En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter, i egne land. I Egypt har for eksempel president Abdulfattah al-Sisi innført en standardisert fridagspreken i moskeer i hele landet.
Prosjektet vårt analyserer hvordan ulamaene – de muslimske geistelige – reagerer og svarer på slike nye og kontrollerende tiltak. Vi studerer og sammenlikner fire land i Midtøsten : Tunisia, Marokko, Egypt og Saudi Arabia. Helt konkret ser vi på hvordan ulamaene balanserer to hensyn: på den ene siden statens forsøk på å kontrollere dem, og på den andre siden forventningene til de troende. Vi antar at de ulama som godtar for mange pålegg fra staten kan miste legitimitet blant de troende.
Litteraturen har så langt fokusert på islamistgrupper heller enn ulama. Eksisterende studier av muslimske geistelige har ofte sett på ulama enten som statsansatte uten egen handlekraft, eller analysert ulama gjennom radikaliseringsprismet. Prosjektet vårt søker å analysere ulama som strategiske aktører i politikken.
Projektdeltakerne skal gjøre feltarbeid i Marokko, Tunisia, Egypt, Tyrkia og Saudi Arabia. Dette inkluderer intervjuer med ulama og observatører av det religiøse feltet, i tillegg til deltakende observasjon i moskeer og på sosiale høytider. I tillegg skal vi analysere et utvalg av fredagsbønner.
Temaet for prosjektet vårt, de muslimske geisteliges respons til statlig kontroll, er viktig. Dette fordi tiltak som skal forhindre voldelig ekstremisme kun er effektive om de blir akseptert og implementert av de geistelige selv. Islamske ledere kan miste legitimitet og anses som nikkedukker for autoritær statsmakt. I slike tilfeller kan mer radikale krefter fylle tomrommet. De geisteliges holdninger i dagens vanskelige tider har med andre ord stor betydning for forholdet mellom statsmakt og islam og for den politiske legitimiteten til statene i Midtøsten.
Prosjektet begynte i desember 2021 med et oppstartsmøte ved European University Institute (EUI) i Firenze. Deretter organiserte vi konferansen “State regulation of Islam and violent radicalisation in the MENA region: The renegotiation of state-religious relations between political regimes and religious institutions” ved samme universitet i mai 2022. Vi har så langt gjennomført feltarbeid i Marokko, Egypt og Tyrkia. I oktober 2022 gikk konferansen “Official Islamic institutions and state-religious relations in the MENA” av stabelen ved Ibn Haldun-universitetet I Istanbul. Den gikk over to dager og hadde 22 deltakere fra ni land. Vi organiserte også en workshop i Istanbul om survey design, sammen med Neil Ketchley (Universitetet i Oxford) og Walid Alkhatib ved Centre for Strategic Studies ved Universitetet i Amman, som har jobbet for Arab Barometre-surveyen siden 2004.
PhD-kandidaten tilknyttet prosjektet begynte i januar 2023 og forsker på kvinnelige religiøse guider i Marokko og Tyrkia. Hun er tilknyttet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO og skal gjøre feltarbeid i Tunisia og Marokko. Hun fikk i 2024 innvilget reisestipend fra Forskningsrådet for et gjesteforskeropphold ved The Netherlands Institute in Morocco (NIMAR), som er et ekspertisesenter på Marokko for Leiden Universitet. Her skal hun gjøre feltarbeid, presentere sin forskning og delta på seminarer, samt videreutvikle sitt akademiske nettverk.
Prosjektleder gjennomfører høsten 2024 et gjesteforskeropphold ved Gulf Research Center (GRC) i Riyadh, Saudi Arabia. Her skal hun gjøre forskning for minst tre artikler som skal leveres på prosjektet. Den første artikkelen er kartlegger lovendringer og prosedyrale endringer i rettsvesenet i Saudi Arabia siden 2017. Den andre artikkelen omhandler hvordan landets dommere ser på disse reformene. Den tredje artikkelen analyserer hvilke konsekvenser lovendringene og endringene i rettsvesenet forøvrig har for kvinner i Saudi Arabia, spesielt når det gjelder kvinners ekteskapsinngåelser og skilsmisser.
De øvrige forskerne ved prosjektet har nå gjennomført deler av sitt feltarbeid i Egypt, Tyrkia og Marokko og har nå sendt sine første artikler til fagfellevurdering ved tidskrifter. Prosjektet hadde en masterstudent tilknyttet prosjektet i perioden januar-juli 2023 som forsket på hvordan terrorisme fremstilles i egyptiske statlige medier. Ifm besøk av en gjesteforsker tilknyttet prosjektet i februar 2023 ved NUPI ble flere foredrag organisert, i tillegg til interne workshops.
Prosjektet organiserte månedlige, åpne webinarer i 2023, samt et stort dobbeltpanel på årsmøtet til The British Society for Middle Eastern Studies (BRISMES) i Exeter i juli 2023, og workshoper for prosjektmedlemmene i forbindelse med panelet. Ifm med at prosjektleder publiserte bok på Cambridge University Press om tematikk knyttet til prosjektet er det også blitt organisert diverse boklanseringer i Norge, Frankrike og Libanon.
How do religious institutions balance political attempts at nationalization of Islam, efforts by the state to control them, and their legitimacy before their followers? What factors determine the responses of the Ulama — the Muslim clergy — both to political pressures and to their congregation’s expectations? Our project explores the renegotiation of state-religious relations with a focus on Sunni Islam in Tunisia, Egypt, Morocco and Saudi Arabia since 2014. We do so by examining Muslim clerics’ responses to state regulation of religious practice, through use of semi-structured field interviews and participatory observation informed by our extensive background research.
Existing studies present the Muslim clergy as civil servants with no agency, or focus on Islamist groups. Our project, STATEISLAM, aims to shift the study of Islam and politics away from the prism of radicalism that has dominated the literature since 1979, and towards a perspective on Islam and state-building.
Our project will examine the agency of Muslim clerics, both male and female, as brokers and implementers of the state religious polices. Our methodological and conceptual approaches take into account clerical interests and strategies, and also the changing expectations of the congregation. We categorize the attitudes of religious clerics to state regulation of Islam, ranging from compliance, to collaborative autonomy, to passive and active resistance. We ask which factors explain the variations in these attitudes.
We will gather thick descriptions of how the Ulama discuss their own strategies, by means of interviews, participatory observation, and compare mechanisms at the macro-, state-, congregational-, and individual levels.
The attitudes of clerics to sensitive issues in moments of high volatility has considerable influence on the efficiency of state religious policies, and it will shape the future of state-religious relations and the political legitimacy of Middle Eastern states.