Tilbake til søkeresultatene

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

Party Instability in Parliaments

Alternativ tittel: Partiustabilitet i parlamenter

Tildelt: kr 11,9 mill.

Valgte representanter er i stor grad forventet å forbli tilknyttet det politiske partiet som fikk dem valgt. Likevel er partibytting vanlig, om ikke endemisk, blant parlamentariske representanter i mange etablerte og unge demokratier. Ved å endre partitilknytning skaper valgte representanter ustabilitet for partiene: nye partier formes, eksisterende partier oppløses og størrelsen på partiene i parlamentet endres. Partiustabilitet kan utgjøre en viktig påvirkning på valg, regjeringsdanning, offentlig politikk og velgerrepresentasjon. Dette prosjektet utforsker partiustabilitet i parlamenter i europeiske demokratier. Prosjektet har tre mål: å kartlegge ulike former for partiustabilitet, å forklare hvorfor ustabilitet oppstår og å forstå om og hvordan partiustabilitet påvirker velgernes støtte til partiene. En nøkkelidé i prosjektet er at partibytting kan skje på ulike måter. For eksempel kan valgte representanter enten handle individuelt, i samarbeid med partifeller, representanter fra andre partier eller uavhengige representanter; de kan forlate eller bli utvist fra sine nåværende partier; og de kan gå inn eksisterende partier, forme nye partier, eller bli uavhengige representanter. Klare definisjoner og grundige analyser av forskjellige former for ustabilitet vil derfor utgjøre et viktig fokus for prosjektet. Videre vil prosjektet utforske om og hvordan eksterne sjokk og hendelser (for eksempel økonomiske kriser) fører til partiustabilitet. Prosjektet har som målsetting å fremskaffe detaljert informasjon om hvert tilfelle av partibytting i tre nordvest-europeiske land (Irland, Norge og Nederland) siden 1960-tallet og i fem land i Sentral-, Øst- og Sør-Europa (Estland, Italia, Litauen, Polen og Romania) siden 1990-tallet. Prosjektet vil også danne Observatory of Parliamentary Party Switches (OPPS) som vil registrere pågående ustabilitet i de samme åtte landene, samt i fem andre vesteuropeiske land.

Party instability is on the rise in democracies new and old. Mainly associated with the emergence of new parties, party instability is also prevalent in parliaments in a variety of forms. Parliamentary representatives, acting individually or in coordination with current co-partisans, legislators from other parties or independents, can enter existing parties, form new parties, or become independents without a formal party affiliation. Such parliamentary party instability can have important effects on electoral and government formation outcomes and stability of cleavage structures. Endemic instability can undermine government stability, policy representation, electoral accountability, control of corruption, and development of important public policies. However, party instability can also change stultified party systems in old democracies or hinder the formation of dominant party systems and democratic backsliding in young democracies. In this project an international research team examines parliamentary party instability in eight carefully selected established and young democracies over several last decades. First, we unravel the previously under-researched complexity of parliamentary party instability through careful conceptual work and the collection of extensive quantitative and rich qualitative data on each instance of legislative party switching in our country sample. Second, we develop empirically-driven theoretical arguments explaining these diverse forms of party instability as a result of external shocks and events, while accounting for the concerns of switcher politicians, their current parties, and potential receiving parties. We test these arguments by combining advanced quantitative analyses with qualitative and experimental approaches. Third, we investigate the impact of diverse forms of party instability on party popular support while considering carefully the two-way relationship between party instability and party support.

Budsjettformål:

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser