Tilbake til søkeresultatene

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

Online Dangerous Speech and Violence (ODAS)

Alternativ tittel: Når fører hatefulle ytringer på nett til vold?

Tildelt: kr 12,5 mill.

Når og hvordan fører hatefulle ytringer på nettet til vold i den virkelige verden? Mange voldelige hendelser som dominerer nyhetene, er forutgått av diskusjoner på nettet. Opprørene under 'Den arabiske våren' ble kalt 'Twitter-revolusjoner', stormingen av USAs Capitol ble inspirert av 'QAnon'-innlegg på nettet, og propaganda på Facebook bidro til Rohingya-genociden i Myanmar i 2017. Men dette betyr ikke at alt hatprat på Internett fører til faktisk vold. Faktisk er hatefull ytringer overalt, mens vold er sjelden. For å forstå hvordan ytringer på nettet fører til skade utenfor nettet, trenger vi en nærmere titt. ODAS gir innsikt ved å studere hindu-muslimske spenninger i India både på nett og i den virkelige verden. Prosjektet består av fire arbeidspakker (WPs). WP 1 undersøker hvordan sosiale medier kan bidra til vold i den virkelige verden: Hjelper sosiale medier bare med å koordinere opptøyer og demonstrasjoner, eller endrer det folks oppfatninger på måter som gjør vold mer sannsynlig? Vi har designet en undersøkelse for indiske sosiale mediebrukere for å få tak i disse effektene. Vi presenterer respondenter med tilfeldige innlegg på sosiale medier, slik at vi kan lære om deres effekter i et eksperimentelt rammeverk. Både piloten og den fullstendige undersøkelsen med 4 000 deltakere er gjennomført, og vi er i ferd med å publisere resultatene. Vi finner noe bevis for at sosiale medier blir brukt til å koordinere vold, og overraskende nok finner vi at negative holdninger mot utgrupper kan oppstå fra tilsynelatende uskyldige innlegg. Dette er viktig, fordi sensur av hatesnakk eller feilinformasjon ikke vil være i stand til å adressere disse effektene. WP 2 har utviklet programvare for automatisk å samle innlegg på sosiale medier i India. Vi har samlet totalt 33 millioner innlegg, reposts og kommentarer, og følger juridiske og etiske retningslinjer. I tillegg har vi innhentet aktivistregistre over angrep på religiøse minoriteter i India og data om internettbrudd. Foreløpige resultater antyder at visse hashtags som formidler hindunasjonalistiske ideer forutgår voldelige angrep. Vi finner imidlertid også at andre tags som roser religiøs enhet følges av nedgang i voldelige angrep. Begge disse effektene forsvinner under tider med internettbrudd, noe som antyder at tilgang til nettet må være på plass for at den statistiske sammenhengen skal holde. En tilsvarende forskningsartikkel vil snart bli sendt inn for publisering, og flere tilleggsstudier er under utvikling. WP 3 undersøker kontekstene der vold er mest sannsynlig å bryte ut. Til dette formålet brukes geografisk informasjon om gruppekonsentrasjoner, sosioøkonomiske forhold og tidligere vold. Vi planlegger å statistisk analysere de geografiske kontekstene der vold er mest sannsynlig. I tillegg vil vi forsøke å forstå effektene av internettforstyrrelser på sosiale medier. Disse forstyrrelsene har blitt kritisert for å hindre måter der feilinformasjon kan korrigeres, men de undertrykker også hatesnakk på nettet. WP 4 vil kombinere dataene som er samlet inn i WP 2 og WP 3 for å se om fremtidig vold kan forutsies fra farlig tale på nettet. Forskere fra Norge, India, Tyskland og USA utgjør prosjektteamet.

Does hateful online speech lead to real-world violence between religious communities? This question remains unresolved and presents a puzzle: online hate speech is everywhere, while physical violence is rare. Previous research has focused on the role of social media in individual “hate crimes” or in uprisings against authoritarian rule. However, no large-scale study has yet researched the role of online speech in recent deadly confrontations between Hindus and Muslims in India. ODAS will leverage insights from Dangerous Speech Theory (DST) to shed much-needed light on the consequences of online speech for offline harm. Following DST, the project will research the mechanisms connecting speakers and audiences in large-scale surveys. Additionally, a novel “Speech Event Dataset” will be coded, using both automated pre-selection and manual coding. Finally, rich context information on settlement locations, demographics, and conflict history will be assembled from existing sources. Combining these data, ODAS will be able to research the effects of online speech on offline harm accounting for context conditions. Beyond causal connections, ODAS will produce actionable predictions of regions at risk of future communal clashes. Theoretically, ODAS constitutes the first large-scale test of DST. Empirically, ODAS will deliver the first large-scale dataset of dangerous speech events and provide a rigorous test of their consequences for real-world violence. Methodologically, ODAS will break new ground: an innovative setup for coding speech events will be developed featuring automated processing and manual verification. Local conflict history and group demographics will be coded for all of India, benefitting a wider research program on communal conflicts. Key insights will be widely disseminated toward academic audiences, social media providers, stakeholders in India, and online audiences.

Budsjettformål:

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser