Tilbake til søkeresultatene

TRANSPORT-Transport 2025

Styring av sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS)

Alternativ tittel: Managing vulnerabilities in future integrated intelligent transport systems (SIITS)

Tildelt: kr 15,9 mill.

Prosjektnummer:

321084

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Organisasjon:

Samarbeidsland:

Transport og mobilitet gjennomgår rask utvikling med stadig ny teknologi og økende digitalisering. Kjøretøy blir selvkjørende og selvlærende, og digitale systemer flettes sammen og snakker med hverandre på egen hånd. Mobiliteten blir grønnere, og mer sømløs. Raske endringer og store systemer der alt henger sammen med alt, gjør det vanskelig å forstå hvor sårbarheter oppstår. Hva slags hendelser eller handlinger kan føre til at systemene stopper, eller ikke fungerer som de skal? Og hva blir egentlig konsekvensene når alt henger sammen? For at fremtidens transportsystemer skal bli sikre, effektive og grønne må vi forstå og håndtere sårbarheter og risiko, både når vi bygger og drifter systemene. Kunnskap om, og håndtering av risiko er viktig for hver enkelt teknologi, men også i de store transportsystemene som helhet. I SIITS har vi utviklet kunnskap, metoder, tjenester og verktøy for å klare nettopp dette. Prosjektet har samlet eksperter på samfunnssikkerhet og risiko, teknologi og løsninger, regelverk og juss samt infrastruktureiere, forskningsinstitusjoner, myndigheter og forsikringsbransje. I tillegg har vi samarbeidet med flere andre utviklingsprosjekter for å kartlegge utfordringer og teste løsninger i praksis. Sammen har vi adressert nye utfordringer og sårbarheter vi møter i utvikling og drift av fremtidens intelligente transportsystemer. Vi har sett på hvordan vi kan jobbe for å effektivt finne og håndtere risiko (metoder og verktøy), hvilke krav og rammer som både fremmer innovasjon og ivaretar sikkerheten, og hvem som har, eller får, ansvar for hva. Under prosjektet har disse problemstillingene blitt forsterket av endringer i verden rundt oss. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, herunder krig i både Ukraina og Midtøsten, har gitt en økt bevissthet på samfunnssikkerhet og betydningen av transport som kritisk infrastruktur. Behovet for klimatilpasning og håndtering av klimarisiko for transportområdet har blitt understreket av ekstremværhendelser. Kravene til utslippskutt og bærekraftige løsninger for transport har blitt mye tydeligere, blant annet gjennom Parisavtalen og i nasjonal politikk. Samtidig har kvaliteten på, tilgangen til og bruken av AI-teknologi eksplodert. Gjennom SIITS har vi: ? økt kunnskapen om nye sårbarheter og avhengigheter i fremtidens transportsystemer. Ett område er de omfattende avhengighetene systemene har til satellittkommunikasjon og signaler for posisjonering, navigasjon og tidsbestemmelse. Et annet er sårbarheter knyttet til digitalisering, som manglende trusselforståelse og oversikt over lange digitale verdikjeder og sammenvevde systemer. Det er også utfordringer med manglende standardisering og utydelig eierskap til data – som vanskeliggjør tilgang til data og sikring av nødvendig datakvalitet ? lært om, og laget modeller for å definere og beskrive fremtidens systemer – gitt den økende kompleksiteten, dynamiske naturen og utydelige systemgrenser. Vi ser behov for stadig oppdatering av beskrivelser og at systemene ikke defineres av èn ideell beskrivelse, men et sett av ulike beskrivelser for å kunne belyse systemene på en relevant og tilstrekkelig måte for ulike formål og aktører ? sett behov og utviklet metoder for styrket interessekartlegging. I dette ligger både å forstå aktørkartet rundt et transportsystem, og ikke minst hvordan ulike interesser vil påvirke utviklingsmuligheter og måloppnåelse. Denne forståelsen er med å definere hvilke systembeskrivelser, og systemegenskaper som må forstås og styres. Kunnskap om ulike prioriteringer og interesser påvirker i stor grad også gjennomføringsrisiko for transportutviklingsprosjektene ? videreutviklet digitale verktøy som fremmer oversikt, samhandling og utnyttelse av data, samt utforsket AI som støtte for å beskrive og vurdere komplekse systemer ? jobbet aktivt med deling av kunnskap gjennom artikler, rapporter, forelesninger og konferanser Vi har også sett store utfordringer med å faktisk klare å ta i bruk og utnytte effektene og mulighetene i ny teknologi: ? Som samfunn klarer vi ikke å løse de store utfordringene knyttet til samfunnssikkerhet, klimarisiko, klimatilpasning, utslippskutt, eller bærekraftig utvikling. Mye av dette skyldes at vi sub-optimaliserer arbeidet vårt innenfor siloer, sektorer, forvaltningsnivåer og virksomheter ? Vi jobber med å oppnå egne mål i de nevnte siloene, og benytter virkemidler som gir best mulig effekt på disse – men mangler tilstrekkelig samhandling, samstyring og overgripende ansvar på tvers (regelverk, arenaer og eierskap). Resultatet blir at bærekraftig samfunnsutvikling og oppnåelse av overordnede samfunnsmål «taper» ? Vi klarer i for liten grad å ta teknologi fra uttesting til kommersiell bruk. Dette skyldes blant annet manglende infrastruktur, systemer og økonomiske insentiver for aktørene Prosjektet peker slik på en rekke områder som krever videre forskning og utvikling for at samfunnet skal lykkes med nødvendige omstillinger innen mobilitet og transport. Se www.siits.no

