Stipendiatstilling 4 NORCE (2021-2023)

I en global sammenheng er klimaendringene blant de mest omfattende utfordringene som samfunnet og økosystemer står overfor i tiårene som kommer. Klimaendringen og en global befolkningsvekst vil legge en stor press på landbruket og matsikkerhet. En 70 % økning i matproduksjonen er nødvendig innen 2050 for å holde tritt med den globale befolkningsveksten. Samtidig er matproduksjon svært avhengig av værfaktorer i et stadig varierende klima og dermed spesielt utsatt for klimarisiko. I World Economic Forum 2019 Global Risk Report ble to risikofaktorer pekt ut som å ha både høy sannsynlighet og alvorlige konsekvenser: ekstreme værhendelser og ikke tilstrekkelige klimatilpasningstiltak (World Economic Forum 2019). Prosjektet har til mål å undersøke hvordan langtidsvarsler kan samproduseres og introduseres i det norske landbrukssystemet for en bedre håndtering av klimarisiko. Slike varsler inneholder klimainformasjon om perioden 10 dager til 3 måneder fram i tid og viser sannsynligheten for at verdiene vil ligge over normalen, nær normalen eller under normalen, basert på historisk værdata. Sesongvarselene kan lukke gapet mellom vær – og klimaprognoser og fungere som et lovende verktøy for å redusere klimarisiko i landbruksnæringen ved å introdusere pålitelig værdata i beslutningsprosessene. Hva slags sort skal man dyrke? Når skal man så? Hvilke skadedyr må man forberede seg på? Når skal man gjødsle? Når skal man høste? Er det lønnsomt å investere i vanningssystemer? Dette er bare noen av de grunnleggende spørsmålene som er påvirket av værforholdene og som i dag må svares på under en stor usikkerhet. Prosjektet er basert på samproduksjon av kunnskap, som er et alternativ til den konvensjonelle lineære tilnærmingen til forskning. Målet er å lukke gapet mellom brukerbehov og forskningsbasert kunnskap gjennom et bevisst tverrfaglig samarbeid mellom ulike aktører. Vi samarbeider derfor med ulike private og offentlige organisasjoner i landbrukssektoren. Det teoretiske rammeverket er basert på sosio-økologisk resiliensteori og vi argumenterer at langtidsvarslene kan gjøre landbruket og matsystemet vårt mer resilient iht klimvariabilitet, både på gårds- og systemnivå. Basert på en metodisk trianguleringsstrategi bruker vi ulike kvalitative metoder: casebaserte fokusgrupper, intervjuer og systemdynamiske kartleggingssesjoner.