Socially Just and Politically Robust Decarbonisation: A Knowledge Base and Toolkit for Policymakers - JUSTDECARB

Tiltak for å redusere klimagassutslipp må oppskaleres raskt dersom Parisavtalens mål skal være innen rekkevidde. Samtidig har selv moderate tiltak i mange europeiske land blitt sett på som sosialt urettferdige, og møtt med protester som har ført til at tiltakene har blitt svekket eller blokkert. JUSTDECARB undersøker hvorfor klimapolitikken kan oppfattes som sosialt urettferdig og produsere ‘vinnere’ og ‘tapere’, hvordan nye grønne jobber og grønn økonomisk vekst kan motvirke slik sosial urettferdighet, og hvordan polarisering og motstand dermed kan unngås. JUSTDECARB har bragt sammen forskere fra fire forskjellige disipliner innen samfunnsvitenskap og humaniora (filosofi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi og juss) på tvers av fire land (Norge, Storbritannia, Tsjekkia og Østerrike). De overordnede målsetninger er: 1. Bidra med kunnskap om hvordan klimaomstilling kan gjøres sosialt rettferdig og politisk robust. 2. Utvikle en ‘verktøykasse’ for å hjelpe europeiske beslutningstakere å styre omstillingsprosesser i en sosialt rettferdig og politisk robust retning. Dette arbeidet resulterte i en 72-siders rapport med tittelen “Just and robust transitions to net zero – A framework to guide national policy” publisert både på trykk og digitalt. Den ble lansert på et frokostseminar i Oslo 27.10.2023. Det norske bidraget til den første målsetninga fokuserer på motstand mot klimapolitiske virkemidler og polarisering av klimapolitikk. Bidraget omfatter to case-studier og to studier basert på survey-data. Det første case-studiet tar for seg Norge og Storbritannia, med fokus på kampanjer fra aktivister som har politisert spørsmål om petroleumsproduksjon og ledet til mer kontrovers rundt krav om nedfasing og etter hvert utfasing av olje- og gassutvinning. Dette er i økende grad et polarisert politikkfelt med sterke spenninger blant politikere, interessegrupper og befolkningen generelt. Det andre case-studiet sammenligner perspektiver på rettferdig omstilling knyttet til utfasing av kull i spesielt kullavhengige byer i Tsjekkia. Begge case-studiene baseres på ekspertintervjuer samt analyse av dokumenter slik som offentlige utredninger, analyser, rapporter, partiprogrammer og offentlige uttalelser. Vi finner at selv om økt oppmerksomhet om fordelingsdynamikk og økonomiske interesser i klimapolitisk forskning er en velkommen utvikling, tyder våre funn på at vektlegging av klimabevegelsens rolle fortsatt er viktig for å forklare utviklingen i klimapolitikken. Spesielt ser vi at når klimabevegelsen bruker konfliktstrategier som retter seg mot sentrale industrielle og statlige aktører, legger de sin tyngde inn i maktkampen som foregår blant konkurrerende interessegrupper, noe som kan forklare de valgmessige kostnadene og fordelene store partier, særlig venstrepartier står overfor når avgjørelsene om utfasing av fossile energikilder skal tas. Den første survey-baserte studien ser på bompenger, et annen polariserende politikk-område møtt med sterk motstand fra deler av befolkningen. Ved hjelp av data om rundt 2000 nordmenn, utforsker vi hva som kjennetegner motstandere av bompenger. Et sentralt funn er at holdninger knyttet til klimaendringer, miljø og høyrepopulisme henger tett sammen med motstand mot bompenger. Mangel på alternative transportmåter er ikke en sterk predikator, mens å eie en bil er forbundet med økt motstand. Den siste studien utvider omfanget til åtte ulike politiske virkemidler - som dekker prisbaserte virkemidler, økt fornybar energiproduksjon samt redusert petroleumsproduksjon. Her finner vi at nordmenn kan deles inn i to distinkte leire: de som er positive eller relativt nøytrale til alle virkemidler unntatt økt vannkraftproduksjon, versus de som er sterkt imot prisbaserte virkemidler og redusert oljeutvinning, mens de er litt mer delt i synet på de øvrige virkemidler. Studiet gir nyanserte karakteristikker av tilhengere og motstandere. En sterk aldersgradient er særlig drevet av støtte blant de under tretti og motstand fra personer i femtiårene. Inntekt er en svak predikator for politiske holdninger, mens det er klare skiller mellom by og land samt mellom de med universitetsutdanning og de med teknisk eller yrkesfaglig utdanning. I begge de survey-baserte studiene, finner vi at syn på innvandring er blant de sterkeste forklaringsvariablene for holdninger til klimapolitikk. Disse resultatene diskuteres i lys av nyere litteratur som indikerer at motstand mot klimapolitikk utgjør en del av et større holdningskompleks som signaliserer motstand mot samfunnsendringer generelt, og henger sammen med høyrepopulistiske holdninger.

