I NordSalt har SINTEF som norsk partner jobbet sammen med partnere fra Danmark, Sverige, Finland og Tyskland for å ta en helhetsvurdering på nordiske tidevannsenger og deres trekk, diversitet, utbredelse og endringer over tid og gjøre en vurdering på deres rolle i klimareguleringen (netto utslipp av drivhusgasser og lagring av «blått karbon») innenfor en kontekst av økende press og tap av naturmangfold globalt. Partnerne har også vurdert sårbarhet og endringer i økologiske strukturer og funksjoner for tidevannsengene under fremtidige klimascenarioer med økte temperaturer, lokale miljømessige faktorer og forvaltningsbeslutninger, og forsket på forholdet mellom struktur i plantesamfunn, biodiversitet og karbonkretsløp. Dette er for å kunne vurdere hvordan tidevannsengene tilbyr økosystemtjenester, altså beskyttende eller fordelaktige effekter fra miljøet og kysten, som gagner samfunnet. Prosjektet har spesielt hatt fokus på karbonbinding (såkalt «blått karbon») og netto utslipp av drivhusgasser (CO2 og metan) i disse økosystemene. Partnerne har gjennomført detaljert feltarbeid av mengden karbon som tas opp og lagres i myrer som både er, og ikke er, beitet på. Dette har blitt gjort på fem case-studieområder på tvers av nordiske kystsaltmyrshabitater. Strømmen av klimagassutslipp har blitt målt sesongmessig ved tre av case-studieområdene (Finland, Danmark og Tyskland). Interaksjonene mellom biodiversiteten i plantesamfunnet i kystsaltmyrene, mikrobielle prosesser i jorda og temperaturendringer for netto karbonutslipp og -lagring har også blitt testet i et «common garden eksperiment» (kontrollert eksperiment under naturlige forhold) hos Universitetet i Hamburg.
NordSalt har også undersøkt historiske endringer i distribusjonen av nordiske tidevannsenger og tilhørende endringer i biodiversitet i forhold til klima og lokale miljømessige faktorer og forvaltning, inkludert beiting som påvirker plantesamfunnet i stor grad. I sluttfasen av prosjektet har forskerne evaluert potensialet for naturbaserte forvaltningsmuligheter for nordiske tidevannsenger i både lokal, regional og global sammenheng gjennom vurdering av brukergrupper av en omfattende mengde økosystemtjenester som virker beskyttende for kysten og klimaet. Disse vurderingen ble evaluert og diskutert innenfor case-studiekontekstens regelverk, forvaltning og lokale interessenter. NordSalt har derigjennom bidratt til økt kunnskap som kan brukes for bærekraftig forvaltning både under dagens og fremtidige miljøforhold, og være i tråd med forventninger om forskningsbaserte resultater som kan være bidragsgivende til våre forpliktelser i henhold til Klima- og Naturavtalen.
Prosjektet har gjennomført 8 workshops totalt i case områdene i fem land med forskjellige brukergrupper, og har derigjennom dannet seg et bilde av hvordan disse ser på framtidsscenarier rundt bevaring og utnyttelse av disse kystområdene. I 2024 har rapporten fra den andre runden workshop blitt sendt inn, hvor vi har vurdert hvordan forskjellige brukergrupper har sett på de samme problemstillingene på tvers av sosio-geografiske ulikheter. Dette ble også sett i konteksten av to publikasjoner fra arbeidet rundt brukergruppeinvolvering fra 2023 og 2024. Den ene fokuserte på utviklingen rundt hvordan man ser på nordiske tidevannsenger fra ekspertenes synsunkter. Den andre var resultat av undersøkelsen som ble gjennomført i 2023, hvor 1000 personer fra hvert av de fem landene i prosjektet (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Tyskland) svarte på spørsmål rundt klima og miljø, og deres villighet til å betale for bevaring av økosystemgoder og tjenester. En tredje artikkel fra de norske brukergruppemøtene er under publikasjon. Studien viser at integrasjon av brukergruppe er spesielt viktig når det er tematiske områder med overlappende globale ambisjoner og rapporteringskrav fra flere – som naturavtalen og Parisavtalen og bærekraftsmålene – innenfor en kontekst av behov for også menneskers behov og deres makt til å bidra til at forvaltningsinstanser kan enten nå – eller ikke nå – disse målene. Ved å involvere brukere kan forvaltningen mer systematisk forstå nøkkelelementer som er nødvendige å ivareta for at målene lettere kan nås, slik at strategiske planer kan ivaretas uten at det går på bekostning av brukergruppene legitime ønsker og behov.
