Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

ANTIGRO - New strategies for sprout control in long time storage of processing potatoes

Alternativ tittel: ANTIGRO - Nye strategier for spirefri langtidslagring av friteringspoteter

Tildelt: kr 2,8 mill.

For å oppnå ønsket friteringsfarge og lave akrylamidnivåer må poteter til fritering lagres ved noe høyere lagertemperatur enn det som ellers er optimalt. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å hindre groing i siste del av lagringssesongen. I dette prosjektet skal det utvikles nye, robuste og bærekraftige strategier for langtidslagring av poteter til fritering, som et alternativ til antigromiddelet som nå ikke lenger er tillatt. Strategiene skal tilpasses de ulike lagertypene og råvarene som brukes her i landet. Prosjektet vil omfatte en kartlegging av lagrene som er aktuelle for antigrobehandling, og en uttesting av alternative antigromidler for poteter til fritering. Det skal undersøkes ulike kombinasjoner av midler, doser og strategier, ulike lagertyper og ulike råvarer (sorter og fysiologiske kvaliteter). Det gjennomføres testing både i stor og liten skala. Innholdet av CO2 i lagerluften følges i noen av lagrene, og kvaliteten av råvaren følges i aktuelle partier gjennom hele lagringsperioden. Det skal analyseres restverdier av klorprofam for utvalgte potetpartier og lagre, og utviklingen av restverdier skal følges gjennom prosjektperioden. Det skal også undersøkes muligheten for å utvikle alternative strategier for langtidslagring uten, eller med svært lave doser av antigromidler, basert på bruk av alternative sorter/foredlingslinjer som akkumulerer lite sukker ved kjølig lagring. I lagringssesongen 2020-21 er det gjennomført stor-skala testing med ulike behandlingsstrategier med spirehemmende midler. Behandling ble gjennomført i 6 ulike kommersielle lager med ulike type lagringssystem med midlene 1,4Sight eller 1,4Sight i kombinasjon med Biox-M (grønnmynteolie). Sortene Innovator, Lady Claire, Lady Britta og Oleva inngikk i forsøkene. Alle lagre ble overvåket med temperatur, fuktighet og CO2 logging. Det ble også tatt ut prøve til restanalyse fra lagrene og knollene ble løpende fulgt opp med bilder underveis i lagringssesongen. Etter endt lagring ble potetene kvalitetsvurdert. Det var ikke forskjeller mellom ulike behandlingsstrategier når det gjaldt vekttap, tørrstoff, sølvskurv og friteringsfarge. Alle behandlingsstrategier hadde spirehemmende effekt. Det er kanskje mulig å redusere doser, da middelet kan detekteres i knollene flere uker etter siste behandling. For Biox-M er det viktig å treffe riktig tidspunkt for behandling. Denne virker best når det er spirer som allerede har grodd. Storskala-testing fortsetter i 2021-22-sesongen. Det er gjennomført restanalyse for klorprofam i knoller fra 10 lagre som tidligere var behandlet med dette middelet, som nå er forbudt. Det var restverdier mellom 0 og 0,1 mg/kg i de 10 testede lagrene, et resultat som ligger langt under grenseverdien på 0,4 mg/kg. Det settes ikke umiddelbart i gang ekstra tiltak for å bringe restverdiene ned. Restanalyse foretas igjen i 2021-22 sesongen. Det er igangsatt kontrollerte lagringsforsøk i småskala lager med uttesting av fem ulike behandlingsstrategier. Her skal det testes ulike doser av 1,4Sight og Biox-M. Strategiene testes på fem ulike pommes frites sorter (Peik, Innovator, Fontane, Oleva og G07-1655) og to chipssorter (Lady Claire og Kiebitz). I tillegg testes også materiale med ulik modningsgrad. Alt potetmateriale til forsøkene er dyrket på NIBIO Apelsvoll. Lav temperatur under lagring vil forsinke spiring, men til fritering kreves det da sorter som akkumulerer lite sukker ved kjølig lagring. I prosjektet undersøkes det om lagring ved lav temperatur (4 ?C og 6 ?C) til en viss grad kan erstatte antigrobehandling. Dette gjøres i tre pommes frites sorter (Peik, Fontane og G07-1655) og tre chipssorter (L. Claire, Kiebitz og P03-19-21). De kontrollerte lagringsforsøk ble satt i gang i september 2021 og pågår som planlagt.

Potetindustribedriftene Findus Norge, Maarud, Hoff og Orkla/Kims har i dag tilnærmet helårsproduksjon av friterte potetprodukter (chips/pommes frites) med basis i norske poteter. Friteringspoteter kan av kvalitetshensyn (farge, akrylamid) ikke lagres kaldt. Ved helårs produksjon, både i Norge og andre land, er det derfor helt nødvendig å bruke midler som hindrer potetene i å spire på lager på etterjulsvinteren. Norsk og Europeisk friteringsbransje står nå i en svært krevende situasjon, etter et forbud mot det eneste middelet som til nå er brukt i Norge. Alternativer finnes, men midlene er kostbare, og krever utprøving i forhold til våre særegne norske råvarer (sorter, fysiologisk kvalitet) og lagringsfasiliteter. Utvikling av nye, kvalitetsmessig robuste strategier for å redusere groing er nødvendig for at langtidslagringen kan gjennomføres med tilstrekkelig forutsigbarhet og uten for stor risiko. Behandlingen må være økonomisk bærekraftig og være tilpasset de sorter, råvarekvaliteter og lagerforhold som er vanlig her i landet. Målet med prosjektet er en nasjonal satsing for å sikre grunnlaget for norsk dyrking og videreforedling av de ca 30.000 tonn poteter som bedriftene i dag behandler med spirehemmer. Uten tilstrekkelig tilpassing kan alternativet bli redusert norsk potetproduksjon og økt import av antigrobehandlet potet, og redusert driftssesong og/eller lønnsomhet for bedriftene. Prosjektet skal, i samarbeid med internasjonal ekspertise, utvikle nye og robuste behandlingsstrategier med best mulig økonomisk og kvalitetsmessig resultat etter langtidslagring, tilpasset de lagertypene som brukes i Norge. Det skal også undersøkes en hypotese om at mindre fysiologisk modne poteter (som i Norge) krever mindre bruk av antigromiddel enn mer modne potetene lenger sør i Europa. Videre skal det fokuseres på reduksjon av mengde uønskede reststoffer av antigromidler i potet, og på alternative strategier for langtidslagring uten, eller med svært lave doser av antigromidler

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder