Kampen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, spesielt i land med konflikt og ustabilitet i det globale sør, har kommet høyt opp på den internasjonale dagsorden. 'Bekjempelse av alle former for organisert kriminalitet' er nå også nedfelt som FNs bærekraftsmål 16.4, som Norge og andre europeiske land jobber utenrikspolitisk for å oppnå. Den underliggende antagelsen er at bekjempelse av kriminalitet vil føre til mer sikkerhet og fred. Dette er imidlertid en antagelse som Criminalized Peace-prosjeket setter spørsmålstegn ved og har undersøkt empirisk. Forskningsfunnene viser at det ofte er motsatt: kriminalitetskontroll kan i seg selv føre til økt vold, usikkerhet og væpnet konflikt, mens illegale økonomier kan også ha stabiliserende, pasifiserende og utviklingsmessige effekter. Spesielt har prosjektet sett på hvordan, hvorfor og når internasjonal kriminalitetskontroll noen ganger understøtter og andre ganger undergraver fredsprosesser.
Gjennom lange og dybdrgående feltarbeider i to land med væpnede konflikter, Colombia og Mali, har prosjektet utforsket hvordan, når og hvorfor transnasjonal kriminalitetskontroll noen ganger saboterer fredsprosesser, mens det andre ganger tilbyr en mulighet og press for fredsforhandlinger. Et prosjektresultat er at nivåer av vold og konflikt rundt illegale økonomier varierer i forhold til om det finnes formelle eller uformelle fredsavtaler mellom væpnede grupper, stater og internasjonale aktører. Illegale økonomier og organisert kriminalitet har derfor vært temaer som har blitt direkte forhandlet i fredsprosesser.
The Sustainable Development Goal 16.4. to ‘combat all forms of organized crime’ throughout the Global South is based on the key assumption that crime control responses are necessary, effective and adequate in bringing forth peace and security. However, this is an assumption that the project aims to challenge and further explore because the opposite seems often to be the case: control responses to fight transnational crime may themselves lead to more violence and instability. For example, police crackdowns and illicit crop destruction in places like Colombia, Mexico and Afghanistan have led to more violence, insecurity and mass incarceration instead of more peace and security. In particular, wars on crime can undermine peace processes.
Therefore, the project will explore how and under what conditions the internationally-driven fight against transnational organized crime promotes or disrupts peace processes. As criminologists have not tended to research peace process contexts in the Global South while Peace & Conflict scholars have rarely studied crime and crime control responses, the project sets out to bridge this disciplinary gap which is crucial for fully understanding and conceptualising how transnational crime control influences peace processes. Theory, literature and methods from these disciplines will be combined to disentangle the empirical complexity whereby the fight against crime may influence peace: exploring through in-depth fieldwork the cases of Colombia and Mali – two countries where a) organized crime has been important for conflict dynamics and was included as a topic in the peace agreements between the governments and rebel groups; and b) international actors are highly involved in both shaping crime control responses and implementing peace agreements. Ultimately, the aim of project is to create the starting point of a broader research agenda that investigates the peace-furthering potential of transnational crime control.