I prosjektet «Sirkulær Masseforvaltning» har Feiring i samarbeid med SINTEF, NGU og Fremby, bidratt til løsninger som legger til rette for en mer bærekraftig masseforvaltning. Dette gjennom økt utnyttelse av lokale masser og lønnsomhet ved reduserte transportbehov, optimale produksjonsprosesser, sorteringsintensiv og metodikk med fokus på rett kvalitet til rett formål.
Slik masseforvaltning foregår i dag, er det vanskelig å ha en helhetlig oversikt over tilgjengelige masser og deres kvalitet, mulige bruksområder, samt effektiv logistikk. De ulike bygge- og anleggsprosjektene er i hovedsak selvstendige prosjekter hvor masseforvaltning må håndteres internt, og det finnes få overordnede planer som beskriver en mer helhetlig strategi for masseforvaltningen i en region. I tillegg må beslutningstakere i dag samle inn og tolke data manuelt, ta beslutninger uten godt sammenligningsgrunnlag eller data fra beste praksis. Innovasjoner utviklet i dette prosjektet har kommet opp med flere løsninger til denne utfordringen.
I dette prosjektet er det utviklet og pilotert nye forretningsmodeller for masseforvaltning der man i rollen som massekoordinator sørger for at overskudd og etterspørsel av masser på tvers av prosjekter eller regioner blir håndtert på en mer bærekraftig og lønnsom måte. Barrierene for hvordan få til mer gjenbruk er belyst, og på bakgrunn av dette har prosjektet utviklet prototyper på digitale verktøy for å analysere gjenbruksgrad, pris og utslipp samt kvalitetskontroll og sporing.
Konklusjoner og anbefalinger:
Politisk
• Det er behov for politisk veiledning om hvordan man skal balansere naturinngrep/gjenbruk og klimagassutslipp. Fokus bør også være på å belønne måloppnåelse, ikke spesifikke teknologier eller metoder.
• En aggregert EPD-verdi for prosjekter kan være nyttig for fremtidige investeringer, da dette kan gi forutsigbarhet om hvilke tiltak som faktisk gir best resultat.
• Mangelen på GWP-tall for batterielektriske maskiner og lastebiler gjør det vanskelig å forutsi investeringene, da informasjon om batteriteknologi er mangelfull. Dette premieres derfor svært ulikt fra case til case, som gir vanskelig forutsigbarhet.
• Prosjektene bør vurdere alle materialer, inkludert avfallshåndteringen, for å få et korrekt miljøregnskap.
• Mangelen på felles nasjonale retningslinjer for deponi og massehåndtering fører til ulik praksis mellom ulike statsforvaltere, kommuner etc. som igjen fører til uforutsigbare, langvarige og kostbare søknadsprosesser.
• Det er lite etterspørsel etter mer overskuddstein i produkter med strenge krav for homogenitet og levetid, noe som gjør det upraktisk å endre kravene med mindre etterspørselen øker.
Regulatorisk
• Produktregelverket er ikke en vesentlig barriere for gjenbruk, så lenge materialene oppfyller kravene .
• Forurensningsforskriften nevnes som en hindring, men det er ingen hindring i regelverket for å gjenbruke masser som har blitt kategorisert som avfall, så lenge de er egnet til å bli et produkt etter EOW-regelverket.
• Barrieren ligger i tiden det tar å få nødvendige tillatelser, og det er lite hensiktsmessig å endre de norske lovene for å fremme gjenbruk.
Teknisk
• Det er mulig å sortere overskuddsstein og produsere N200 forsterkningslag mobilt, men produksjon av N200-subbus og grøftepukk fra overskuddsstein er utfordrende og lite rasjonelt.
• Det er tekniske utfordringer med å produsere asfalt med gjenbrukt stein, da det krever spesifikk sortering for å unngå endringer i reseptene.
Teknologisk
• Et halvautomatisert kvalitetskontrollsystem for overskuddstein er bygget, og det er potensiale for å utvikle helautomatiserte systemer for andre gravemasser.
•Det er mulig å rapportere EPD-verdi og gjenbruksgrad for alle massene som håndteres, men betalingsviljen er lav.
Forretningsmessig
• For små prosjekter er det vanskelig å finne økonomisk rasjonelle insentiver for sortering og lagring av masser på stedet uten eksterne støtteordninger.
• Det er ikke rimeligere å produsere varer fra overskuddsstein men kunder forventer lavere priser for gjenbrukt stein.
• Behovet for lavkvalitetsprodukter i Oslo-markedet er mettet, da kampanjer med lave priser på dårlig stein har tilfredsstilt markedet.
1. Balansere debatten
Vi ser det som positivt at flere aktører- og myndigheter arbeider mot økt andel gjenbruk i bygg og anleggsprosjekt, men ser også at våre innspill fra forskningsprosjektet bidrar til å balansere debatten. Vi sikrer at levetid og kvalitet må spille inn for den mest bærekraftige bruken av overskuddsmasser, og belyser kompleksiteten i hele verdikjeden.
2. Belyse barrierer for hele verdikjeden
Det har vært god deling av utfordringer som byggherrer erfarer gjennom ulike prosjekter. Vi har nå fått belyst de faktiske barrierene fra ett produsentperspektiv.
3. Sporbarhet
Vi har med våre piloter og gjennom Fremby bevist at det er mulig å spore utslipp og gjenbruksgrad knyttet til ett produkt fra vugge til grav. Dette kan videre gi innsikt til bestillerne slik at fremtiden premierer løsninger som hensyntar hele bildet, ikke bare det man ser innenfor anleggsgjerde eller trafikken til/fra.
4. Utfordre etablert praksis
Det er potensiale for økt gjenbruksgrad og mer høyverdig bruk av en del av overskuddsmassene, også for små prosjekter. Gitt at man utfordrer etablert praksis med at økonomi og fremdrift er de viktigste parameterne en prosjektorganisasjon blir målt på.
5. KI er en del av fremtiden
Raske beslutninger og sporbarhet knyttet til sortering, kvalitet, dokumentasjon og brukspotensiale innenfor masser kan bedres med kunstig intelligens.
6. Nasjonal berggrunnsdatabase
Med inspirasjon fra Nederland har vi sett hvilken betydning en nasjonal, åpen tilgjengelig berggrunnsdatabase kan ha for god utnyttelse av overskuddsmasser i prosjekt. Dette har vi blant annet spilt inn i høringen av ny minerallov, og vil jobbe videre med påvirkning av dette.
I "Sirkulær masseforvaltning" skal det utvikles en tjenesteplattform for å effektivisere gjenvinning, bruk og transport av jord- og steinmasser mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Dette innebærer å innovere på nye tjenestekonsepter, måter å levere disse på samt designe og teste en digital samhandlingsplattform for å muliggjøre disse tjenestekonseptene. Prosjektet vil være sentrert rundt Feiring som leverandør av sirkulær massehåndtreing til bygge- og anleggsbransjen, og i tillegg vil Oslo kommunes Mortensrudprosjekt bli benyttet som case.
Massenes kvalitet er avgjørende for hvilket gjenbrukspotensial de har, og etablering av system for kartlegging og systematisk oppføling av kvalitet gjennom hele prosessen vil være avgjørende for å kunne lykkes med riktige bruk av riktige masser. Videre er evnen til å optimalisere flyt av masser i verdikjeden avhengig av prosjekters fremdriftsplan der massene tas ut, og det er nødvendig å ha kunnskap om faseplanlegging og logistikk (transport og lagring) på anleggsplassen, og koble dette opp mot optimalisering av verdikjeden.
En tjenesteplattform vil endre informasjonsflyten mellom aktørerene i verdikjeden for masseforvaltning, hvor tidligere spredte eller manglende data nå blir samlet inn, analysert og delt på en felles plattform.
Plattformen skal være et verktøy for kommunikasjon på tvers i verdikjeden - fra planmyndighet til grunneier og tiltakshaver - med tjenestene som muliggjør interaksjonen i mellom. Med dette, i kombinasjon med verdikjedeoptimalisering i prosjekt og utvikling av nye foretningskonsepter som leverer på en sirkulær masseforvaltning, vil man kunne oppnå en bedre massehåndtering som vil kunne gi bedre lønnsomhet, redusert uttak av jomfruelige steinressurser, reduserte utslipp av klimagasser, i tillegg til reduksjon i kostnader knyttet til massehåndtering/logistikk.
Prosjekteier er Feiring Bruk AS, hvor også Fremby, SINTEF og NGU deltar som partnere.
