Fritt skolevalg blir av mange betraktet som en grunnleggende rettighet for elever som ønsker tilgang til den utdanningen som best passer egne forutsetninger, interesser og ambisjoner. Samtidig har ordningen vært kontroversiell, særlig fordi den kan påvirke hvordan elever fordeler seg mellom skoler. I prosjektet Admission Impossible? School Choice in European Cities undersøker vi hvordan ulike inntaksordninger til videregående skole kan ha både tilsiktede og utilsiktede konsekvenser for elevenes prestasjoner og for ulike former for elevsegregering.
En sentral ambisjon i prosjektet har vært å belyse hvordan nasjonalt utformet utdanningspolitikk faktisk blir implementert lokalt, og hvilke konsekvenser lokale variasjoner i inntaksordninger kan få – både lokalt og nasjonalt. Gjennom omfattende komparative analyser har prosjektet studert politikkutforming, implementering og utfall knyttet til skoleinntak i norske storbyer og i et europeisk perspektiv.
Prosjektet har samlet et bredt og unikt datamateriale bestående av intervjubaserte data fra de største norske byene og flere europeiske byer, surveydata fra videregående skoler i Norges største byer, samt registerbaserte data som dekker hele elevpopulasjonen i Norge over tid. Surveydataene gir innsikt i elevenes egne oppfatninger av ulike inntaksordninger, og hvordan disse holdningene samvarierer med kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og foreldres landbakgrunn. Registerdataene gjør det mulig å analysere utviklingen i skolesegregering og elevprestasjoner på en systematisk og sammenlignbar måte over tid. I tillegg er offentlige dokumenter og politiske prosesser rundt skoleinntak analysert.
Prosjektet har gitt flere viktige innsikter. For det første viser analysene tydelige kjønnsforskjeller i elevenes holdninger til karakterbasert opptak. Et stort flertall av elevene uttrykker støtte til idealet om enhetsskolen – at elever med ulik sosial, etnisk og faglig bakgrunn bør gå på skole sammen. Samtidig støtter mange også karakterkonkurranse og prestasjonsbasert opptak. Denne støtten er særlig sterk blant gutter, elever med foreldre født i Norge, og elever fra familier med høy kulturell og økonomisk kapital.
For det andre viser registeranalysene at skolesegregeringen i norske storbyer har økt betydelig over tid, særlig når det gjelder elevenes landbakgrunn. Oslo skiller seg ut med klart høyere nivåer av etnisk segregering enn andre byer. Når det gjelder årsakene til denne utviklingen, gir analysene ikke grunnlag for å konkludere med at innføringen av fritt, karakterbasert skolevalg i seg selv har ført til økt etnisk eller sosioøkonomisk segregering. I Oslo ser økningen i etnisk segregering i stor grad ut til å følge utviklingen i boligsegregering, snarere enn endringer i inntaksordningen.
Derimot finner prosjektet klare og robuste effekter av karakterbasert opptak på faglig (prestasjonbasert) segregering. Overgangen fra bostedsbasert til karakterbasert inntak fører til at elever i større grad samles på skoler med andre elever på tilsvarende faglig nivå. Denne effekten er særlig tydelig i Bergen/Hordaland, hvor reformen representerte et tydelig brudd med en tidligere ordning som eksplisitt hadde som mål å jevne ut faglige forskjeller mellom skoler. Effektene er svakere og mindre entydige i Oslo, der reformen i større grad innebar en justering av et allerede prestasjonsbasert system.
Videre viser analysene at medelever har betydning for elevenes karakterutvikling. Skoler med høy grad av faglig segregering preges av sterkere sortering mellom elever med høye og lave karakterer. Dette kan ha ulike konsekvenser for ulike elevgrupper, og funnene understreker betydningen av å se skoleinntak, segregering og læringsmiljø i sammenheng.
Samlet sett viser prosjektet at effektene av fritt skolevalg er sammensatte og sterkt kontekstavhengige. Karakterbasert opptak fører konsekvent til økt faglig segregering, mens konsekvensene for sosial og etnisk segregering i stor grad formes av lokale boligstrukturer og eksisterende ulikheter. Prosjektet bidrar dermed med ny og nyansert kunnskap til den pågående politiske og faglige debatten om skolevalg, likhet og kvalitet i utdanningssystemet.
Prosjektet har hatt både oppnådde og forventede virkninger av betydning for forskning, utdanningspolitikk og samfunnsdebatt. Akademisk har prosjektet bidratt med ny og systematisk kunnskap om skolevalg og inntaksordninger gjennom et tverrfaglig og komparativt forskningsdesign som kombinerer kvalitative analyser, surveydata og registerbaserte kausale studier. Prosjektet har styrket forskningsfeltet Comparative Politics of Education ved å dokumentere hvordan politiske koalisjoner, institusjonelle vetoaktører og flernivåstyring former både innføring, implementering og virkninger av skolevalg i ulike europeiske kontekster. Resultatene har bidratt til å nyansere internasjonal forskning på skolevalg, særlig ved å vise hvordan reformeffekter er sterkt kontekstavhengige og betinget av lokale politiske og institusjonelle forhold.
Prosjektet har også hatt tydelige virkninger når det gjelder kapasitetsbygging. Gjennom aktiv involvering av tidligkarriere-forskere, inkludert PhD-stipendiat, har prosjektet bidratt til kompetanseutvikling innen utdanningspolitisk analyse, komparative metoder og registerbasert effektforskning. Internasjonalt samarbeid med ledende forskningsmiljøer har styrket prosjektets faglige kvalitet og lagt grunnlag for videre samarbeid etter prosjektslutt.
Når det gjelder samfunnsmessige virkninger, har prosjektet hatt en offensiv og målrettet formidlingsstrategi. Resultater fra prosjektet er formidlet bredt gjennom populærvitenskapelige bidrag i nasjonale og regionale medier, inkludert aviser, radioinnslag og videoblogger, samt gjennom offentlige foredrag, paneldebatter og arrangementer rettet mot lærere, studenter og beslutningstakere. Prosjektet hatt en jevnlig oppdatert nettside som har fungert som en formidlingskanal for prosjektets aktiviteter og funn.
Prosjektets resultater har hatt særlig relevans for den pågående offentlige og politiske debatten om skolevalg, likhet og kvalitet i utdanningssystemet. Funnene har bidratt til et mer kunnskapsbasert ordskifte ved å utfordre forenklede antakelser om skolevalg som enten entydig positivt eller negativt, og ved å synliggjøre hvordan konsekvensene av skolevalg formes av politiske valg, institusjonelle rammer og eksisterende ulikhetsstrukturer. Også etter prosjektslutt forventes resultatene å ha virkninger gjennom videre vitenskapelig publisering, formidling og bruk i policyutvikling på lokalt og nasjonalt nivå.
The research study investigates how and why school choice programmes are designed differently across European cities and what consequences this has for parental freedom to choose and educational equality. This will be investigated in three, inter-connected projects. The first project is a qualitative inter- and intra-national study of the local politics and policy of school choice design in fourteen cities (Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim, Malmö, Gothenburg, Odense, Aarhus, Cologne, Munich, Bordeaux, Marseilles, Brighton, Manchester) in six Western European countries. The second project uses a mixed-method approach to examine Norwegian parent's preferences for school choice, and perceptions of how effective their local/regional governments are in providing them with appropriate choice, through a survey, in-depth interviews, and focus groups with parents from different socio-economic backgrounds. The third project is a quantitative study, which aims to examine the causal effects of school choice in Norway at the upper-secondary school level on: 1) academic achievements, 2) ethnic segregation, and 3) segregation based on socioeconomic background in Norway. The special feature of the project is that we combine a qualitative comparative city governance approach to school choice with an investigation on policy effects and econometric methodology of policy evaluation. This will provide us an original way of assessing how various school choice designs promote diversity and equity at the local level and inform decision making in cities, which are introducing or reforming choice designs and showcase innovative practices that can support them.
