Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

RessursRetur – Ny vanndampteknologi omdanner biologisk forurensede jordmasser og planteavfall til nye ressurser

Alternativ tittel: ResourceReturn – New steam technology converts biologically contaminated soil masses and plant wastes into new resources

Tildelt: kr 7,8 mill.

Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere. RessursRetur er et 4-årig prosjekt som eies av Soil Steam International AS. Samarbeidspartnere er NIBIO, Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS, Lindum AS, NMBU, Norsk Landbruksrådgiving og Statens vegvesen. I prosjektet testes ny norsk teknologi der vanndamp under vakuum brukes til å rense jordmasser og planteavfall for ugras, plantesjukdommer og skadedyr (nematoder). Prosjektet skal finne kombinasjoner av varme og tid som sikrer at alle planteskadegjørere blir uskadeliggjort, med lavest mulig energiforbruk. Dampanlegget vil bidra til at jordmasser og planteavfall som før gikk tapt, kan renses og bli til verdifulle produkter som trygt kan brukes til matproduksjon. Slik muliggjøres en bærekraftig resirkulering av ressursene som før var problemavfall. Anlegget skal være mobilt slik at det skal kunne brukes direkte på utbyggingsområder, gårder eller pakkerier, dermed vil også behovet for transport av planteavfall og store volum av masser reduseres. I hovedaktivitet H1 - "Å kvantifisere effekten av damping av jord på utvalgte uønskede organismer" har vi i 2021 utført to forsøk med ulike damptemperaturer og eksponeringsvarigheter (doser) ved bruk av SoilSteam International AS sitt stasjonære dampeforskningsanlegg plassert på Ås. Det ble testet to dampemetoder: 1) direkte damping av formeringsmateriale til skadeorganismer som var begravet i jordmasser 2) eksponering av skadegjørerens formeringsmateriale for varme etter damping av jordmasser. For hver av metodene ble forsøksmaterialet utsatt for temperaturer fra 60 til 99 grader og varigheter fra 3 minutter til 24 timer. Jordtemperaturen under forsøkene var overvåket ved hjelp av temperatursensorer koblet til en datalogger. Ferdig behandlet formeringsmateriale ble overført til forsøksveksthus (plantemateriale) eller laboratorier (sopp og nematoder) for videre overlevelsesvurderinger (som fortsatt pågår). I Aktivitet H1.1 "Optimale dampdoser for utvalgte plantearter" (H1.1.1 plantearter med frøformering og H1.1.2 plantearter med vegetative formeringsorganer) har vi i 2021 undersøkt de to metodene (beskrevet i H1) for termisk bekjempelse av invaderende plantearter i jordmasser. Ti populasjoner av plantearter med ulike typer formeringsorganer ble inkludert i forsøkene. Forsøkene ble gjentatt to ganger over tid. Effekten av metodene er under evaluering ved å vurdere spiring fra frø og vegetative formeringsorganer i forsøksveksthuset. I hovedaktivitet H1.2 "Effekt av jorddamping på hvilesporer/sklerotier av Sclerotinia spp." har vi i 2021 testet ulike temperaturer og tidsintervaller av damping på sklerotier fra Sclerotinia sclerotiorum and S. subarctica (som er årsak til storknolla råtesopp i salat) og Stromatinia cepivora (som er årsak til løkhvitråte i løk) for å finne optimale dampdoser. Begge metoder beskrevet i H1 ble testet. Hver metode inkluderte seks dampedoser og ubehandla kontroll med fire gjentak. Vurdering av effekten av dampebehandlingene på levedyktighet (mycel og sklerotier dannelse) pågår. I hovedaktivitet H1.3 "Overlevelse og infeksjonspotensiale til planteparasittære nematoder (Globodera rostochiensis og Meloidogyne hapla)" ? har vi i 2021 gjennomført en oppformering av en utvalgt populasjon G. rostochiensis. Denne populasjonen ble senere brukt i dampforsøkene som ble gjennomført i oktober 2021 (metodikk beskrevet i H1). Forsøk med overlevelse og infeksjonspotensialet av G. rostochiensis er satt i gang. Første runde oppformering av M. hapla var dessverre mislykket, en ny oppformering av M. hapla ble startet i oktober. Hovedaktivitetene H2 og H3 som startes i 2022 skal vurdere effekt av damping av løkavfall til kompost på løkhvitråte (H2) og effekt av damping på jord- og kompostkvalitet, inkludert rekolonisering av jordliv (H3). I hovedaktivitet H4 "Design av metodikk for dampanlegget" ? har vi i 2021 begynt på analyser i markedet som skal frembringe resultater for hvilke sammensetninger av jordtype, jordfuktighet og operasjonelle faktorer er essensielle for håndtering av jordmasser og planteavfall infisert med invaderende skadegjørere. Vi har etter samtaler med ledende aktører i markedet fått økt innsikt i hvilken produksjonskapasitet disse trenger i en jordbearbeidingsmaskin, noe som legger føringer for design av metodikk for dampanlegget og vurdering av produksjonspotensialet. Det er vesentlige forskjeller i behovet for hvilke jordvolum de ulike aktørene trenger å behandle, og det blir viktig å finne riktig størrelse på maskinen som møter interessen i næringa på en best mulig måte.

Bærekraftig bruk og vern av naturressurser er et viktig prinsipp i den sirkulære bioøkonomien. Flytting av jord fra utbyggings- og samferdselsprosjekter til nye areal og utnyttelse av planteavfall til gjødsel eller jordforbedring kan bidra til at ressurser gjenbrukes godt. Ved utbygging av veier, jernbane og eiendom går i dag mye dyrkbar jord tapt fordi jorda ofte inneholder uønskede organismer som det er forbudt å spre. Eksempler på uønskede organismer eller "biologisk forurensing" er åkerugress slik som floghavre, fremmede plantearter som kjempespringfrø, sykdomsfremkallende sopp som løkhvitråte, og planteparasittære nematoder som potetcystenematode og rotgallnematode. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er også uutnyttede ressurser på grunn av risiko for innhold og spredning av farlige planteskadegjørere. I prosjektet "RessursRetur" testes ny innovativ norsk teknologi hvor vanndamp under vakuum brukes for å sanere jordmasser og planteavfall med biologisk forurensing. Det 4-årige IPN-prosjektet skal finne og dokumentere optimale kombinasjoner av temperatur og varighet av varmebehandlingen som sikrer at uønskede organismer blir uskadeliggjort med minst mulig energiforbruk. Det nye produktet ("stasjonært dampanlegg") vil gjøre det mulig å fjerne biologisk forurensing fra jordmasser og planteavfall rett på anleggsplassen, gården eller pakkeriet. Produktet vil åpne for at store mengder jordmasser og planteavfall infisert med uønskede organismer blir til verdifulle produkter som trygt kan brukes til matproduksjon og landskapsformål. Soil Steam International AS eier og koordinerer prosjekt "RessursRetur". Samarbeidspartnere i prosjektet er Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS, Lindum AS, NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse, NIBIO Divisjon for miljø og naturressurser, NMBU Institutt for plantevitenskap, Norsk Landbruksrådgiving og Statens vegvesen.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram