Jordhelse og karbonfangst DNA kartlegging av jordliv og kretsløpsøkonomi

Hvordan bedre jordhelse kan bedre avlinger og bidra til karbonfangst? Jord er en av våre viktigste ressurser. Kan vi høste bedre avlinger og samtidig forbedre jordens fruktbarhet og binde mer karbon? Det er nettopp dette Jordhelse- og karbonfangstprosjektet (2021–2023) dreier seg om. Jordhelse i praksis. Gjennom et samarbeid mellom bønder, forskere og eksperter har prosjektet testet ulike metoder for å øke moldinnholdet og forbedre det biologiske livet i matjorda. 19 gårder i Modum, Sigdal og Krødsherad har satt av omtrent 50 dekar hver til utprøving av tiltak som: Redusert jordbearbeiding, bruk av underkulturer, tilførsel av organisk gjødsel og kompost og vekstskifte. Det er både konvensjonelle og økologiske gårdsbruk med og uten husdyr med i prosjektet. Vi har valgt å bruke indikatorer for karbonbinding og jordhelse uavhengig av driftsform, fremfor å fokusere på dyrkingsregime. 9 av 19 skifter viser en økning i glødetapet. Endring i %-poeng av 2020 verdien er i intervallet 0,1 – 0,7. 10 av skiftene viser en relativ nedgang i glødetapet i intervallet 0,1 - 0,6 %-poeng. Dette er ikke uventet og i tråd med publisert vitenskap. For å forstå årsakssammenhenger bedre og snu utviklingen på disse skiftene kreves utprøving over tid og bedre måleverktøy. Hvor mye CO2 lagres i jorda på de skiftene hvor glødetapet har økt? Når karbon bindes i jorda (karboninnhold utgjør ca. 50% av glødetapet), forhindrer det at det slippes ut i atmosfæren som CO2. I teorien betyr det at de skiftene som har økt glødetapet har økt karboninnholdet i jorda med 500 - 900 kg pr. dekar. basert på en jordvekt = 1,4 kg/liter og 280 tonn jord pr dekar i 20 cm dybde. Det tilsvarer ca. 1,8 - 3,3 tonn CO2 per dekar i løpet av prosjektperioden. Om man legger til grunn en CO2-avgift (alternativ betraktning) på 2400 kr per tonn, tilsvarer dette en økonomisk verdi på 4300 – 7900 kr per dekar i prosjektperioden. Jordhelseindeks: Et verktøy for bedre jordbruk. For å måle jordhelse på en mer helhetlig måte har Smartsoil Biotech AS utviklet en jordhelseindeks. Denne indeksen kombinerer data fra: • Mikrobiologiske analyser DNA kartlegging (bakterier og sopp) • Kjemiske analyser (karbon, nitrogen) • Fysiske analyser (jordstruktur) Ved å kategorisere mikroorganismer etter deres rolle i jordøkosystemet, kan vi lettere forstå hvordan ulike tiltak påvirker jorden over tid. Indeksen kan også brukes til å vurdere hvor bærekraftige ulike dyrkingstiltak er. Hvordan bør jordhelse og karbonfangst bli inkludert i økonomiske kalkyler? Tradisjonelle regnskapsmetoder i landbruket ser ofte bort fra jordens langsiktige helse. Vi foreslår en ny modell hvor kostnaden for jordvedlikehold inkluderes i dekningsbidraget (DB). Hvis karbonmålingene og den biologiske jordhelseindeksen viser en nedadgående trend, bør man justere regnskapet for å inkludere en jordvedlikeholdskostnad basert på tiltak som kan snu trenden. Denne tilnærmingen kan også være viktig for fremtidige handel med CO2-sertifikater fra jordbruksjord. Hvis både karbonlagringen og jordhelseindeksen viser en økning, kan vi dokumentere at matjorda faktisk regenereres – og dermed bidrar til både å styrke matsikkerheten, løse miljøutfordringer og nå klimamålsettinger. Bonden bør i dette tilfellet belønnes for bærekraftig forvaltning av matjordas økosystemtjenester. Veien videre Jordhelse- og karbonfangstprosjektet har utviklet nye måter å forstå og anvende komplekse data på. Dette gir bønder, rådgivere og beslutningstakere bedre verktøy for å styre jordbruket i en mer bærekraftig retning. Ved å kombinere bærekraftige agronomiske tiltak, nye økonomiske analyser og nye målemetoder, kan vi skape et mer fremtidsrettet landbruk som gir oss gode avlinger, binder mer karbon og sikrer en fruktbar jord for kommende generasjoner.

Grønt Fagsenter har styrket sin posisjon betydelig som et nav for bedre jordbrukspraksis. I en tid hvor Buskerud Fylkeskommune kutter i utgifter er det vedtatt at Grønt Fagsenter Buskerud gjennom sine prosjekter, forskningsaktivitet og formidling er et særdeles viktig og verdifullt fagmiljø som det skal satses videre på i Fylkeskommunen. Jordbruksskoler og bønder lokalt/regionalt/nasjonalt vil kunne øke sin kompetanse m.h.t. bedømmelse av praktisk biologisk jordkvalitet. Spesielt gjelder dette det videre utprøving av den biologiske jordhelseindeksen og modell for å inkludere en jord vedlikeholds kostnad i økonomiske kalkyler for jordbruket. Gjennom prosjektet har vi dokumentert beste praksis for å øke karbonbindingen i jordbruksjorda og bedre jordhelsen. Dette kan bidra til reduksjon av klimautslipp. NLR har fått erfaring i uttak av jordprøver for DNA analyser, samt utviklet større kompetanse hva gjelder systematisk jordhelse monitorering. Smartsoil Biotech og NMBU har styrket sin kompetanse for tolkning av mikrobiologiske data i jordbruksjord. De har også utviklet en modell for å beregne en biologisk jordhelseindeks. Grønt Fagsenter Buskerud i samarbeid med Nord Universitet og i dialog med AgriAnalyse AS har utvidet sin kompetanse for helhetlig kretsløps tilnærming til økonomiske kalkyler i jordbruket. Greenhouse AS har skaffet seg reell kompetanse omkring problemstillinger for å etablere en handelsplattform for CO 2 sertifikater fra jordbruksjord. Prosjektet har gitt innsikt i hvilke utfordringer som må overvinnes for å måle karbon i jord og kartlegge jordhelse slik at en uavhengig 3. part kan verifisere dette og at det etableres tillitt i marked. Veiledere, landbruksorganisasjoner og landbruksmyndigheter vil kunne få tilgang til bedre verktøy og innsikter for å kunne stimulere bønder til å ta vare på matjorda og bidra til et bedre klima.

De tall vi har for moldinnhold (her omtalt som Soil Organic Matter, SOM) i matjorda i Norge viser at det reduseres med omlag 1 relativt % poeng pr år. Når moldinnholdet i matjorda når et snitt under 3% kan dette være et kritisk lavt nivå (Riley, NIBIO 2019). Dette er en trussel for matsikkerheten på lang sikt . I tillegg betyr reduksjon av SOM utslipp CO2 (tap av karbonforbindelser i jord). Jordhelse og karbonfangst prosjektet søker, gjennom aktivt samarbeid med bønder, fageksperter og forskere å finne frem til de beste og mest økonomisk effektive tiltak for å reversere utviklingen og øke moldinnholdet i jordbruksjorda. Vi ønsker å introdusere DNA kartlegging av mikroliv som verktøy for å bedre den biologiske kvaliteten på jord, kompost og gjødselsressurser. Mikrobene i jord og gjødsel er viktig fordi: • De gjør næringsstoffer i jorden tilgjengelig for planter, og forbedrer matkvaliteten til dyr og mennesker. Særlig sporstoff-opptak hos plantene, som er vitale for tilgang til enzymer og vitaminer. • De produserer en mengde ulike former for sukker- og fettmolekyler og proteiner. Samlet representerer dette jordlim som binder sammen jordpartikler og bedrer jordstrukturen, Jord med stor diversitet og mengde av mikroorganismer er mindre utsatt for erosjon. • De forvandler roteksudater fra fotosyntese av planter til stabile organiske forbindelser og bidrar til at atmosfærisk karbon fikseres i jord via plantens fotosyntese. • De er robuste og tåler ekstreme klimatiske forhold bedre enn planter. • Mikroorganismer kan utkonkurrere sykdomsgjørere og dermed redusere avlingstap. Vi vil i prosjektet også introdusere alternative økonomiske kretsløpsbaserte kalkyler og modeller som synliggjør verdien av andelen SOM i matjorda, både som innsatsmiddel i produksjon og som medium for karbonfangst og reduksjon av overskudds CO2 i atmosfæren. Vi vil utvikle et system for handel med CO2 sertifikater som kan bli en modell for en nasjonal ordning. Dette er helt nytt i Norge.