The academic work has been published in scientific journals, presented at academic conferences, and disseminated widely also to policy-makers, several of the largest companies in Norway, and the public (see Resultatrapport for details). As specified in the application, the main expected path to societal impact is the National Policy Options Framework (Toolkit). The final product is a 72-page report titled Just and robust transitions to net zero – A framework to guide national policy published both in print and for download. It was launched at a breakfast seminar in Oslo 27.10.2023, in conjunction with the JUSTDECARB Final Conference. The seminar included presentations of selected research results, presentation of the report, and a panel discussion with stakeholders representing the Norwegian Labour Party, the Norwegian Confederation of Enterprise, the peak labour organization (LO), and the 2050 Climate Commission. The report collects resources on national policy and law applicable to specific sectors and to the whole economy, synthesising examples of best practice highlighted by leading research. Its guidance is aimed at governments but also non-governmental organisations, labour unions, firms, international organisations and financial institutions. While the report’s focus is on Europe, the tools and guidance are generally applicable and should be of wider interest. After the seminar, two members of the Norwegian Parliament requested a follow-up meeting, held on 30th October. The authors were also invited to present to the Working Group on Repurposing Public Support to Food and Agriculture, held on 15.01.2024, and to the International Labor Organization, held on 24.01.2024. Dissemination of the report continues. Furthermore, the consultation and research process itself has also been a channel for impact: the team have been able to connect policymakers and stakeholders working on similar problem areas to exchange knowledge and experiences, including the climate and just transition teams in Scotland and New Zealand. Furthermore, stakeholders have been able to suggest contacts and directions for further consultation, in a dynamic process that enabled learning and refinement of core research questions and to close knowledge gaps. The project team also engaged stakeholders more widely to raise awareness of our work and to share information on needs and potential use cases for further research. Especially in the UK and Norway, issues relating to just decarbonization have become increasingly central to policy-making and political debate over the project period. Stakeholders have therefore reacted positively to invitations for engagement from us. In addition, they have invited us to events they have hosted. Engagement with decision-makers and the public is detailed in Resultatrapport.

The scientific objective will be pursued via two research themes. The first theme aims to fill critical knowledge gaps concerning the philosophy, politics and economics of transitional “winners” and “losers”, pertaining to processes of decarbonisation, via novel, singledisciplinary research projects. One such project will use philosophical methods to clarify the conceptual and normative issues at the heart of the “social justice” dimension of decarbonisation. The second project will use methods from micro-econometrics and labour economics to better understand the difference in skill requirements between high-carbon and zero-carbon jobs, and the implications of these skill differences for the design of climate policies and complementary labour market measures. The third project will focus on political polarisation and the political behaviour of winners and losers from decarbonisation. Using both large-n survey and small-n comparative case-study methods, this third project will study how and why opposition to climate policy develops, with a view to improving the political robustness of climate policies. Building on this work, and adding wider insights from philosophy, political science, and law, our second research theme aims to develop frameworks for evaluating the justice and robustness of, respectively: processes of public engagement applicable to the design and implementation of climate policy; and substantive climate policies, including redistributive measures. These aims will be pursued through two interdisciplinary, applied research projects. Finally, to fulfil JUSTDECARB’s policy objective, the project team, in consultation with policymakers and civil society stakeholders, will develop a “toolkit for policymakers” int the form of a report that describes the recommended steps for policymakers to take, and methods to use, as they seek to steer transition processes in a socially just and politically robust direction across the key phases of the policy cycle.