Siden 1990-tallet har det internasjonale samfunnet investert tungt i avvæpningsprogrammer. Disse blir ansett som en integrert del av intervensjoner som skal bygge fred i land der fredsavtaler er inngått. I virkeligheten vet både forskere og beslutningstakere lite om hvordan de ulike avvæpningsprogrammene varierer i oppbygning og betydning. DISARM vil fylle disse kunnskapshullene.
En tverrfaglig gruppe forskere fra Norge, Sør-Afrika og Filippinene jobber sammen for å identifisere hvordan ulike avæpningsprosesser påvirker gjentakelse av konflikter og for å finne ut under hvilke forhold avvæpning kan være mest effektiv.
Vi vil ha et sterkt kjønnsfokus gjennom hele prosjektet ved å fokusere på, blant annet, tidligerere kvinnelige stridende og inkludering av kvinner i avæpningsprosesser . Vi anvender ulike metoder i forsknings-designet, der vi kombinerer statistisk analyse, komparativt studie og kvalitative case-studier. I den statistiske analysen har vi samlet vi inn data om henvisninger til avvæpning i alle intra-statlige fredsavtaler mellom 1975 og 2021. Dette datasettet vil gjøre det mulig for oss og andre forskere å undersøke sammenhengen mellom avvæpning og tilbakevendende konflikt. Basert på resultatene av denne statistiske analysen velger vi nå ut 30 avvæpnings-caser og skal foreta en kvalitativ sammenlikning av forhandlingene, implementeringsfasene for avvæpningen og kjønnsdimensjonene ved prosessene. For å identifisere hvordan avvæpning kan påvirke tilbakevendende konflikt, vil vi utføre fire omfattende kvalitative case-studier i Namibia, Mosambik, Indonesia og Filippinene. Alt i alt vil disse funnene gjøre det mulig for DISARM-prosjektet å utvikle nyskapende teoretisk rammeverk for avvæpningsprosesser.
DISARM-prosjektet vil bidra med den første systematiske globale studien av avvæpning på tvers av tid og rom. Dette vil gjøre oss i stand til å identifisere hvilke omstendigheter som bør foreligge for at avvæpning kan bidra til (eller ikke bidra til) å forhindre ny konflikt. Dette vil være banebrytende i studiene av mikro-fundamenter for fred. Prosjektet vil bidra med viktige innspill til de ulike partene i avvæpningsprosesser ved å komme med anbefalinger som er empirisk grundige og tar hensyn til kjønnsdimensjonene.
Since the 1990s, the international community has invested heavily in disarmament programs which are seen as an integral part of interventions aimed at building peace in post-accord countries. In reality, however, scholars and policymakers know little about how the various disarmament programs differ from one another in their design and impact.
DISARM will fill in these gaps by analyzing the conditions under which disarmament can prevent conflict recurrence in post-accord countries. We apply a strong gender focus throughout the project. We will apply a mixed-method research design which combines large, medium, and small-N research. In the large-N statistical analysis, we collect data on disarmament provisions in all intra-state peace agreements between 1975 and 2020 and examine the relationship between disarmament and conflict recurrence. Based on the results of the large-N component, we select and qualitatively compare 25 cases of disarmament focusing on the negotiation as well as implementation phases of disarmament, and the gendered dimensions of these processes. To identify causal pathways through which disarmament can impact conflict recurrence, we also conduct four in-depth qualitative case studies on disarmament in Namibia, Mozambique, Indonesia, and the Philippines. Taken together, the findings will allow DISARM to develop a novel set of propositions on disarmament that integrates a gender lens.
DISARM constitutes the first systematic global study of post-accord disarmament across space and time, enabling us to identify conditions under which disarmament was and was not able to prevent conflict recurrence and thus to break new ground in studying the micro-foundations of peace. The project will provide critical input to stakeholders in disarmament by providing empirically sound and gender-sensitive policy recommendations on disarmament design.