I løpet av prosjektperioden har også NordSalt arbeidet tett med arbeidet rundt globale mål og lokal implementasjon av disse ved å følge blant annet utviklingen i Norge rundt den globale Naturavtalen med blant annet mål å bevare 30% av både land og hav, og nullvisjon i forhold til planlegging av bruk av nye arealer, hvorav tidevannsenger vil være en del. Høsten 2024 vil det komme en Stortingsmelding om Norges gjennomføring av rammeverket, med effektive mekanismer for planlegging, overvåkning, rapportering og vurderinger. Denne stortingsmeldingen vil være en del av handlingsplanen Norge sender inn til CBD innen COP16 i Cali, Columbia som blir holdt høsten 2024.
NordSalt developed a generic toolbox benefiting from the combination of a multi-actor approach with qualitative and quantitative instruments and contributed to synergistic policy guidelines and management road maps, and new insights into underlying ecological processes supporting ecosystem services (ES). We contributed to the improved quality of information about the extent and historical changes of Nordic salt marhses, and synthesized the results with stakeholders to assess the feasibility of managing Nordic coastal marshes as NbS in regards to climate mitigation. NordSalt through its work also contributed to general communication about the importance of marshes for biodiversity protection and mitigation and adaptatoin to climate change through continous communication in popular science channels, interviews, and participation in global governance areanas, informing about these ecosystems in Norway. The knowledge generated in the NordSalt project can be used in the EU Adaptation Strategy, WFD, Habitats Directive, Marine Directive and contribute towards the achievement of SDG 13 and 17 by providing information about the role of Nordic coastal marshes for climate change mitigation and as NbS.
Globally salt marshes store over 50% of the coastal carbon (termed “blue carbon”, BC) and are responsible for 25-40% of the global oceanic carbon storage. Remarkably we know very little about BC storage, greenhouse gas (GHG) emissions, habitat and biodiversity loss and ecosystem services in Nordic salt marshes under a changing climate. In NordSalt we will assess (1) changes in Nordic salt marsh habitat distribution, plant community biodiversity, (2) blue carbon (BC) sequestration, GHG emissions and coastal protection as ecosystem services as a function of plant community structure in relation to climate change and local anthropogenic and management pressures. We will combine results from regional and national analyses, case study site measurements and assessments, a long-term mesocosm warming experiment and to assess the current role of these habitats in climate related carbon dynamics as well as their vulnerability to climate change impacts. Most importantly, we will co-produce this knowledge in collaboration with stakeholders that are engaged throughout the project period – and enable the knowledge to be used post-project completion. In collaboration with practitioners and other stakeholders, we will assess the feasibility of and propose management practices for NordSalt habitats as Nature-based solutions (NbS) for climate change mitigation at different levels of governance. We will collaborate with and enable stakeholders to implement our findings into national, regional, European and global climate and habitat policy. Multi-Actor Labs will use qualitative and quantitative tools to support the co-creation exchanges between scientific experts, stakeholders, business entrepreneurs, sector- and administrative representatives. The consortium’s collective expertise, 100+ aggregate years in coastal ecology, biodiversity, climate change mitigation, dissemination and the science-policy-industry interface - providing a good platform for achieving these goals.