Future Arctic livelihoods and biodiversity in a changing climate

Arktis opplever radikale endringer i klima og biodiversitet, slik som nedgang i havis og stadig mer uforutsigbart vær på land. Disse store endringene undergraver etablerte mønstre for jakt, fiske, høsting og reindrift i urfolkssamfunn og lokalsamfunn i spredt befolkede områder. Disse endringene skjer i sammenheng med omfattende økonomiske, kulturelle og politiske endringer og økende kommersielle interesser med fokus på de samme områdene. FutureArcticLives' hovedspørsmål var: Hva er de sannsynlige fremtidige konsekvensene og tilpasningsmulighetene for småskala fiskere og ressursbrukere i Arktis i møte med klimaendringer og endringer i biologisk mangfold? Vi har hatt fokus på grønlandske hushold, småskala fiske og sjøsamisk ressursbruk i Finnmark, og samiske reindriftsutøvere i Nord-Norge og Sverige. Prosjektet har undersøkt hvordan endringer i biologisk mangfold som følge av klimaendringer påvirker næringsliv og velferd (wellbeing) for bygde- og urbefolkning som er avhengige av naturens bidrag til menneskene. Arbeidspakken som undersøkte forhold til reindrifta gjennomførte analyser av framtidsscenarier for å forutsi implikasjoner av klimaendring og tilpasninger slik som økt fóring i reindrifta. En bioøknomisk modell for reindrifta som inkluderte klima-effekter ble utviklet, og en spørreundersøkelse blant reindriftsutøvere ble gjennomført i Norge og Sverige. For arbeidspakken med fokus på småskala fiske i Porsangerfjorden i Finnmark har prosjektet også laget framtidsscenarier for sjøsamisk kulturutøvelse og velferd gitt ulike alternativer for utvikling (industrialisering, restaurering og fortsette som før). Prosjektet har hatt fokus på visuell historiefortelling og har laget tolv små videoer og kartbiografier med narrativer om endring i velferd som resultat av endringer i klima og natur. Prosjektet har også undersøkt politiske og juridiske føringer for tradisjonell ressursbruk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og på tvers av prosjektets caseområder, og i hvilken grad de samsvarer med tilsvarende juridiske og politiske rammer knyttet til klima og biodiversitet. Gjennom dokumentstudier har vi sammenlignet Finnmarksloven og rammene den legger for lokal bruk av fornybare ressurser, med tilsvarende bruk av fornybare ressurser i Nord-Sverige under generelle svenske og kommunale reguleringssystemer. Denne delen av prosjektet har også diskutert i hvilken grad politiske eller juridiske endringer og naturbaserte løsninger (NBS) lar seg gjennomføre for å oppnå økt klimatilpasning eller tilpasning til andre endringer, og undersøke rollen «agents of change» har på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette gjennom dokumentstudier som tar for seg den norske og svenske situasjonen, og en kombinert dokument- og feltarbeidsstudie som tar for seg de grønlandske forholdene, med en samlet vurdering av forholdene de tre case-landene Norge, Sverige og Grønland. I tillegg har den grønlandsk-danske delen av arbeidspakke 4 hatt som mål å vurdere forholdene mellom nasjonale føringer og lokal, naturbasert næringsaktivitet gjennom statistiske analyser, dokumentstudier og feltarbeid. Et av hovedfunnene er at prosjekter for restaurering av natur slik som fjordtorsk og tareskog vil bidra til å opprettholde lokal og samisk kulturutøvelse og velferd knyttet til bruk og omsorg for ressursene, som vil bidra til å opprettholde miljømessig bærekraft. Her er det viktig at lokale aktører er med på å bestemme retningen på utviklingen gjennom deltagelse i forsknings- og restaureringsprosjekter. Likedan vil reduksjon av klimagasser og utslipp som følge av Paris-avtalens klimascenario bidra til økt sosial og økonomisk bærekraft for ressursbrukere i Arktis, slik som småskala fiskere, reindriftsutøvere og grønlandske hushold som baserer seg på jakt og fangst.

Oppnådde virkninger basert på prosjektets resultater fra arbeidspakke 2 er en bioøkonomisk modell som kan brukes av andre for å beregne virkninger av klimaendringer på reindriftas produktivitet og inntekt tilpasset til ulike geografiske områder. Dette bidrar til et rikere kunnskapsgrunnlag for eksempel for beregning av kompensasjon av klimaeffekter på næringa. Prosjektets arbeidspakke 3 har vært presentert på flere internasjonale og arktiske arenaer og har bidratt til å synliggjøre behovet for kunnskap om urfolks og tradisjonell bruk av marine områder i økosystembasert forvaltning i Arktis. Prosjektets arbeidspakke 4 har bidratt til komparativ kunnskap om juridiske og politiske rammer knyttet til klima og biodiversitet for urfolk på tvers av Norge og Sverige. Resultatene er åpent tilgjengelige for beslutningstakere fra lokale til internasjonale nivåer på lokale og engelsk språk.

Recent years, the Arctic has experienced exceptional decline of sea ice and increasingly unpredictable weather on land causing rapid large-scale ecological and biodiversity changes undermining established production patterns of hunting, fishing, gathering and herding by rural and indigenous communities. These changes occur in a context of far-ranging economic, cultural and political change and commercial interests focusing on the same areas. FutureArcticLives' main is question: What are the likely future impacts and adaptation possibilities for small-scale primary resource users in Greenland and Northern Sweden and Norway in the face of climate and biodiversity change? Focus is on traditional Inuit hunters and small-scale fishers in Greenland, Saami reindeer herders in northern Sweden and Norway and the coastal Saami in the Porsanger Fjord in Norway, but in the context of broader interests and commercial operations. Hence, the project will address biodiversity change as a consequence of climate change and the implications for rural and indigenous populations relying on natures contribution from terrestrial and marine hunting and whaling and small scale coastal fishing to reindeer husbandry in boreal forest and taiga. The project will address policy and legal studies at the international, EU, and national legal and policy context. To this end, the project will conduct key stakeholder interviews and do questionnaire surveys to collect new data and combine this with existing register data in ways not previously attempted to produce new data sets. The analysis will assess and attempt to validate resource user observations and local knowledge as a means to enable predictions of biodiversity trends and develop a community-based monitoring system. Time-space models and future scenario simulations will be developed to evaluate welfare consequences in scenarios of future biodiversity change and new income sources.