Data-driven co-creation - methods and tools for sustainable innovation and societal development

DatSam-prosjektet har hatt som mål å utvikle en verktøykasse for datadrevet samskaping for å håndtere komplekse bærekraftsutfordringer i kommunal styring og politikkutforming. Verktøykassen er utviklet og demonstrert gjennom problemstillinger innen energistyring og ressurseffektivitet i henholdsvis Bærum og Ålesund kommune. Verktøyene består av metoder og teknikker for å kartlegge og involvere interessenter i samskapende problemløsning, samt visuelle støttesystemer for å forstå og løse sammensatte bærekraftsutfordringer. Gjennom implementering av verktøy innen kommunal styring og politikkutforming har Bærum og Ålesund Kommune demonstrert nytte og overførbarhet av verktøyene på tvers av problemstillinger og kontekster. Bakgrunn og målsettinger Med bakgrunn i målinger mot U4SSC sitt rammeverk for bærekraftig utvikling i 2019 ble det klart at kommuner ikke kan håndtere bærekraftsutfordringer alene, men i samspill med ulike samfunnsaktører. Sammen med seks institutter på NTNU og teknologipartner AugmentCity (OSC) har prosjektet forsket på hvordan sammensatte utfordringer kan møtes. Tesen var at man ved å samle og fremstille data på en forståelig måte – i digital tvilling – og ved å jobbe slik at ulike interessentgrupper ble engasjert på inkluderende måter – kan oppnå mye mer enn om kommunene ser på dette alene. Samskaping og datadrevet innovasjon Datadrevet samskaping innebærer at ulike interessenter deltar i likeverdig samarbeid for å utvikle ulike verktøy og prosesser. Prosjektet har utviklet metoder og verktøy for å fremme bærekraftig omstilling med fokus på ressurseffektivitet i Ålesund og energistyring i Bærum, begge steder i tett samarbeid med interessenter. Metodeverktøykasse Prosjektet har sammenstilt interessentmetoder i en verktøykasse. Her er de ulike metodenes egenskaper, styrker og svakheter samlet slik at man kan velge metoder som passer problemstillingen og aktuelle interessenter (og deres gjensidige forhold). Sentrale metoder for casene har vært dyp interessentkartlegging, Gigamapping, ZIP-analyse og metode for etablering av innovasjonsøkosystem. Metodene er testet i ulike faser av prossesen, fra interessentkartlegging til detaljering av funksjonalitet i ulike digitale verktøy. Case-studier og resultater I Ålesund ble ressurseffektivitet valgt som tema. En KPI-analyse gjennomført av Ålesund kommune i 2020 viste at bare 36% av avfallet gikk til materialgjenvinning mens EUs avfallsdirektiv krever 55% innen 2025. Prosjektet valgte etter interessentinvolvering og problemstrukturering å jobbe med marin plastforsøpling. Gigamapping og ZIP-analyse var sentrale verktøy i i valg av tema. Det ble testet og videreutviklet metoder og teknologiske verktøy. Forskerteamet deltok i aksjonen «Rydd Ellingsøyfjorden». De teknologiske verktøyene inkluderer kart over utbredelse av marin plastforsøpling, AI-drevet verktøy for klassifisering og registrering, samt drone-støtte. I Bærum ble temaet energistyring i bygg. En KPI-analyse av Bærum kommune i 2020 avdekket svakheter knyttet til energibruk i kommunale bygg. Dette blir en vesentlig utfordring med tanke på Norges bygningsenergidirektiv, som stiller høye krav til energibruk i bygg, samt kommunens egne mål om å redusere klimagassutslipp med 65 % sammenlignet med 2009-nivå. Etter interessent-analyse og involvering ble det besluttet å gjøre studien på kommunale skolebygg. Bærum har godt datagrunnlag for å jobbe med energistyring på skolebygg som utgjør en stor andel av kommunens eiendommer. Det er utviklet tiltakspakker for ulike energiklasser av bygg for å kunne tilfredsstille kommende krav. Skolebyggene er også ønskelig å bruke utenfor skoletiden. Dette gir særskilte utfordringer mot å nå energisparemålene. Gjennom illustrasjon i digital tvilling er problemstillingene blitt tilgjengelige for alle interessenter. Arbeidet fremover kan understøtte hvordan skolebyggene best utnyttes innenfor et energisparemål. Samarbeid og formidling Prosjektet involverte seks institutter ved NTNU og har hatt samarbeid med nasjonale nettverk. Resultatene er formidlet på «European Week of Regions and Cities» og webinaret «KS Bærekraftsfredag». Prosjektet, inkludert sentrale leveranser, er tilgjengelig på Bærum kommunes nettsider. Verktøyene og metodene utviklet i prosjektet har også blitt brukt i andre prosjekter, som EU-prosjektene RESIST OG Re-value, samt Smartplan og Twin-fjord. Betydning og nytteverdi Transdisiplinært arbeid på bærekraftsområdet ved NTNU er blitt styrket og vi har levert seks artikler til vitenskapelige publikasjoner. AugmentCity sin tvilling på energiområdet er styrket og tatt i bruk på nye områder Ålesund kommune har tatt metodikken i bruk i flere prosjekter og teknologisk verktøy fra prosjektet er delt med MARFO for videre bruk. Bærum kommune har fått kunnskap om tiltakspakker for energistyring av bygg. Prosjekt «Energidetektiven» involverer også elever i arbeidet med å redusere energibruk. Metodeverktøykassen er åpent tilgjengelig.

Synliggjøring av behov for lokalt samarbeid Datadrevet samskaping har konkretisert ambisjoner om tettere samarbeid om viktige bærekraftstema i Ålesund og Bærum. Kombinasjon av målrettet bruk av interessentmetoder fra prosjektets verktøykasse og visualisering for tilgjengeliggjøring viser gode resultater og kan tas i bruk av andre virksomheter til håndtering av komplekse problemstillinger med mange interessenter. Metodeverktøykasse Prosjektet har utarbeidet en oversikt over relevante interessentmetoder som kan brukes i samskaping. Dokumentasjon av anbefalt bruk er del av verktøykassen. Kartlegging av avhengighet, koblinger og maktforhold er blant metodeverktøykassens styrker. Prosjektet har gjennom dette fått innsikt i hva som kreves for effektiv samskaping, og disse verktøyene har blitt brukt i flere andre prosjekter, blant disse Re-Value (EU), RESIST (EU), Twin Fjord (NFR) og Smartplan (NFR). Bruk av digital tvilling Prosjektet har sett på områder hvor objektivitet om bærekraftsutfordringene kan hentes fra tilgjengelige data. Ved aktiv bruk av disse dataene i digitale tvillinger har prosjektet jobbet for å gi involverte parter likeverdig innsikt og deltagelse i arbeide med bærekraftsutfordringene. Visualisering av utfordring med marint plastavfall Prosjektet har i en digital tvilling som er videreført fra prosjekt Plastopol vist hvordan området rundt Ålesund har fått «tilført» marint plastavfall. Visualisering av energiforbruk i skolebygg AugmentCity sin tvilling har blitt videreutviklet til å kunne vise viktige energiparametre og bidrar til en diskusjon om hvordan skolebygg kan benyttes som samfunnshus innenfor EUs energisparekrav. Praktisk anvendelse av verktøy og innsikt - Strandrydding og digitale verktøy Prosjektet har gjennom deltagelse i aksjonen «Rydd Ellingsøyfjorden», fått innspill til forbedring av digitale verktøy. Ved prosjektslutt blir relevante verktøy stilt til rådighet for MARFO for videre benyttelse. AI-modell for gjenkjenning, klassifisering og registrering av avfall er blant disse. Praktisk anvendelse av verktøy og innsikt - Initiativet «Energidetektiven» I videreføring av energistyringscasen har Bærum kommune startet initiativet «Energidetektiven». Dette initiativet kombinerer administrative og pedagogiske tilnærminger til energistyring, med mål om å engasjere både skoleledelse, driftspersonell og elever. Tiltakspakker for skolebygg Prosjektet har utarbeidet tiltakspakker som gir en kostnadseffektiv tilnærming til økonomisk lønnsomhet for skolebygg. Disse verktøyene er spesielt nyttige for vurdering av tiltak på eldre bygg kontra nybygg. Det foreligger konkrete kostnadsberegninger for å løfte eldre bygg opp mot fremtidige EU krav. Kommersialisering av teknologi Teknologi for digital tvilling utviklet i prosjektet har blitt kommersialisert og tatt i bruk, gjennom Augment City (OSC) sin satsning i å det internasjonale markedet.

Innovasjonsideen i prosjektet er 1) å utvikle modeller og verktøy for innovasjon og samarbeid om bærekraftig samfunnsutvikling i kommuner, 2) å skape nye forretningsmodeller og samarbeidsformer for arbeid med et utvalg bærekraftsmål i smarte byer og 3) å kunne bruke ny kunnskap for å skape lokale, regionale og skalerbare innovasjoner for bærekraftige løsninger. Prosjektet tar utgangspunkt i kommunenes resultater etter KPI-undersøkelsen for smarte byer, gjennomført av FNs nettverk for smarte bærekraftige byer (U4SSC) våren 2020. For Ålesund og Bærum var resultatene ulike, men synliggjorde at eierskap til bærekraftsmålene i kommuner deles av mange tjenesteytere og leverandører, at bærekraftig utvikling skapes i et samarbeid mellom disse og at samarbeidet bør være datadrevet. I prosjektet vil FoU-aktiviteter og innovasjonsprosesser integreres i og med hverandre. I stor grad vil det bli lagt opp til deltakende forskning med utgangspunkt i konkrete problemstillinger som blir synlige underveis. FoU-aktivitetene skal bidra til kunnskapsgrunnlag for og evnen til samarbeid om innovasjon. To hovedaktiviteter skal 1) bygge kapasitet med sikte på styring og beslutningsstøtte i lokalt bærekraftssamarbeid og 2) utvikle teknologi som muliggjør datadrevet samskaping i en digital tvilling. To aktiviteter skal gjennom datadrevet samskaping finne konkrete utfordringer og muligheter for bærekraftssamarbeid på temaene ressurseffektivitet og energistyring. Den femte aktiviteten skal sørge for kontakt med eksterne parter og spredning/formidling av prosjektresultater. Hovedvekt i prosjektet vil ligge på å skape metodikk for nye og nyttige prosesser i samhandling med aktuelle aktører. Med nye og nyttige prosesser menes i denne sammenheng metoder for styring og utvikling av lokalt samarbeid om bærekraft og datadrevet samskaping som kan styrke alle parter og skape verdier for samfunnet.