Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

Overcoming Obstacles and Disincentives to Climate Change Mitigation: A cross-cutting approach by human and social sciences - 202CM

Tildelt: kr 2,5 mill.

Forskere ved UiB samarbeider med kolleger ved Université catholique de Louvain i Belgia og Université Clermont Auvergne i Frankrike om prosjektet Overcoming Obstacles and Disincentives to Climate Change Mitigation: A cross-cutting approach by human and social sciences. Gjennom å kombinere lingvistikk, psykologi og antropologi, har dette prosjektet som mål å forbedre vår kunnskap om hva som står i veien for å endre holdninger og handlingsmønstre i møte med klimaendringer. Et annet hovedmål er å bruke disse funnene til å utvikle kommunikasjonsstrategier som vil kunne bidra til å fjerne disse hindrene, og dermed legge til rette for utslippsreduksjoner. Det norske delprosjektet har frem til nå gjennomført nasjonale spørreundersøkelser i samarbeid med Norsk medborgerpanel (NMP) ved UiB og NORCE. I disse undersøkelsene har respondentene svart fritt på åpne spørsmål, noe som har gitt verdifull innsikt i nyansene i nordmenns holdninger til klimaspørsmålet. Bl.a. viser disse undersøkelsene at nordmenn er villige til å bidra til utslippreduksjoner, og at denne viljen er motivert av etiske og miljøvernmessige hensyn, mens økonomiske insentiver spiller en mindre rolle. Videre er det bred enighet om at det er et kollektivt ansvar å redusere utslipp, men dette ansvaret fremstår som vagt, gjennom bruken av pronoment 'vi'. Dette vage kollektivet fremstilles også ofte som en skurk i klimafortellingen, mens respondentene i større grad fremstiller seg selv som helter. Det er også større grad enighet om nødvendigheten av å kutte utslipp enn det vi har sett i tidligere undersøkelser, samtidig som det er vesentlig grad av uenighet om tiltakene vi skal ta i bruk for å nå målene. Dette gjelder hvilke alternative energikilder vi skal utvikle og bygge ut, men også i særlig grad hvilken rolle Norge skal spille i relasjon til resten av verden. Argumenter som fremhever Norges beskjedne størrelse i global sammenheng opptrer hyppig i denne sammenhengen. I en studie sammenligner vi franske og norske svar på de to spørsmålene: hva er hindringene/mulighetene for å nå målet om å redusere utslipp? Innbyggere fra begge land nevner ofte de samme temaene i sine svar, som energi, politikk, industri og forbruk. Men mens nordmenn peker på olje som et hinder, understreker franskmennene lobbyenes og næringslivets skadelige rolle. Denne studien vil bli publisert tidlig i 2024. I samarbeid med våre belgiske prosjektpartnere har vi også gjennomført en studie om bruken av begrepet 'bærekraftig utvikling' på Twitter i Belgia, Frankrike og Norge. Resultatene viser at begrepet er vesentlig mer prominent i Norge enn i de to andre landene, og er i større grad også assosiert med abstrakte politiske begreper som 'demokrati' og 'fred'. Videre viser de språklige analysene at man i Norge har en tendens til å diskutere hva 'bærekraftig utvikling' betyr, mens dette i større grad tas for gitt i Belgia og Frankrike. Denne studien ble presentert på Den 18. internasjonale pragmatikkonferansen i Brussel i juli 2023.

This research project is a collaboration between l'Université catholique de Louvain (Belgium), l'Université Clermont Auvergne (France) and the University of Bergen. It has the theoretical and transformative aim to improve the scientific understanding of obstacles and disincentives to climate change (CC) mitigation and to understand how multimodal devices can operate on them, through the interdisciplinary collaboration between linguistics and social psychological approaches. The project will provide a practical tool in the form of an open-source research toolbox proposing advice, models and resources to public authorities and concerned citizen on CC communication strategies. Firstly, the project will focus on a semiotic and rhetoric approach of on-line discourses, aimed at identifying the signs of obstacles and difficulties concerning CC verbal and visual contents. We will specifically focus on the interaction between image and text, by analyzing manually and automatically a corpus of messages from Twitter and Reddit and videos and images from Youtube and Instagram. Secondly, through linguistic and discursive analyses of survey discourse (i.e. answers to open-ended questions) and of social media (Twitter), combining narrative and polyphonic perspectives, the aimis to contribute to an innovative understanding of European citizens’ opinions about obstacles versus opportunities to reducing GHG emissions and thus to the CC mitigation. Thirdly, the project seeks to examine how and why individuals can remain indifferent, skeptical to the risks of CC and what interventions might be done in order to convert apathy into action. Firstly, social psychological factors that determine individual engagement in pro-environmental behaviours will be examined. Secondly, the effects of the climate change threat will be examined on individual behaviours and responses. The methods will combine qualitative as well as quantitative surveys and laboratory experiments.

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima