Tilbake til søkeresultatene

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Stipendiatstilling 3 SINTEF (2021-2024)

Tildelt: kr 4,2 mill.

I dette PhD-prosjektet undersøkes det hvordan man kan bruke taredyrking til karbonfangst og -lagring, gjennom oppdyrking av tare og lagring av denne på en slik måte at karbonet i taren ikke slippes ut i atmosfæren igjen. Tare vokser veldig fort og bygger karbon fra CO2 inn biomasse (blader, stilk) ved bruk av fotosyntesen (sollys), på samme måte som gress, trær og andre landplanter gjør. Taredyrking er en svært effektiv måte å produsere biomasse på, da tare er blant verdens raskest voksende planter. Videre har Norge gode naturgitte betingelser for taredyrking med en lang kyst og næringsrikt vann. Mens taren vokser i dyrkingsanlegg vil det falle av biter og små partikler som kan sedimentere på havbunnen og dermed bidra til karbonlagring, forutsatt at partiklene havner på stort nok dyp. På havdyp under 1000 m vil ikke sedimentene røres opp av havstrømmer og karbonholdige sedimenter her representerer dermed en permanent lagring. Denne lagringen skjer uavhengig av hva vi vil bruke den utvokste tare-biomassen til, men vi vet ikke hvor stor andel av karbonet som faktisk vil lagres på denne måten. Det er et mål for prosjektet å finne ut dette og de første forsøkene som er startet i PhD-prosjektet handler om dette. I 2022 har det blitt utført to forsøk. Det første er ett dyrkingsforsøk på anlegget på Skarvøya der man i tillegg til å kvantifisere erosjon og tap av biomasse i form av fragmenter og partikler også har sett på hvordan flere innhøstinger fra de samme plantene påvirker det totale biomasseutbyttet fra anlegget. Studiene ble utført på tare som hadde blitt satt ut som kimplanter i oktober eller januar, da det tidligere er vist at utsettingstidspunkt har mye å si for veksten av taren og dermed hvor mye som kan høstes. Kvaliteten forringes raskt ved begroing om umuliggjør bruk i mat, men med en delvis høsting tidlig på våren vil taren kunne vokse ut igjen og brukes som karbonfangst med innhøsting utpå sommeren når taren er utvokst. En slik strategi kan utnytte produksjonspotensialet i taren mye bedre enn ved en fullstendig innhøsting på våren, og man kan oppnå biomasser som egner seg for ulike produkter. Det andre forsøket var av produksjon og degradering av tarekarbon (POC og DOC) over henholdsvis 4 og 188 dager. Det er viktig å skaffe kvantitative data på slik fangst og tap av karbon i tareanlegget, slik at man gjør riktige beregninger av hvor mye tare som faktisk fjernes ved hjelp av taredyrking. Prøvetakinger eller målinger av POC, DOC, TOC, DIC, pH, løst oksygen, uorganiske næringssalter, temperatur og mikrobiota ble utført fra vann og tare, og analyser av disse pågår nå. To masterstudenter er også involvert i arbeidet og vil ferdigstille gradene sine våren 2023.

Budsjettformål:

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Finansieringskilder