Stipendiatstilling 9 SINTEF (2021-2023)

Dette doktorgradsarbeidet har fokusert på potensialet for industriell dekarbonisering gjennom transisjonen til nullutslipps energibærere, i all hovedsak direkte eller indirekte elektrifisering. Elektrifiseringen av samfunnet vårt er vurdert som kritisk viktig for å oppnå nullutslipp og av den grunn har også effekten elektrifiseringen av industrien har på kraftnettet blitt studert. En viktig del av dette har vært å se på i hvor stor grad avkarboniserte industriprosesser har et fleksibilitetspotensiale opp mot kraftnettet, for på den måten å muliggjøre raskere integrering av fornybar kraft i nettet, samt om industriell fleksibilitet kan frigjøre plass i strømnett med begrenset kapasitet.

Prosjektet har resultert i økt kunnskap om potensialet for å utnytte fleksibilitet i industrien til å avlaste kraftnettet, samt for å øke andelen fornybar. Dette er kommunisert gjennom både vitenskapelige og populærvitenskapelige fremstillinger, og har ført til økt fokus på tematikken hos industriaktører og hos andre energiaktører, f.eks. nettselskap. Videre er ambisjonen å utnytte metodene og kunnskapen for å implementere fleksibilitetstiltak for å kunne øke tempoet på omstillingen av norsk industri.