Biological and Economic STrategies for sustainable Ecosystem-services and ManagemenT (BESTEMT)

Prosjektet tar sikte på å evaluere miljø- og fordelingsseffekter av ulike politiske virkemidler for fiskeriforvaltning, for eksempel kvoter og avgifter. Utslippskvoter og -avgifter vil også være blant virkemidlene vi analyserer. Dermed tar vi sikte på å fylle kunnskapshull ved å inkludere og kombinere miljømessig, økologisk, biologisk, økonomisk og sosial informasjon i våre analyser. Dette inkluderer en rekke aspekter som flåtesammensetning, interaksjon mellom fiskearter (rovdyr vs. byttedyr, etc.) og interaksjon mellom mennesker (for eksempel mellom forskjellige typer fiskere og mellom kjøpere og selgere på markedet, etc.). For dette formålet planlegger vi å bruke modeller som kombinerer både biologi og økonomi, dvs. såkalte bioøkonomiske modeller. Modellene eksisterer allerede, men vil bli utviklet videre for formålene i dette prosjektet. En av de eksisterende modellene ble utviklet for Fiskeridepartementet i 2005. Det opprinnelige formålet med denne modellen var å finne optimal størrelse og struktur på den norske fiskeflåten sammen med optimal fordeling av fiskekvoter mellom ulike fartøygrupper. I det foreliggende prosjektet planlegger vi å introdusere en rekke nye funksjoner. Disse funksjonene inkluderer å ta hensyn til dynamikken i fiskebestandene og å analysere ulike finansielle instrumenter (skatter og avgifter) i tillegg til bare fangstkvoter. For eksempel vil implementering av utslippsavgifter for fiskerisektoren ha positive miljøeffekter i tillegg til å kreve inn skatteinntekter. Dette er en vinn-vinn-situasjon. Et annet interessant aspekt ved skatter og avgifter er å bruke dem som verktøy for å strukturere flåten. Skatter kan, hvis de blir riktig brukt, redusere overkapasitet, optimalisere flåtens sammensetning og samtidig bidra til å kreve inn skatteinntekter. Så vidt vi vet har denne måten å bruke finansielle instrumenter på fått liten oppmerksomhet tidligere, og en grundig analyse av dette vil være et viktig nytt bidrag til forskningsfronten. I perioden fra oppstart i oktober 2021 og ut november 2022 har det vært arbeidet på alle disse aspektene. Medarbeiderne på prosjektet har i løpet av dise 14 månedene produsert en rapport og syv vitenskapelige artikler, holdt 12 foredrag på konferanser og workshops og vært intervjuet tre ganger i aviser og radio. Blant de vitenskapelige resultatene vil vi fremheve følgende. Bruk av en aldersstrukturert modell for å analysere feilen man kan gjøre ved å anta at naturlig dødelighet og vektparametre er konstante mens de i virkeligheten er endogene, har resultert i en vitenskapelkig publikasjon. Hovedresultatet er at denne feilen , dvs. å anta eksogent vekt og dødelighet, kan føre til at fangst, gytebestand og netto nåverdi blir overestimert. Resultater fra skattemodellene har vært presentert på flere workshops, og det samme har arbeidet med en flerbestands aldersstrukturert modell. I førstnevnte finner vi at at bare skatten er fleksibel nok, er en skatt kombinert med totalkvote nok til både å maksimere og å kreve inn ressursrenten. I sistnevnte har vi funnet at det ikke alltid er optimalt å bevare ungfisken slik tradisjonelle modeller sier. Arbeidet med såkalt resilience-based management har allerede resultert i fire internasjonale publikasjoner, der vi bl.a. ser på effektene av negative sjokk i rekrutteringen til en fiskebestand og hvordan man på en optimal måte kan forholde seg til disse. Vi fant to prinsipper: 1) Hvis mulig bør man høste når antall små årsklasser er forventet å leigge nær sitt minimum. 2) Man bør høste når et vekt-sjokk har minst påvirkning på vektfordelingen.

The project aims at applying an ecosystem model to evaluate the environmental and distributional effects of various management instruments such as total and individual quotas and vessel specific taxes among other tools. Emission quotas and emission fees will be among the instruments we analyze. Thereby we address existing research gaps by integrating environmental and ecosystem information into our assessment of the tools. This includes fleet heterogeneity, multi-species management, trophic interactions, ecological indicators, and fisher behavior together with markets interactions. The model we plan to use, RESRENT2, is based on the existing RESRENT developed for the Ministry of Fisheries in 2005. The original purpose of this model was to find optimal size and structure of the Norwegian fishing fleet together with the optimal allocation of fish quotas over different vessel groups. In this project, we plan to include a number of new features, and thereby design RESRENT 2. The most comprehensive new features are population dynamics for the species included in the model and financial instruments in addition to harvest quotas. In addition to direct taxation of the resource rent, there are tax instruments that may achieve double dividend. For example, implementing emission taxes for the fishing sector will have positive environmental effects in addition to collecting at least part of the rent. Another interesting aspect of financial instruments such as taxes, is to apply them as tools for structuring the fleet. Such taxes may reduce overcapacity, improve the fleet composition and at the same time contribute to rent capture. As far as we know, this way of using financial instruments has received little or no attention in the literature, and a thorough analysis of this will be an important novel contribution to the literature. The project is divided in five work packages.