SIITS-prosjektet har gitt prosjektdeltakerne betydelig kompetanseheving og utvikling av kunnskap om fremtidig teknologi og løsninger, og om utfordringer som må håndteres for å lykkes med bærekraftige og intelligente transportløsninger Dette gjør aktørene bedre i stand til å håndtere egen risiko og er helt essensielt for å lykkes i fremtidige markeder. Basert på kunnskapen har det blitt utviklet nye metoder, tjenester og digitale verktøy som gir fremtidige markedsmuligheter for prosjektdeltakerne, og som gir samfunnet tilgang på kompetanse og kunnskap som har blitt utviklet i prosjektet. Den digitale plattformen Dmaze tilgjengeliggjør flere av verktøyene som har blitt utviklet. Prosjektet har vekket stor interesse for temaer, identifiserte utfordringer og mulige løsninger, både nasjonalt og internasjonalt. Resultater og anbefalinger har blitt formidlet i en rekke ulike fora og medier, og flere relevante miljøer har engasjert seg og blitt involvert i prosjektarbeidet. Relevansen for problemstillingene i prosjektet har blitt forsterket av endringer i verden rundt oss. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, herunder krig i både Ukraina og Midtøsten, har gitt en økt bevissthet på samfunnssikkerhet og betydningen av transport som kritisk infrastruktur. Behovet for klimatilpasning og håndtering av klimarisiko for transportområdet har blitt understreket av ekstremværhendelser. Kravene til utslippskutt og bærekraftige løsninger for transport har blitt mye tydeligere, blant annet gjennom Parisavtalen og i nasjonal politikk. Samtidig har kvaliteten på, tilgangen til og bruken av AI-teknologi eksplodert. Dette gjør at samfunnsnytten av kunnskap, metoder og verktøy for å håndtere sårbarheter og risiko er stor. Resultatene og løsningene er allerede i bruk hos prosjektaktørene, og spres videre gjennom formidling, nettverk og tjenesteleveranser. Prosjektet har også tydeliggjort og satt på agendaen utfordringer som må håndteres, og mulige veier videre for dette. Som samfunn klarer vi i dag ikke å løse de store utfordringene knyttet til samfunnssikkerhet, klimarisiko, klimatilpasning, utslippskutt, eller bærekraftig utvikling. Mye av dette skyldes at vi sub-optimaliserer arbeidet vårt innenfor siloer, sektorer, forvaltningsnivåer og virksomheter. Det jobbes med å oppnå egne mål i de nevnte siloene, og benyttes virkemidler som gir best mulig effekt på disse – men mangler tilstrekkelig samhandling, samstyring og overgripende ansvar på tvers (regelverk, arenaer og eierskap). Resultatet blir at bærekraftig samfunnsutvikling og oppnåelse av overordnede samfunnsmål «taper». Vi klarer også i for liten grad å ta teknologi fra uttesting til kommersiell bruk. Dette skyldes blant annet manglende infrastruktur, systemer og økonomiske insentiver for aktørene.

Fremtidens transportsystemer er digitale, autonome, adaptive - og integrerte. Det er viktig og nødvendig å forstå og kunne håndtere risiko og sårbarheter i mange kompliserte delsystemer - men også i det komplekse sammenvevde transportsystemet som helhet. Nødvendigheten av bærekraftige løsninger påvirker både de sårbarheter og den risikoen som det «ferdige» systemet får, men ikke minst påvirker det også hvilke barrierer og utfordringer man støter på når systemene skal utvikles – og hvorvidt man får ny teknologi og løsninger over i nyttig anvendelse. For samfunn, myndigheter og bedrifter er det kritisk å forstå nye sårbarheter og utviklingsbarrierer for å tidlig og effektivt kunne ta hensyn til disse, slik at nye gode mobilitetsløsninger kan tas i bruk raskt og sikkert. I dette prosjektet utvikles kunnskap, metoder og verktøy som gjør det mulig å effektivt identifisere, forstå og håndtere sårbarheter og utfordringer i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (IITS), på tvers av og mellom virksomheter, aktører og funksjoner i samfunnet. For at integrerte intelligente transportsystemer skal kunne anvendes og bidra til en mer bærekraftig trafikkavvikling, må også trafikkregulerende virkemidler kunne kontrollere og styre sårbarhetene i systemene. Prosjektet ser derfor også på utfordringer og mulige løsninger knyttet til ansvar, eierskap, regulering og kontroll i IITS, og utvikler forsikringsløsninger med risikomodeller som støtter fremtidens mobilitet og transport. To utfordringer er gjennomgående for arbeidet i dette prosjektet: - Hvordan skal risiko skal kunne forstås, sammenstilles, visualiseres og kommuniseres på tvers av virksomheter, funksjoner og nivåer i en fremtid med komplekse integrerte intelligente mobilitetsløsninger og -systemer? - Hvem eier og har ansvar for hva – når vi skal utvikle, bygge og drifte integrerte intelligente transportsystemer i fremtiden? Prosjektet har et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring og samfunnssikkerhet, teknologi og forsikring. Disse styrkes av flere FoU-leverandører og samarbeidspartnere som dekker forskningskompetanse, myndigheter, infrastrukturforvaltning og spisskompetanse innen jernbane- og vegteknologi, regelverksutvikling og juss. Produkter og tjenester som utvikles i prosjektet testes og piloteres mot relevante ITS-utviklingsprosjekter, og referansegrupper fra bransjen. Det utarbeides også innspill og underlag til regelverksutvikling, planprosesser og kontroll.

Budsjettformål:

TRANSPORT-Transport 2025