Stipendiatstilling 2 NGI (2021-2023)

Observasjoner og beslutninger tatt av ingeniørgeologer kan være subjektive på grunn av varierte erfaringer, kunnskap og menneskelig skjevhet. Fremskrittet i anvendelsen av kunstig intelligens i geovitenskap kan gi ingeniørgeologer nyttige verktøy for å utføre en objektiv karakterisering av bergmassen og optimalisere designet for å redusere tid og kostnader. Med den økende populariteten til å bruke næravstandssensorteknologi for å innhente høyoppløselige 3D-data fra en bergmasse for analyse og dokumentasjon, er dette doktorgradsprosjektet satt til å fokusere på å finne måter å utnytte og inkorporere næravstandssensorteknologi og kunstig intelligens i to fagområder innen bergteknikk, med fokus på bergskjæringer: (1) objektive metoder for bergmassekartlegging og (2) optimering av bergsikringsdesign.

Prosjektet har hatt tydelige virkninger gjennom utvikling og demonstrasjon av en digitalt drevet metodikk for prosjektering av sikring i berg, basert på integrasjon av parametrisk modellering, kunstig intelligens og 3D-geometri. De metodiske innovasjonene har bidratt til økt kompetanse hos prosjektets deltakere og samarbeidspartnere, særlig innen digital kartlegging av bergmasse, maskinlæring for sprekkeigjenkjenning, datadrevet analyse av blokkstabilitet og byggeinformasjonsmodellering for bergsikring. Dette har ført til endret praksis i både akademia og næringsliv, der manuelle og erfaringsbaserte vurderinger i større grad kan suppleres med systematiske, transparente og reproducerbare digitale arbeidsflyter. Prosjektets metoder er allerede tatt i bruk i samferdselsprosjekter, blant annet for volum­beregning av blokker i bergskjæringer. Videre har utviklingen av syntetiske datasett og tilhørende segmenteringsmetodikk styrket grunnlaget for mer effektiv maskinlæring i sprekkekartlegging, særlig i situasjoner der manuell kartlegging er ressurskrevende og subjektiv. Prosjektet har også hatt virkninger i form av kompetansebygging gjennom PhD-utdanningen og tett samhandling med fagmiljøer i både Norge og utlandet. Internasjonalt forskningssamarbeid gjennom medforfatterskap med forsker fra Østerrike har bidratt til økt virkninger og faglig utveksling. Åpne og reproduserbare digitale arbeidsflyter, med tilgjengelige data og kode, har også lagt til rette for videre bruk og videreutvikling av metodene i både forskning og anvendt prosjektering. Når det gjelder langsiktige effekter, forventes prosjektets resultater å bidra til mer kunnskapsbasert og konsistent prosjektering av bergsikring, med bedre utnyttelse av digitale 3D-modeller, mer effektiv maskinlæring for sprekkekartlegging og bedre integrasjon mellom analyse, design og BIM-baserte leveranser. På samfunnsnivå kan dette gi mer robuste beslutningsgrunnlag, økt sikkerhet og mer kostnadseffektiv utforming av infrastruktur, samt støtte fremtidige krav til digital levering, livsløpsoppfølging og standardisering innen praksis i geoteknikk og ingeniørgeologi.