Tilbake til søkeresultatene

TRANSPORT-Transport 2025

GRØNN KAI - Ny infrastruktur for utslippsfrie fartøy

Alternativ tittel: GREEN QUAI - New infrastructure for emission-free vessels

Tildelt: kr 6,0 mill.

Stranda hamnevesen KF ser fram til at at Geirangerfjorden skal bli utsleppsfri, og meiner at dette på sikt vil styrkje destinasjonen som grøn og berekraftig. Dette vil og bidra til å gjere Norge sitt reiselivsikon endå meir attraktivt. Sjøfartsdirektoratets arbeid er en oppfølging av Stortinget sitt vedtak fra 2018 og 2021. Vi har merkt oss at det i stortingsvedtaket, i komiteinnstilling så vel som i plenumsdebatten – tydelig framgår at Stortinget har et dobbelt mål: i) å gjøre verdensarvfjordene utslippsfrie, og ii) sikre cruisetrafikk og reiselivsnæring i kommunene både før og etter 2026. Stranda kommune og Stranda hamnevesen har tidligere spilt inn våre synspunkter på utslippsfrie verdensarvfjorder til Stortinget, Klima- og miljødepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Her understreker vi, at vi deler Stortingets mål om grønne verdensarvfjorder. Samtidig har vi peika på dei uheldige konsekvensane av å setje krav til utslepp som ikkje er tilpassa den teknologiske utviklinga. Med bakgrunn i dette har Grønn kai prosjektet vore svært viktig for å synliggjere mulige klima- og miljøløysning som har som føremål å: * raskt kutte store utslepp i verdsarvområda, utan å «flytte problema» til nabofjordane * legge til rette for ny teknologiutvikling ved å premiere dei reiarane som investerer i stadig betre klimateknologi * innføre krav om bruk av nullutsleppsteknologi for mindre kommersielle fartøy frå 2025 * sikre verdiskaping i reiselivet i verdsarvområda også i perioden før nullutsleppsteknologi er tilgjengeleg for cruisetrafikk Prosjektet tek sikte på å avklare kva tilpassingar som må gjerast på våre anlegg for å kunne ta i mot den mengda mindre nullutsleppsfartøy ein utsleppsfri verdsarvfjord vil krevje. Dette gjeld både i Geiranger, i Hellesylt og på Stranda. Rapporten og forslaga er konkrete, realistiske og økonomisk berekraftige og det er mange element i rapporten som er viktige og mulige å gjennomføre. Det er særleg to tema som er viktige for å oppfylle Stortinget sitt vedtak : 1. At det vert etablert kai- og hamneløysningar som gjer bruk av fartøy med nullutslepp mogeleg 2. At cruiseskip og mindre passasjerfartøy vert sikra nødvendige fasilitetar for tendring, samt ein overgang til mindre båtar for vidare ferdsel inn verdsarvfjorden. Cruiseskip og andre mindre passasjerfartøy vil på eit eller annet tidspunkt etter 2030, segle inn Geirangerfjorden igjen. Vi kan i felleskap realisere Stortinget sitt vedtak om å sikre utslippsfrie verdsarvfjorder, der vi på same tid bidreg til å opprettholde reiselivsnæringa i regionen, dersom vi legger til rette for, og finn midlertidige og berekraftige løysninger i ein overgangsperiode. Vi behold kundene våre, sikrar næringsinntekt, arbeidsplasser og bosetning - og at etablert og kostbar kaiinfrastruktur vert brukt og vedlikeholdt.

