Parisavtalen utgjør det mellomstatlige rammeverket for koordinering av internasjonale klimatiltak. Dette skjer gjennom det såkalte «pledge and review»-systemet, som er kjernen i avtalen, og som innebærer at statene er forpliktet til å forplikte seg til et visst nivå av klimatiltak, klimatilpasning eller finansiering gjennom NDC-er (Nationally Determined Contributions), for deretter å bli vurdert av sine likemenn (andre stater) og eksperter med hensyn til om de har lykkes med dette. Parisavtalen har imidlertid ingen bestemmelser som tvinger eller pålegger stater å redusere utslippene, men baserer seg utelukkende på hva statene selv forplikter seg til. Parisavtalen er dermed et eksempel på «myk» styring, som vi også finner på andre områder, for eksempel menneskerettigheter og utviklingshjelp. Det finnes visse indikasjoner på at slike «frivillige» styringsmekanismer kan være effektive når det gjelder å endre staters atferd, men det finnes lite systematisk forskning på dette.
Dette prosjektet har som mål å vurdere under hvilke betingelser det er mer eller mindre sannsynlig at styringsmekanismene i Parisavtalen faktisk vil få stater til å gjennomføre ambisiøse klimatiltak, først og fremst ved å redusere klimagassutslippene. Prosjektet vil kombinere en analyse av hva som bestemmer ambisjonsnivået med en storstilt komparativ studie av nasjonale prosesser for utvikling av NDC-er, samt feltarbeid på klimadiplomatiske møter for å identifisere hvordan løfter og gjennomganger påvirker statenes atferd. Vi bruker eksisterende datasett over NDC-er og vurderingene av disse som grunnlag for storskala kausalanalyser, kombinert med casestudier av ca. 20 stater, der nasjonale eksperter vil bidra med data om hvordan NDC-er oppstår og endres. Til slutt vil prosess- og praksissporing av klimadiplomatiet og ambisjonsnivåets skiftende betydning gi et mer utfyllende bilde av «pledge and review» i Parisavtalen.
Will the Paris Agreement (PA) succeed in getting states to reduce greenhouse gas emissions? PullP will explore the conditions under which the PA is more or less likely to "pull" states to increase their ambitions in climate policy. While most international agreements are limited by their lack of robust enforcement mechanisms, the PA compensates for this by relying on states to submit pledges - Nationally Determined Contributions (NDCs) - and subjecting them to a pledge & review mechanism (P&R). Proponents argue that the P&R can shape the institutional and social environment of action to "pull" actors, changing their behaviour irrespective of their initial preferences. PullP will investigate whether the PA indeed has that "pulling" power.
Our main research question is: What are the effects of the Paris Agreement’s P&R mechanism on the contents of NDCs?
To answer this question, we will:
i) assess the effects of P&R by evaluating changes in the level of ambition of NDCs over time, creating a dataset covering pledges made by states in the runup to and in the first two phases of the Paris Agreement (2010-2021), and enabling statistical analysis of ambition change
ii) investigate the conditions under which P&R can be expected to affect state behaviour, comparing it to review systems in other domains of international politics and developing a typology of P&R governance arrangements.
iii) identify the causal mechanisms by which P&R affects behaviour by employing process and practice tracing methods to analyse the way states engage in the Paris P&R.
PullP's multi-layered and multi-method empirical strategy will allow the project to identify and trace the effects of P&R on the political dynamic of climate governance, and assess whether such P&R elements can be further strengthened in future global governance arrangements, providing potential advice for policymakers.