For å oppnå ønsket friteringsfarge og lave akrylamidnivåer må poteter til fritering lagres ved noe høyere lagertemperatur enn det som ellers er optimalt for å unngå groing på lager. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak for å hindre groing i siste del av lagringssesongen. I dette prosjektet skal det utvikles nye, robuste og bærekraftige strategier for langtidslagring av poteter til fritering, som et alternativ til antigromiddelet (CIPC) som nå ikke lenger er tillatt. Strategiene skal tilpasses de ulike lagertypene og råvarene som brukes i Norge.
Prosjektet omfatter en kartlegging av lagrene som er aktuelle for antigrobehandling, og en uttesting av alternative spirehemmende midler for poteter til fritering. Det skal undersøkes ulike kombinasjoner av midler, doser og strategier, ulike lagertyper og ulike råvarer (sorter og fysiologiske kvaliteter). Det gjennomføres testing både i stor og liten skala. Innholdet av CO2 i lagerluften følges i noen av lagrene, og kvaliteten av råvaren følges i aktuelle partier gjennom hele lagringsperioden. Det skal analyseres restverdier av klorprofam for utvalgte potetpartier og lagre, og utviklingen av restverdier skal følges gjennom prosjektperioden. Det skal også undersøkes muligheten for å utvikle alternative strategier for langtidslagring uten, eller med svært lave doser av antigromidler, basert på bruk av alternative sorter/foredlingslinjer som akkumulerer lite sukker ved kjølig lagring.
I tre lagringssesonger (2020-2023) er det gjennomført stor-skala testing med ulike behandlingsstrategier med spirehemmende midler. Behandling ble gjennomført i 6 ulike kommersielle lager med ulike typer lagringssystem. Behandling har fungert i med alle typer ventilasjonssystem. Det ble testet tre ulike spirehemmende midler: 1,4 sight, Biox-M (grønnmynteolie) og Argos (appelsinolie). Det ble testet ulike strategier med ulike doser og sammensetning av midler. Potetsortene Innovator, Lady Claire, Kiebitz, Lady Britta og Oleva inngikk i forsøkene. Alle lagre ble overvåket med klima og CO2 logging. Som forventet viste det seg at CO2 nivået stiger mye under behandling da lagrene stenges for inntak av uteluft i 48-72 timer. Etter endt lagring ble potetene kvalitetsvurdert. Det var ikke forskjeller mellom ulike behandlingsstrategier når det gjaldt vekttap, tørrstoff, sølvskurv og friteringsfarge. Alle behandlingsstrategier hadde spirehemmende effekt. 1,4 sight har god spirehemmende effekt og det kan vurderes å redusere antall behandlinger og doser i sesonger hvor poteten er lite fysiologisk moden ved høstetidspunktet. For Biox-M og Argos er det viktig å treffe riktig tidspunkt for behandling. Disse midlene virker best når det er spirer som allerede har grodd. Storskala-testing fortsetter i lagringssesongen 2024-2025.
Det er gjennomført en kartlegging av 13 utvalgte lagre for å identifisere dyrkerlagre som er egnet for antigrobehandling med flyktige gasser. Det er sett på bygningsmessige mål, stableløsninger (kasser), ventilasjonssystem og konstruksjon i forhold til fordeling av antigromiddel med varmtåke rundt kasser/poteter og mulig lekkasje/gassdiffusjon. Denne testen ble gjennomført i lagringssesongen ved bruk av røyk. Det er gjort aktuelle tilpasninger i lagrene der det var nødvendig for å få best mulig resultat av antigrobehandlingen. Det planlegges å kartlegge flere lager i 2025.
Det er siden 2021 årlig gjennomført restanalyse for klorprofam i knoller fra utvalgte lagre som tidligere var behandlet med dette middelet, som nå er forbudt. Det var restverdier mellom 0 og 0,54 mg/kg i de testede lagrene. Det sees på tiltak for å bringe ned restverdier. Restanalyse foretas videre i 2024-25 sesongen.
Det er gjennomført kontrollerte lagringsforsøk i småskala lager med uttesting av 5-6 ulike behandlingsstrategier i lagringssesongene 2021-2023. Det ble testet ulike doser av 1,4 sight, Biox-M og Argos. Strategiene testes på ulike pommes frites sorter (Peik, Innovator, Fontane, Oleva, Linus og G07-1655) og chipssorterne Lady Claire og Kiebitz. I tillegg er det også blitt testet materiale med ulik modningsgrad. Forsøkene har vist at det er spirehemmende effekt av alle utprøvde midler. 1,4 sight har pekt seg ut som det mest effektive selv med reduserte doser og også i de mest spirevillige sortene. Forsøkene har vist at det er viktig å ramme riktig tidspunkt for behandling med Biox-M og Argos for å få god effekt og at det er viktig å følge opp med flere behandlinger om poteten skal lagres lenge.
Lav temperatur under lagring vil redusere spiring på lager, men til fritering kreves det sorter som akkumulerer lite sukker ved kjølig lagring. I prosjektet undersøkes det om lagring ved lav temperatur (4 C og 6 C) til en viss grad kan erstatte antigrobehandling. Dette gjøres i flere sorter (Innovator, Peik, Fontane, G07-1655, L. Claire, Kiebitz og P03-19-21). Chipssortene Kiebitz og Lady Claire peker seg ut som sorter der klarer å lagres ved lav temperatur uten å akkumulere mye reduserende sukker.
Potetindustribedriftene Findus Norge, Maarud, Hoff og Orkla/Kims har i dag tilnærmet helårsproduksjon av friterte potetprodukter (chips/pommes frites) med basis i norske poteter. Friteringspoteter kan av kvalitetshensyn (farge, akrylamid) ikke lagres kaldt. Ved helårs produksjon, både i Norge og andre land, er det derfor helt nødvendig å bruke midler som hindrer potetene i å spire på lager på etterjulsvinteren. Norsk og Europeisk friteringsbransje står nå i en svært krevende situasjon, etter et forbud mot det eneste middelet som til nå er brukt i Norge. Alternativer finnes, men midlene er kostbare, og krever utprøving i forhold til våre særegne norske råvarer (sorter, fysiologisk kvalitet) og lagringsfasiliteter. Utvikling av nye, kvalitetsmessig robuste strategier for å redusere groing er nødvendig for at langtidslagringen kan gjennomføres med tilstrekkelig forutsigbarhet og uten for stor risiko. Behandlingen må være økonomisk bærekraftig og være tilpasset de sorter, råvarekvaliteter og lagerforhold som er vanlig her i landet.
Målet med prosjektet er en nasjonal satsing for å sikre grunnlaget for norsk dyrking og videreforedling av de ca 30.000 tonn poteter som bedriftene i dag behandler med spirehemmer. Uten tilstrekkelig tilpassing kan alternativet bli redusert norsk potetproduksjon og økt import av antigrobehandlet potet, og redusert driftssesong og/eller lønnsomhet for bedriftene. Prosjektet skal, i samarbeid med internasjonal ekspertise, utvikle nye og robuste behandlingsstrategier med best mulig økonomisk og kvalitetsmessig resultat etter langtidslagring, tilpasset de lagertypene som brukes i Norge. Det skal også undersøkes en hypotese om at mindre fysiologisk modne poteter (som i Norge) krever mindre bruk av antigromiddel enn mer modne potetene lenger sør i Europa. Videre skal det fokuseres på reduksjon av mengde uønskede reststoffer av antigromidler i potet, og på alternative strategier for langtidslagring uten, eller med svært lave doser av antigromidler
