Negative hendelser i familien, som foreldres død, alvorlig sykdom, fengsling eller annet familiestress kan redusere tiden foreldre har til å bruke sammen med barna sine. Vi vet at et nært forhold til en forelder eller annen trygg voksen er den viktigste beskyttende faktoren for barn og unges utvikling, så hva skjer når familiens funksjon potensielt svekkes? I mange tilfeller kan utfordringer i utdanning og arbeidsliv senere i livet spores tilbake til negative erfaringer i barndommen, men mekanismene som ligger bak er mindre kjent. Det er også behov for å skaffe mer kunnskap om hvilke beskyttende faktorer som kan bidra til positiv utvikling hos barn og unge som opplever stress og negative hendelser i familien.
Målet med prosjektet er derfor todelt: å (i) undersøke mekanismene som påvirker utvikling og senere fungering hos barn og unge som har opplevd negative hendelser i barndommen og (ii) avdekke faktorer som kan virke beskyttende og fremme positiv utvikling hos disse barna. Vi vil undersøke betydningen av sosioøkonomisk status, familie, kommunale tjenester som skole og helsetjenester og det komplekse samspillet mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer i barns utvikling.
Vi vil benytte oss av registerdata, allerede innsamlede surveydata og vi vil gjennomføre intervju med ungdommer, foreldre og lærere. Dette gir en unik mulighet til å undersøke risiko og beskyttende faktorer på alle nivå, fra store, strukturelle forhold som vil påvirke alle i en kommune til viktige støttespillere og personlige egenskaper hos de unge selv.
For å få en oversikt over den nordiske forskningen på temaet er vi i gang med en litteraturoppsummering om hvordan negative opplevelser knyttet til foreldrene henger sammen med barns helse, utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Vi vil også hente inn informasjon om betydningen av beskyttende faktorer og resiliens der det er inkludert i forskningen.
Vi har i løpet av året påbegynt to artikler basert på registerdata, en som fokuserer på betydningen av samlivsbrudd for barns helse og utdanning og en som undersøker betydningen av foreldres sykdom (såkalte ‘helsesjokk’) for barnas utdanning. I tillegg er vi i gang med tre artikler basert på surveydata som omhandler (i) betydningen av negative hendelser i familien for rusbruk blant ungdom, samt hvilke beskyttende faktorer som er viktige for denne sammenhengen, (ii) familiestress og psykisk helse hos ungdom, og (iii) betydningen av beskyttende faktorer i sammenhengen mellom foreldres arbeidsledighet og psykisk helse i ungdomstiden.
Rekruttering til intervjuer med unge og unge voksne som har erfaring med foreldres fengsling er i gang og noen intervjuer er gjennomført.
Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom forskere ved Norwegian Research Centre NORCE, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS og Universitetet i Miami. Prosjektet vil bidra med kunnskap innen økonomi, kriminologi, samfunnsvitenskap og psykologi. Mental helse og Barn som pårørende deltar i prosjektets referansegruppe og vil bidra med innsikt og diskusjoner underveis i prosjektet, samt å spre ny kunnskap.
The effect of parental adverse experiences on children’s health and school outcomes is still a relatively unexplored area, although it is receiving increased attention from researchers, as new and rich longitudinal datasets become available. Adverse experiences in the family, such as parental death, imprisonment, or other family stresses can cause a significant decline in the amount and quality of time parents are able to spend with their children and may consequently lead to a significant loss of parental time/investment in children. Furthermore, it has been thoroughly documented that a close relationship with a parent or other competent adult is the most important protective factor for child and youth development, thus, circumstances that damage the function of the family are of particular importance. It is documented that the mechanisms behind poor success in adulthood in the labour market, health, and education can be traced back to adverse experiences during childhood. Although it is also well-elucidated in the literature that children of economically disadvantaged parents suffer poorer outcomes in a multitude of domains, we know less of protective factors that can contribute to child resilience in the face of family adverse experiences and stress. Understanding the consequences of the type of aforementioned disruptions, which have both psychological and material dimensions, and how they may act in tandem with socioeconomic and psychosocial risks and resources to affect functioning later in life requires rich individual and contextual data, which have not been widely available to researchers. The proposed project attempts to fill this gap. We will draw upon the literature from various disciplines including economics, public health, and psychology, proposing a novel research design to provide fresh and comprehensive insights into the inter-generational transmission/influence/effects of adverse experiences.
