Kvinnehelsens betydning i arbeidslivet - hva er det vi ikke ser?

Prosjektet vil utforske sammenhenger mellom kvinners helse og opplevde barrierer i arbeidslivet. Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land, er arbeidslivet enda kjønnsdelt: Kvinner har høyere sykefravær og jobber i større grad deltid. De har i større grad lavstatusyrker, og det er færre kvinnelige toppledere. Kvinners fysiologi, med svangerskap, fødsel og barseltid, innebærer også at kvinner oftere er ute av arbeidslivet i perioder enn menn. Samfunnsvitenskapen har vært mest opptatt av strukturelle og kulturelle årsaker til kvinners posisjon i et mannsdominert arbeidsliv, og har i mindre grad fokusert på hvordan kvinners helse spiller inn. Gir kvinners biologi og fysiologi dem særegne helseutfordringer i dagens arbeidsliv? Og i så tilfelle: Hvordan bør vi legge til rette for et inkluderende, likestilt arbeidsliv basert på denne kunnskapen? Målsetting og overordnet problemstilling i prosjektet er å utforske relasjonen mellom kvinnehelse og arbeidsdeltakelse. Ved å se sammenheng mellom kvinnehelse, arbeidsliv og folkehelse, kan prosjektet bidra til likestilling, bedre folkehelse og levekår og oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Et bredt kunnskapsgrunnlag med statistikk og nasjonale registerdata vil danne utgangspunkt for å utforske og utvikle problemstillingen. Forskningsspørsmålene utforskes gjennom en kvalitativ, induktiv tilnærming og et holistisk perspektiv. Hoveddata blir intervjuer med kvinner i helse- og omsorgsyrker. I tillegg til dette empiriske materialet vil jeg foreta individuelle intervjuer og/eller fokusgruppeintervjuer med fastleger og arbeidsgivere. Prosjektets ambisjon er å utvikle ny kunnskap om sammenhengen mellom kvinnehelse, arbeidshelse og folkehelse. I tillegg til å gi kunnskap om likestilling, vil prosjektet kunne gi ny forståelse av de barrierene som hindrer kvinners deltakelse i arbeidslivet. Dette er viktig kunnskap for utjevning av sosiale forskjeller og for å møte behovet for arbeidskraft i et bærekraftig samfunn.

Prosjektet vil utforske sammenhenger mellom kvinners helseforhold og opplevde barrierer i arbeidslivet. Å få mer kunnskap om helsedimensjonens betydning for kvinners yrkesdeltakelse er viktig både for utvikling av dagens arbeidsliv, for likestilling og for arbeidet med å bedre folkehelse og levekår. Er det slik at helseforhold hos kvinner, utløst av de faktiske biologiske og fysiologiske forskjellene mellom kjønnene, innebærer at dagens arbeidsliv er mindre tilpasset kvinner enn menn? Og i så tilfelle: Hvordan bør vi legge til rette for et inkluderende, likestilt arbeidsliv basert på denne kunnskapen? Forholdet mellom kvinnehelse, arbeidsliv og folkehelse vil være en rød tråd gjennom prosjektet. Å være i arbeid fremmer helse, både for den enkelte og i et folkehelseperspektiv, og mennesker med god helse bidrar til utvikling av et produktivt arbeidsliv. Hva er det i relasjonen mellom kvinners helse og arbeidslivets organisering som skaper friksjon? Hva skal til for at kvinner kommer inn i «en god sirkel», slik at man fremmer både bedre helse og høyere deltakelse i arbeidslivet? For å utforske problemstillingen vil jeg bruke en kvalitativ, induktiv tilnærming, et holistisk perspektiv og fenomenologisk metode. Hoveddata til prosjektet vil bli samlet fra semistrukturerte intervjuer med kvinner som jobber i helse- og omsorgsyrker. Materialet sees videre i sammenheng med data samlet i semistrukturerte intervjuer og/eller fokusgruppeintervjuer med to andre grupper; kvinnelige fastleger og arbeidsgivere av begge kjønn. Materialet analyseres i ulike tema, og sammenhenger og mønstre vil gi grunnlag for å utvikle kategorier og typifiseringer. Funn og idealtypifiseringer vil bli diskutert i lys av annen relevant forskning og teori, og danne grunnlag for 3-4 artikler. Deler av materialet skrives på norsk, og artikler for publisering skrives på engelsk.