Tilbake til søkeresultatene

JPICULTURE-Cultural heritage and global change

Polyvocal Interpretations of Contested Colonial Heritage

Alternativ tittel: Flerspråklige fortolkninger av omtvistet kolonial kulturarv

Tildelt: kr 2,5 mill.

OsloMet har deltatt på prosjektet Polyvocal Interpretations of Contested Colonial Heritage (PICCH) med professorene Pia Borlund (PI) og Nils Pharo og seniorforsker Ying-Hsang. Forskningsprosjekt ble finansiert under utlysningen Cultural Heritage, Identities & Perspectives: Responding to Changing Societies fra Joint Programming Initiative (JPI) on Cultural Heritage i 2020. Prosjektet ble ledet av Sheffield Hallam University, Storbritannia med følgende partnere: Vrije Universiteit Amsterdam (NL), Aix Marseille University (FR), selskapet VoiceInteraction - Tecnologias de Processamento da Fala (PT) og OsloMet (NO). Prosjektvarighet: 2021-2023 PICCH-prosjektet var et internasjonalt, tverrfaglig forskningsprosjekt rettet mot å forstå audiovisuelt materiale av kolonial opprinnelse i europeiske arkiver. Prosjektet ble finansiert av de nasjonale forskningsrådene til hver av de deltakende forskningsgruppene fra Norge, Portugal, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Prosjektet hadde tre arkiver som medpartnere: Netherlands Institute for Sound and Vision, det franske Institut national de l’audiovisuel (INA), og film- og fotosamlingene ved Pitt Rivers Museum, Oxford, Storbritannia. Prosjektet tok utgangspunkt i at på grunn av de tre europeiske nasjonenes historie som kolonimakter (Nederland, Frankrike og Storbritannia), inneholder mange audiovisuelle objekter i disse tre arkivene visuelle og språklige representasjoner som opprettholder koloniale ideologier, bruker utdaterte eller støtende termer og perspektiver, eller er på annen måte problematiske når de sees gjennom moderne kritiske rammer. Forskningsprosjektets overordnede ambisjon var å åpne en dialog mellom arkivene og brukerne. Forskningsgruppen ved OsloMet hadde som oppgave å belyse hvem brukerne er, hvilke informasjonsbehov de har, hvilke søkestrategier de bruker, og årsakene til deres suksess og fiasko. Data ble samlet inn via spørreskjemaer og intervjuer. Spørreskjemadata ble samlet inn for å få en forståelse av hvem brukerne av arkivene er, hvor kjent de er med innholdet, og hvilket innhold de søker etter. Hensikten med intervjuene var å få en forståelse av hvordan brukerne søker i arkivene og hvilke utfordringer de opplever. Dette inkluderte å identifisere hvilke informasjonsbehov og søkestrategier de har og hva som gjør at informasjonssøkingen deres lykkes eller mislykkes. Spørreskjemaresultatene viser at arkivbrukerne hovedsakelig har akademisk bakgrunn, for eksempel som historikere, arkivarer, universitetslektorer og studenter. Videre hadde flertallet av respondentene noe eller mye kjennskap til arkivene. Vi intervjuet akademiske arkivbrukere (forskere og arkivarer), som alle viste høy kompetanse, i form av domenekunnskap samt arkivintelligens og artefaktuell kompetanse. Brukernes informasjonsbehov er komplekse og kjennetegnes ofte av å bestå av flere fasetter. Fra spørreskjemadataene identifiserte vi fire hovedfasetter: emne, sted, tid og medietype. I tillegg ble 'person' brukt som en søkefasett. Funnene ble støttet av intervjuene, og vi la merke til betydningen av personnavn og geografisk sted som søkeord. Resultatene våre nyanserer funnene av hvordan arkiver søkes, vi gir eksempler på mange mangfoldige informasjonsbehov fra spørreskjemaene samt intervjuene. Eksemplene illustrerer behovet for mer beskrivende metadata på enhetsnivå. Intervjuobjektenes informasjonsbehov samsvarer med Ingwersens tre typer informasjonsbehov, det verifikative, bevisste emneorienterte og uklare informasjonsbehovet. Når det gjelder brukernes søkestrategier, har vi sett på hvordan de planlegger strategiene sine. Forskerne planlegger for den spesifikke samlingen de bruker, og de planlegger hvilke søkeord de skal bruke i spørringsformuleringen, mens arkivarene tilsynelatende planlegger lite før de søker. At arkivarer ser ut til å planlegge mindre enn forskere kan skyldes arkivarenes omfattende kombinasjon av domenekunnskap, arkivintelligens og artefaktuell kompetanse. Forskere har god domenekunnskap og kompleksiteten i arkivsystemene gjør at de tilpasser seg systemene og dermed bygger sin arkivintelligens. Dette ses for eksempel av hvordan tidkrevende søk etter audiovisuelt materiale dekomponeres til søk kun i tekst. Søkeutfordringene deltakerne opplever kan karakteriseres som: søkesystemkompleksitetsutfordringer, materielle utfordringer og metadatautfordringer. Søkesystemets kompleksitetsutfordringer og de materielle utfordringene er nært knyttet til hvordan brukerne tilpasser seg systemene. Den tredje typen søkeutfordringer, ‘metadatautfordringer’, er på samme måte nært knyttet til de to andre typene utfordringer. Kvaliteten på metadata er en utfordring og er forskjellig på tvers av arkiver og samlinger. Denne studien bidrar til dialogen mellom arkiv og brukere ved å synliggjøre kompleksiteten i søkesituasjoner, mangfoldet i arkivsamlingene, kvaliteten på metadata og mengden indeksert og digitalisert materiale, og ikke minst, brukernes mangefasetterte informasjonsbehov.

The findings related to postcolonial and decolonisation theories coupled with critical heritage and archival studies form a strong new interdisciplinary direction for the study of colonial-related material and its dissemination. The NFR funded part of the PICCH project has contributed with identification of archive users and insights about their search strategies, their information needs, and the search challenges they experience, which will inform and qualify the infrastructures of the cross-language/natural language processing (NLP) technologies developed by PICCH's project co-partners as part of the European JPICULTURE-Cultural heritage and global change programme. PICCH will produce a co-creation toolkit for cultural heritage institutions to engage with minority communities on the sensitive topic of colonialism. A number of guidelines and best practice relevant for memory organisations responsible for sensitive material to inform future policies on how to decolonise their assets.

Many memory institutions across Europe contain holdings connected with its colonial past which for many years has been a focus of contestation from both communities of origin, ethnic minorities and civil society at large. Challenging questions are being asked by professionals in the field as to what to do with this problematic cultural heritage, from returning items when appropriate, to rewriting the historical context surrounding them in a more critical and inclusive way. This project aims to identify key instances of colonial audio-visual heritage across the three archives involved, draw a common map of shared racialised representations connected with their respective imperial contexts, identify problematic visualisation and language and open up a dialogue between the archives and a variety of users, including archivists, researchers, filmmakers, and grassroots organisations. The digitised colonial audio-visual heritage is provided by three national archives: The Netherlands Institute for Sound and Vision, the French Institut national de l'audiovisuel and Pitt Rivers Museum in Oxford, UK. All these archives have a rich collection of original film and sound, some of it produced at the height of empire, ranging from ethnographers' footage for 'educational' purposes to more direct propaganda films to bolster colonial ideologies. We will explore how archival material created in a ‘colonial mindset’ can be re-appropriated and re-interpreted critically to become an effective source for the 'decolonization of the mind' and the basis for a future inclusive society. The overall outcome of PICCH is to engender a polyvocality that can be incorporated into the archive itself providing new ways to enter and explore the past via a contemporary interpretative frame. To this effect advanced technologies will be used to study how to bridge archival and contemporary languages, and to support transnational exploration of multiple archives via a single interactive user interface.

Budsjettformål:

JPICULTURE-Cultural heritage and global change

Finansieringskilder