Tilbake til søkeresultatene

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Stipendiatstilling 3 SINTEF (2021-2024)

Tildelt: kr 4,2 mill.

Taredyrking som klimapositivt tiltak Det er en økende oppmerksomhet rundt rollen tare og andre makroalger har i opptak og lagring av såkalt Blått karbon. Når taren vokser vil både partikler og løst organisk karbon slippes ut, men det er ikke kjent hvor mye dette utgjør og hvor dette karbonet havner. I dette PhD-prosjektet undersøkes det hvordan man kan bruke taredyrking til karbonfangst og -lagring, gjennom oppdyrking av tare og lagring av denne på en slik måte at karbonet i taren ikke slippes ut i atmosfæren igjen. Tare vokser veldig fort og bygger karbon fra CO2 inn biomasse (blader, stilk) ved bruk av fotosyntesen (sollys), på samme måte som gress, trær og andre landplanter gjør. Taredyrking er en svært effektiv måte å produsere biomasse på, da tare er blant verdens raskest voksende planter. Videre har Norge gode naturgitte betingelser for taredyrking med en lang kyst og næringsrikt vann. Mens taren vokser i dyrkingsanlegg vil det falle av biter og små partikler som kan sedimentere på havbunnen og dermed bidra til karbonlagring, forutsatt at partiklene havner på stort nok dyp. På havdyp under 1000 m vil ikke sedimentene røres opp av havstrømmer og karbonholdige sedimenter her representerer dermed en permanent lagring. Denne lagringen skjer uavhengig av hva vi vil bruke den utvokste tare-biomassen til, men vi vet ikke hvor stor andel av karbonet som faktisk vil lagres på denne måten. Det er et mål for prosjektet å finne ut dette og de første forsøkene som er startet i PhD-prosjektet handler om dette. I 2021 ble det satt av tau med sukkertare i et kommersielt dyrkingsanlegg for å studere erosjon av taren, dvs. hvor mye som slites av i løpet av vekstsesongen, tap av karbon gjennom partikulært og løste karbonforbindelser, og hvor motstandsdyktig disse forbindelsene er mot degradering og dermed egnet for permanent karbonlagring dersom de havner i sedimenter på store havdyp. Videre skal det gjøres studier av hvordan høstestrategier påvirker vekst og utvikling av biomassen og hvordan dette kan påvirke mengde karbon som kan fjernes fra karbonkretsløpet. I tillegg til å gi taredyrkerne flere kvaliteter av råstoff for salg vil dette også kunne representere muligheter i et fremtidig karbonmarked. På grunn av at en skade på sjøanlegget ble dyrkingsforsøkene avbrutt og måtte startes på nytt på høsten. Denne gangen kjøres forsøket, som fortsatt pågår, i et eget forsøksanlegg som SINTEF har satt ut ved Hitra. En Masterstudent fra NTNU er også knyttet til forsøket og det er planer om å invitere enda to studenter til å delta i kommende forsøk.

Budsjettformål:

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren