Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Fra "best i klassen" til systematisk arbeid for kjønnsbalanse

Alternativ tittel: From "best in class" to systematic work for gender balance

Tildelt: kr 1,0 mill.

Høgskolen i Østfold (HiØ) har, med støtte fra Forskningsrådets Balansemidler, jobbet med prosjektet Fra «best i klassen» til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (BESK) fra 2020 til 2022. Arbeidet med kjønnsbalanse i forskning er ikke noe nytt for HiØ. KvinnForsk, et nettverk for kvinnelige forskere ble etablert med startstøtte fra Komité for kjønnsbalanse i forskning (KIF-komiteen) i 2009, høgskolen var tidlig ute med å innføre handlingsplaner for likestilling, mangfold og inkludering, og i 2019 utnevnte Khrono HiØ til «best i klassen» når det gjaldt kjønnsbalanse blant ansatte med toppkompetanse. På tross av mye godt arbeid, var det i 2019 fortsatt utfordringer relatert til at KvinnForsk og det KvinnForsk-initierte tiltaket med en mentorordning for kvinnelige forskere i kompetanseløp i hovedsak var basert på ildsjeler, årsrapportene viste en underrepresentasjon av kvinner innenfor mannsdominerte fagområder, samt lavere gjennomsnittlig lønn og høyere grad av deltidsansettelser blant kvinner. Målet har vært å dele kunnskap, dokumentere og videreutvikle de gode initiativ og praksis som allerede fantes gjennom KvinnForsk og mentorordningen, og i tillegg jobbe for å få inn kjønnsbalanseperspektivet i styringsdialog og organisasjonsstruktur. For å få kunnskap om nettverket, mentorordningen samt eventuelle andre tiltak for kjønnsbalanse, ble det gjennomført intervjuer med daværende og tidligere ledere av KvinnForsk-nettverket, medlemmer av KvinnForsk, mentorer og adeptere, i tillegg til tidligere og daværende avdelingsledelse. Prosjektgruppa har deltatt på møter i KvinnForsk, samt i fakultets- og instituttmøter, i fakultetets ledergruppe og i Arbeidsmiljøutvalget for å informere om prosjektet og etterhvert også resultatene. Intervju med prosjektleder på høgskolens hjemmeside, kronikk i lokalavisen og innlegg på forskningsadministrasjonens blogg har også vært kanaler for å spre informasjon om prosjektet og om kjønnsbalanse i forskning generelt. Resultatet av analysearbeidet danner, sammen med blant annet kunnskap ervervet gjennom deltakelse i BalanseHub, utgangspunkt for «best practice»-beskrivelser og anbefalinger for det å drive et nettverk for kvinnelige forskere (som KvinnForsk) og det å organisere mentorordninger à la den som ble initiert av KvinnForsk. Kunnskapen og dokumentasjonen fra prosjektet er tilgjengelige for bruk inn i høgskolens videre arbeid med likestilling, mangfold og inkludering, men også i prosessen mot et mer systematisk arbeid med kompetanseutvikling for ansatte. Et konkret resultat er at Arbeidsmiljøutvalget er i ferd med å etablere en prosjektgruppe som skal se på hvordan høgskolen kan organisere arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering best mulig for å sikre større fokus og bedre forankring for arbeidet på institusjonelt nivå så vel som ute i hver enhet/fakultet. På tross av de intervjuede medlemmenes positive erfaringer med nettverket, viste evalueringen at forventningene til nettverket var veldig ulike. I tråd med «best-practice»-beskrivelsen og kunnskap om det eksisterende nettverket, har nettverkets medlemmer besluttet å starte en revitaliseringsprosess med mål om å etablere et nettverk for forskere som er opptatt av kjønnsbalanse, likestilling, mangfold og inkludering, både når det gjelder organisasjonsarbeid og situasjonen i akademia, men også for å skape en arena hvor de som forsker på problemstillinger relatert til tematikken kan samles. I tillegg til den interne informasjonsdelingen, oppslag på nett og i lokalavisen, så er arbeidet med vitenskapelig dokumentasjon av resultater fra prosjektet også i gang. En artikkel og en poster til konferansen INTED - International Technology, Education and Development Conference, er akseptert. Artikkelen og posteren skal presenteres på konferansen i mars 2023, og artikkelen blir publisert i Proceedings. Prosjektet skal også presenteres på Nettverkskonferansen for likestillingsarbeidere i april. Prosjektleder har blitt utpekt til å sitte i gruppen, som sammen med representanter fra NMBU, planlegger og er vertskap for årets nettverkskonferanse. Det jobbes også med to tidsskriftartikler, en på norsk og en på engelsk. Den norskspråklige artikkelen setter søkelys på erfaringer og kunnskapen fra evalueringen av nettverket og mentorordningen og vil rette seg mot et Skandinavisk tidsskrift. Den engelskspråklige artikkelen tar med seg kunnskapen fra prosjektet og diskuterer utfordringer med likestillingsarbeidet i et mer overordnet perspektiv. BESK-prosjektet og støtten fra Forskningsrådet har skapt et nytt mulighetsrom ved at arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering har fått oppmerksomhet og har blitt aktualisert. Organisasjons- og kulturendring tar tid, og det er positivt at flere prosesser på ulike nivåer i organisasjonen er i gang som et resultat av prosjektet. Prosjektgruppa ser på muligheter for å søke midler for å kunne fortsette arbeidet og for å kunne utnytte mulighetsrommet BESK-prosjektet har bidratt til.

Tiltakene KvinnForsk som nettverk for kvinnelige forskere i kompetanseløp og mentorordningen er evaluert, noe som har resultert i at høgskolen har fått et kunnskapsgrunnlag som kan være utgangspunkt for en videreutvikling av tiltak for å fremme kjønnsbalanse i forskning, men også som kunnskapsgrunnlag for arbeid med likestilling, mangfold og inkludering, samt kompetanseutvikling mer generelt. Kunnskapsgrunnlaget BESK-prosjetet har generert handler om: • Økt bevissthet rundt ordninger som nettverk for kvinnelige forskere og mentorordning organisert av det samme nettverket (dokumenteres i "best-practice"-beskrivelser og i populærvitenskapelige såvel som vitenskapelige publikasjoner); - effekten tiltakene har hatt og har for den enkelte så vel som for fakultetet og høgskolen - behovet for at slike ordninger implementeres som en del av det systematiske kompetansearbeidet som del av organisasjonsstrukturen • Økt bevissthet om viktigheten av å jobbe systematisk for likestilling, mangfold og inkludering i organisasjonen - behovet for å revurdere måten høgskolen har organisert sitt arbeid med likestilling, inkludering og mangfold, inkludert arbeidet med handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold og Gender Equality Plan (nytt prosjekt igangsatt av Arbeidsmiljøutvalget) - klargjøring av forankring og ansvar - synliggjort sammenhengen mellom ulike initiativ/prosjekter; f.eks. HiØ’s deltakelse i nettverk «Menn i sykepleie» og systematisk arbeid med rekruttering til et mer kjeønnbalansert kollegium • Økt bevissthet og interesse for å trekke inn kjønnsbalanse og likestilling i forskningsaktiviteter, pågående og fremtidige forskningsprosjekter - Planlegging av et revitalisert forskernettverk som er engasjert i tematikken kjønnsbalanse, likestilling, mangfold og inkludering - Koblingen forskningsaktiviteter, samfunnsmandatet og regionale utfordringer (Østfold) BESK-prosjektet og deltakelsen i BalanseHub har nådd ut til en stor del av ledere og ansatte gjennom intervjuer med fakultetsledere (tidligere og nåværende), ledere for nettverket KvinnForsk (tidligere og nåværende), mentorer og adeptere, og gjennom informasjon og oppdateringer om prosjektet ved fakultets- og instituttmøter, ledermøter, møter i Arbeidsmiljøutvalget samt i nettverket KvinnForsk gjennom hele prosjektperioden. Rektoratet ved rektor og prorektorer har også fått informasjon og innspill fra prosjektgruppen, og prorektor for utdanning er også nestprosjektleder i BESK-prosjektet. Prosjektgruppen har på bakgrunn av prosjektresultatet og -erfaringer gitt innspill til saker relatert til Gender Equality Plan i høgskolens sentrale forskningsutvalg. Prosjektet har blitt presentert i arbeidsmiljøutvalget, som ved HiØ er de som p.t. har ansvar for arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold. Det er startet en dialog mellom prosjektleder i BESK og AMU for å se på hvordan HiØ skal jobbe videre med kjønnsbalanse, likestilling, inkludering og mangfold, og AMU etablerer en prosjektgruppe.

I 2019 ble Høgskolen i Østfold omtalt som best i klassen når det gjaldt kjønnsbalanse blant dosenter og professorer (Khrono, september 2019). Til tross for en god kjønnsbalanse blant ansatte med toppkompetanse, viser HiØ's årsrapport fra 2019 at kvinner fortsatt er underrepresentert innen mannsdominerte fagområder som ingeniørfag og informasjonsteknologi. Videre viser årsrapporten at kvinner har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn i samtlige stillingskategorier og at bruken av deltid er høyere for kvinner. Prosjekt BESK vil bidra til å skape en bedre kjønnsbalanse og styrke likestillingen i hele organisasjonen. Som en del av nettverket og BalanseHub, vil prosjektet bidra til bedre kjønnsbalanse gjennom å dele erfaringer med allerede eksisterende aktiviteter som drift av KvinnForsk samt mentorvirksomheten organisert av det samme nettverket. Deling av erfaringer vil gjøres med utgangspunkt i evalueringen av KvinnForsk som lokalt nettverk for kvinnelige forskere og mentorvirksomheten hvor kvinnelige forskere i kompetanseløp får tilbud om veiledning. Erfaringsoppsummeringer eller "best practice"-beskrivelser vil utarbeides for å muliggjøre erfaringsdeling både lokalt ved Høgskolen i Østfold, gjennom BalanseHub samt på arenaer og for aktører utenfor nettverket. Den pågående omorganiseringsprosessen representerer en arena hvor det avgjørende å få kjønnsbalanse-perspektiv integrert som en del av organisasjonskultur så vel som organisasjonsstruktur ved Høgskolen i Østfold. Konkret vil prosjektet arbeide for at kjønnsbalanseperspektivet skal tas inn som del av styringsdialogen i det kontinuerlig organisasjonsarbeidet og i prosesser med omorganisering. I forbindelse med den pågående omorganiseringen vil prosjektet bidra til at kjønnsbalanse inkluderes i arbeidet med å etablere nye rutiner, råd og utvalg og deres mandat, både på organisasjons- og fakultetsnivå.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder