H2CarbonCat - Nullutslipp karbonfiber katamaran med hydrogendrift

H2CC-prosjektet: Fremtidens hydrogenfartøy for Geirangerfjorden Pilot-E prosjektet "H2CarbonCat (H2CC)" har hatt til hensikt å utvikle og pilotere en hydrogendrevet katamaranbilferge i karbonfiber som kan benyttes på lengre fergestrekninger der batteri ikke er et reelt alternativ som følge av denne teknologiens begrensninger m.h.t. rekkevidde. Flakk Gruppen og deres samarbeidspartnere satte seg et ambisiøst mål: å utvikle banebrytende hydrogenfartøy som skulle kunne trafikkere den spektakulære verdensarvfjorden, Geirangerfjorden. Dette prosjektet, kalt H2CC, har hatt som hovedmål å skape en bærekraftig løsning for fjordtransport, hvor skipene drives av rent, lokalt produsert hydrogen i stedet for tradisjonelt fossilt drivstoff. Geirangerfjorden er en av Norges mest besøkte fjorder, og med sitt unike naturlandskap har den fått plass på UNESCOs verdensarvliste. Dette gjør området svært verdifullt, men også sårbart for miljøpåvirkninger. Tradisjonelle skip som opererer her slipper ut store mengder CO2, nitrogenoksider og svovel, noe som truer både naturen og den friske fjordlufta. Med hydrogenfartøy ønsket H2CC å bidra til en nullutslippsløsning, og samtidig verne om den naturlige skjønnheten i området. Det er beregnet at ved å erstatte dagens ferjer med fartøy som går på nullutslipps-løsninger vil man kunne kutte rundt 2500 tonn CO2. Dessverre for H2CC-prosjektet og for utviklingen i verdensarvfjordene så gikk Stortinget bort fra sitt 2018-vedtak om å innføre krav til nullutslipp for alle fartøy fra 01.01.2026 og utsetter dette i 6 år, til 2032. 2026-kravet var utgangspunktet for hele H2CC prosjektet og den viktigste rammebetingelsen for at prosjektet skulle kunne forsvare en endelig investering i fartøy. Med denne utsettelsen har H2CC-prosjektet dessverre måttet velge å avslutte utviklingen av og investeringen i hydrogenfartøy og legge hele prosjektet på is. Hva er spesielt med hydrogen som drivstoff? Hydrogen er en ren energibærer. Når hydrogen brukes som drivstoff i en brenselcelle, kombineres hydrogenet med oksygen for å skape elektrisitet, med vann som eneste utslipp. Dette gjør hydrogen til en ideell løsning for transport, spesielt i områder der utslipp må minimeres for å beskytte sårbar natur. Flakk Gruppen har, gjennom Norwegian Hydrogen og Pilot-E prosjektet Hellesylt Hydrogen Hub allerede kommet i gang med kommersiell produksjon av hydrogen lokalt, slik at fremtidige fartøye ikke bare går på ren energi, men også bidrar til lokal verdiskaping. Den første strekningen: Hellesylt - Geiranger I første omgang ville prosjektet dekke strekningen Hellesylt - Geiranger, en rute som er svært populær blant turister. Målet har vært at hydrogenfartøyene skal kunne frakte passasjerer på en trygg, stillegående og miljøvennlig måte, samtidig som de kan tilby en spektakulær reiseopplevelse gjennom den verdenskjente fjorden. Dette ville både redusert de negative miljøeffektene av turismen og sette en ny standard for grønn teknologi i turistsektoren og skape internasjonal oppmerksomhet. En modell for fremtidens grønne fjordtransport H2CC-prosjektet er ikke bare viktig for Geirangerfjorden, men har også potensialet til å bli en modell for hvordan bærekraftig fjordtransport kan implementeres andre steder i Norge og verden. Hvis rammebetingelsene med krav om nullutslipp for de store skipene ikke hadde blitt utsatt til 2032 og prosjektet hadde lykkes, kunne det inspirert til lignende initiativ internasjonalt, der hydrogen og andre nullutslippsløsninger tas i bruk for å verne om våre mest verdifulle naturskatter. Dette prosjektet skulle være et fremtidsrettet eksempel på hvordan vi kan forene innovasjon med vern av naturen. Med hydrogenfartøy på Geirangerfjorden ønsket Flakk Gruppen og deres partnere å vise at det er mulig å tilby fantastiske turistopplevelser, samtidig som vi bevarer naturen for kommende generasjoner.

Hvordan har prosjektet svart på de virkninger og effekter som var utgangspunktet for søknaden: A) Være et viktig steg i arbeidet med å oppskalere og verifisere hydrogenteknologien - noe som også vil øke sannsynligheten for at teknologien på litt lengre sikt også kan tas i bruk på større skip inkludert cruise. Oppnådd effekt: prosjektet har delvis vist i teorien at hydrogenteknologi kombinert med materialteknologi som fokuserer på lav vekt/høy styrke fint lar seg gjøre i større fartøy. Både i det opprinnelige bilferjeprosjektet og i sightseeing-båtprosjektet. Det er gjennom materialberegninger og vekt/styrkeberegninger funnet et fornuftig design som egner seg for hydrogenfremdrift. B) Komplettere det pågående Pilot-E prosjektet Hellesylt Hydrogen Hub på en god måte ved at det sikrer etablering av en helhetlig verdikjede for grønt hydrogen - fra produksjon med bruk av delvis innestengt elvekraft til anvendelse av hydrogen som drivstoff om bord i fartøyet. Oppnådd effekt: prosjektet har gjennom hele perioden hatt god dialog og samarbeid med Hellesylt Hydrogen Hub (HHH) for å se på løsninger for fylling av hydrogen til fartøy og har gjennom signerte Letter of Intents hatt som formål å kjøpe hydrogen til ferjen(e) fra Norwegian Hydrogen som bygger og driver HHH-anlegget. Anlegget ble offisielt åpnet i september 2024 og produserer i dag hydrogen for kommersielt salg. I så måte mener vi at H2CC-prosjektet har bidratt positiv til å støtte opp under og promotere verdikjeden med utgangspunkt i HHH. C) Gi betydelige utslippsreduksjoner da fergene som i dag opererer på Geirangerfjorden står for mellom 20 og 30% av den totale forurensing på fjorden. Reduksjon utgjør ca. 2500 tonn per år. Oppnådd effekt: beregninger gjort i prosjektet viser at reduksjonen på 2500 tonn CO2 pr år ville vært realistisk dersom prosjektet ble sluttført og H2CC-ferjene ble satt inn for å erstatte dagens fartøy som operer strekningen. D) Få stor internasjonal oppmerksomhet som følge av Geirangerfjordens verdensarvstatus. Dette gir en solid markedsføringseffekt og verdiskapningspotensiale for samtlige prosjektdeltagere og hele det norske hydrogenmiljøet. Oppnådd effekt: denne effekten har i stor grad uteblitt da prosjektet blir avsluttet før beslutning om faktisk å bygge hydrogenfartøy som erstatning for dagens sightseeingfartøy i verdensarvfjorden. Det har vært en del oppmerksomhet regionalt og noe nasjonalt for prosjektet. Se forøvrig vedlagte sluttrapport for ytterligere kommentarer rundt effekt og resultat.

Den overordnede ideen med H2CarbonCat prosjektet (H2CC) er å utvikle og pilotere en hydrogendrevet katamaran i karbonfiber som kan benyttes på lengre strekninger der batteri ikke er et reelt alternativ som følge av denne teknologiens begrensninger m.h.t. rekkevidde og krav til lade-infrastrruktur. Sambandet Hellesylt - Geiranger har en overfartstid på mer enn en time hver vei og det finnes ingen ladekapasitet i Geiranger som følge av et svakt utbygd strømnett. En eventuell oppgradering av nettet i Geiranger er estimert til å koste et sted mellom 150 og 300 MNOK. En hydrogenløsning fremstår derfor som meget aktuell for dette sambandet. Hydrogenproduksjon i Hellesylt er bekreftet med oppstart i 2024 i forbindelse med ferdigstillelse av Pilot E-prosjektet Hellesylt Hydrogen Hub, og slik sett vil H2CC-katamaranen være en viktig avtaker av hydrogen fra det nye produksjonsanlegget, og sørge for en komplett hydrogenverdikjede, noe vi ser som en viktig steg i å realisere en nullutslippsvisjon for verdensarvfjorden. Hovedarbeidet knyttet til prosjektet vil være todelt: A) Videreutvikling og oppskalering av eksisterende karbonfiber katamaran slik at denne kan transportere passasjerer både i og utenfor turistsesong. B) Integrering av hydrogenbaserte brenselcellesystemer i den aktuelle karbonfiber katamaranen inkludert høytrykksystemer for lagring av hydrogen.