Negative hendelser og stressorer i familien, som foreldres død, alvorlig sykdom, fengsling samlivsbrudd, arbeidsledighet, dårlig råd og konflikter kan redusere tiden foreldre har til å bruke sammen med barna sine. Vi vet at et nært forhold til en forelder eller annen trygg voksen er den viktigste beskyttende faktoren for barn og unges utvikling, så hva skjer når familiens funksjon svekkes? I mange tilfeller kan utfordringer i utdanning og arbeidsliv senere i livet spores tilbake til negative erfaringer i barndommen, men mekanismene som ligger bak er mindre kjent. Det er også behov for å skaffe mer kunnskap om hvilke beskyttende faktorer som kan bidra til positiv utvikling hos barn og unge som opplever stress og negative hendelser i familien.
Målet med prosjektet er derfor todelt: å (i) undersøke mekanismer som påvirker utvikling og senere fungering hos barn og unge som har opplevd negative hendelser i barndommen og (ii) avdekke faktorer som kan virke beskyttende og fremme positiv utvikling hos disse barna. Vi vil undersøke betydningen av sosioøkonomisk status, familie, kommunale tjenester som skole og helsetjenester og det komplekse samspillet mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer i barns utvikling.
Vi vil benytte oss av registerdata, allerede innsamlede surveydata og vi vil gjennomføre intervju med ungdommer, foreldre og lærere. Dette gir en unik mulighet til å undersøke risiko og beskyttende faktorer på alle nivå, fra strukturelle forhold som vil påvirke alle i en kommune til viktige støttespillere og personlige egenskaper hos de unge selv.
For å få en oversikt over den nordiske forskningen på temaet har vi gjennomført en litteraturoppsummering om hvordan negative opplevelser knyttet til foreldrene henger sammen med barns helse, utdanning og deltakelse i arbeidslivet som vil sendes inn mot slutten av året. Artiklene fra litteraturoppsummeringen som omhandler foreldres fengsling danner grunnlag for et bokkapittel i bok om barn og unge i kriminalomsorgen som deler av prosjektgruppen arbeider med. Vi er også i gang med en egen oversikt over studier som har undersøkt beskyttende faktorer og resiliens i forbindelse med negative opplevelser knyttet til foreldrene.
To artikler basert på registerdata vil sendes inn til tidsskrift i begynnelsen av 2024, en som fokuserer på betydningen av samlivsbrudd for barns helse og utdanning og en som undersøker betydningen av foreldres sykdom (såkalte ‘helsesjokk’) for barnas utdanning. Vi har i 2023 jobbet for å få tilgang til registerdata for arbeidspakke 2 der vi vil undersøke hvordan det går med barn og ungdom som opplever foreldres fengsling. Vi har ferdigstilt og fått godkjent DPIA og søker REK desember 2023. Søknad til helsedata er ferdigstilt.
En artikkel basert på surveydata som omhandler sammenhengen mellom foreldres arbeidsledighet og ungdommers utdanning er i review i Scandinavian Journal of Public Health. En artikkel som omhandler familiestress og psykisk helse hos ungdom vil sendes inn tidlig i 2024. Vi jobber også videre med artikler om (i) familiestress og rusbruk blant ungdom og (ii) betydningen av beskyttende faktorer i sammenhengen mellom foreldres arbeidsledighet og psykisk helse i ungdomstiden.
Det er gjennomført flere intervjuer med unge og unge voksne som har erfaring med foreldres fengsling i 2023, og datainnsamlingen vil ferdigstilles tidlig neste år. Rekruttering til intervjuer med unge og unge voksne som har erfaring med alvorlig sykdom hos foreldre er i gang og intervjuer vil gjennomføres tidlig 2024.
Resultater fra prosjektet er i løpet av året presentert på forskningsfrokost ved Litteraturhuset i Oslo, og prosjektet var representert i en panelsamtale på frokostseminar arrangert i regi av Røde Kors i forbindelse med lansering av rapporten «Ung, lovløs og lovende». Ved KRUS har vi jobbet med å utvikle emnet Barn og unge i straffegjennomføring, et bachelor/masteremne på 15 studiepoeng som er basert på prosjektet og starter opp våren 2024.
Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom forskere ved Norwegian Research Centre NORCE, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, VID vitenskapelige høgskole og Universitetet i Miami. Prosjektet vil bidra med kunnskap innen økonomi, kriminologi, samfunnsvitenskap og psykologi. Barns Beste, For fangers pårørende, WayBack og Kirkens bymisjon deltar i prosjektets referansegruppe og deltok på referansegruppemøte våren 2023. Referansegruppen vil bidra med innsikt og diskusjoner underveis i prosjektet, samt å spre ny kunnskap.
The effect of parental adverse experiences on children’s health and school outcomes is still a relatively unexplored area, although it is receiving increased attention from researchers, as new and rich longitudinal datasets become available. Adverse experiences in the family, such as parental death, imprisonment, or other family stresses can cause a significant decline in the amount and quality of time parents are able to spend with their children and may consequently lead to a significant loss of parental time/investment in children. Furthermore, it has been thoroughly documented that a close relationship with a parent or other competent adult is the most important protective factor for child and youth development, thus, circumstances that damage the function of the family are of particular importance. It is documented that the mechanisms behind poor success in adulthood in the labour market, health, and education can be traced back to adverse experiences during childhood. Although it is also well-elucidated in the literature that children of economically disadvantaged parents suffer poorer outcomes in a multitude of domains, we know less of protective factors that can contribute to child resilience in the face of family adverse experiences and stress. Understanding the consequences of the type of aforementioned disruptions, which have both psychological and material dimensions, and how they may act in tandem with socioeconomic and psychosocial risks and resources to affect functioning later in life requires rich individual and contextual data, which have not been widely available to researchers. The proposed project attempts to fill this gap. We will draw upon the literature from various disciplines including economics, public health, and psychology, proposing a novel research design to provide fresh and comprehensive insights into the inter-generational transmission/influence/effects of adverse experiences.