Virkninger og effekter for NTNU basert på Grønn kai-prosjektet med økt fokus på Interdisiplinært samarbeid: 1.Tverrfaglig samarbeid på tvers av institutter: Grønn kai-prosjektet har fungert som en bro for tverrfaglig samarbeid, ikke bare blant studenter, men også på tvers av institutter ved NTNU. Studenter fra ulike studieretninger, som skip design, produkt design, fornybar energi, automasjon og økonomi, har hatt muligheten til å dele sin spesifikke kompetanse og erfaring. Dette har bidratt til en helhetlig tilnærming til komplekse problemstillinger. 2. Samarbeid med næringslivet: Prosjektets involvering av private og offentlige partnere har ikke bare beriket studentenes opplevelse, men har også styrket båndene mellom universitetet og næringslivet. Samarbeidet har skapt en plattform for kunnskapsutveksling, der industrien har hatt tilgang til frisk innsikt fra studentene, samtidig som studentene har lært av bransjeeksperter. Dette samarbeidet har økt relevansen av prosjektet og bidratt til en mer praktisk orientert tilnærming til utfordringer. 3. Veiledning og kompetansebygging for forskere: Forskere som har veiledet studentene i Grønn kai-prosjektet har også hatt nytte av interdisiplinært samarbeid. De har blitt utfordret til å integrere kunnskap fra ulike fagområder og veilede studentene i en tverrfaglig kontekst. Dette har styrket forskernes egne ferdigheter og kompetanse, og det tverrfaglige miljøet har fungert som en plattform for kunnskapsutveksling også blant forskere. 4. Bygging av tverrfaglig kompetanse: Studentenes deltakelse i tverrfaglige team har ikke bare styrket deres egne ferdigheter, men har også bidratt til å bygge tverrfaglig kompetanse blant studentegruppene. Denne kompetansen er verdifull i en stadig mer kompleks arbeidsverden, der evnen til å samarbeide over disipliner er nøkkelen til innovasjon og løsning av virkelige utfordringer. 5. Kobling mellom teori og praksis for næringslivet: For næringslivet har Grønn kai-prosjektet tilført praktisk relevans til teoretisk kunnskap. Problemstillingene som studentene har jobbet med, har blitt omformet til konkrete løsninger, og samarbeidet har gitt næringslivet tilgang til ny innsikt og innovative tilnærminger. Dette har skapt en gjensidig fordelaktig relasjon der både universitetet og næringslivet har hatt muligheten til å dra nytte av hverandres styrker. Det 3 årig forskningsprosjektet Grøn kai, med solid støtte frå NFR, Møre og Romsdal Fylkeskommune og eit stort engasjement frå private bedrifter - har gitt resultat. Studentar med veiledere ved NTNU har levert gode forslag til løysningar for vårt fjordssystem -og som vi ser her så kan vi kan plukke idear frå øverste hylle. som reduserer den negative påvirkningen av cruiseturismen på miljøet og samtidig bidrar til økt lokal verdiskaping. Stranda sitt klare mål er at vi skal bidra til å bygge opp Geirangerfjorden som eit robust og utsleppsfritt reisemål.

Geirangerfjorden er blant de mest besøkte og attraktive reisemålene i Norge og en motor for reiselivet på Vestlandet. I 2005 fikk Geirangerfjorden sammen med Nærøyfjorden i Aurland, status som verdensarvfjord av UNESCO. Stortinget vedtok i 2018 at cruiseskip og ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder (Sjøfartsdirektoratet 2019). Det skal skje så snart det er teknisk mulig og senest innen 2026. En rekke teknologiske og praktiske utfordringer må løses før ikke-fossile energikilder kan tas i bruk i stor skala i passasjerfartøy over en viss størrelse. De store investeringskostnadene både på skip og land som slike nye løsninger vil kreve, vil være begrensende faktorer om man skal rekke fristen for nullutslipp i Geirangerfjorden (DNV-GL 2020). GRØNN KAI vil adressere disse utfordringene. Hensikten er å utvikle alternative konsepter som grunnlag for beslutning og strategi for utvikling av infrastruktur for utslippsfrie fartøy. Målet er å utvikle et nytt og fleksibelt og skalerbart kaikonsept hvor en kan oppnå en effektiv strøm av fartøy til/fra kai, sikker på av/stigning og en infrastruktur til forsyning av fornybar energi. Konseptet innebærer også å sørge for et distribusjonssystem for Hellesylt som er inngangen til verdensarvfjorden, der en distribuerer passasjerer fra cruisebåter og ferge over til mindre og utslippsfrie fartøy. Også nabohavnene i regionen som har stor cruiseaktivitet, vil inkluderes i distribusjonssystemet ettersom det er hit de store cruiseskipene ankommer. For at ikke passasjerene skal bli forhindret i å reise videre inn i fjorden(e), kan det være aktuelt å overføre passasjerer til null-utslippsfartøy ved disse anløpene. Nærmere utredning av kostnadsbildet og finansieringsbehovet for realisering av løsningene, samt gevinstene i et bærekraftperspektiv, vil også inngå i prosjektet.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

TRANSPORT-Transport 2025