt kompetanse og en mer omforent forståelse for likestillingsarbeid. Det synes allerede i høgskolens strategier og i handlingsplanen som vedtas av styret i løpet av våren. På lengre sikt er forventningen at en likestilt praksis og kultur preger organisasjonen, som viser seg i kjønnsfordelingen på en rekke parametere som en jevnere kjønnsfordeling i ulike stillingskoder. Det er også forventet at likestillings- og mangfoldsperspektiv i enda større grad vil vise seg i utdanning, både rekruttering av studenter på forskjellige studier, og som tema i undervisning, og i forskning, både i publisering, forskningsledelse og som tema i forskningsprosjekter. Får vi til dette vil det påvirke kompetanseutvikling, forskningsfelt og samfunnsutvikling. Det er forventet at andelen kvinner i toppstillinger øker ytterligere ved Høgskolen i Innlandet. Det krever imidlertid et strategisk arbeid som ser flere prosesser i sammenheng over tid. Det gjelder demografiske utfordringer (høy alder og avgang) i høgskolen og i fylket ellers og arbeidet om universitetsstatus som krever høyere andel førstekompetanse og økt kvalitet på forskningen. Dette er ikke et motsetningsforhold, men bidrar til å forsterke kjønnsubalansen om det ikke er en bevissthet rundt likestilling i dette arbeidet.

BalanseINN- prosjektet har som formål å bidra til jevnere kjønnsbalanse ved Høgskolen i Innlandet. I dag er det en høyere andel menn i dosent - og professorstillinger enn kvinner (70 vs 30 prosent). Målet er å øke kvinneandelen til 42 prosent innen 2023. Aktivitetene i prosjektet bygger på hverandre, setter fokus på hvor og hva utfordringene ved institusjonen er, gir kunnskap om hvordan møte utfordringene og målrettede tiltak for å løse de fakultetsvise utfordringene. Det skal gjøres en systematisk analyse av institusjonens utfordringer for å identifisere hvor og hva barrierene for kjønnslikestilling i akademiske toppstillinger, er. Analysen baserer seg på statistikk og intervjuer med ansatte. Kunnskapsgrunnlaget er utgangspunkt for utvikling av et nettbasert kurs om likestilling i akademia. Kurset tilbys alle ledere på fakultets-, institutt-, og seksjonsnivå, og inngår som en del av "lederskolen" ved høgskolen. Kjønnsfordelingen i dosent- og professorstillinger varierer mellom fakultetene og instituttene. Det skal derfor utvikles målrettede tiltak knyttet til kvalifisering og rekruttering, forankret i og tilpasset hvert av fakultetenes behov for å møte de utfordringene som analysene har avdekket. Høgskolen i Innlandet er et resultat av fusjonen mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I fusjonsprosessen var det redusert oppmerksomhet på tiltak og strukturer for likestillingsarbeid. I fjor ble Handlingsplan for likestilling og mangfold vedtatt, og den skal implementeres i år. Dette arbeidet er lagt til det nyetablert Utvalg for likestilling og mangfold, og det er medlemmer fra utvalget som skal delta i BalanseHub. Deltakelsen gir innsikt og kunnskap om ideer, metoder og teorier om kjønnsbalanse i akademia som er relevant for BalanseINN og utvalgets arbeid, og også for Høgskolen i Innlandets pågående prosesser som omhandler ny strategi, ledelseskultur med fokus på flere diskrimineringsgrunnlag og arbeidsmiljøundersøkelser.

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder