The logic of measuring, managing and governing ecosystems (EcoLogic)

Hva er de grunnleggende prinsippene som styrer miljøpolitikken? Hvordan defineres for eksempel hva som er akseptabel og uakseptabel ødeleggelse av natur? De siste tiårene har svaret på slike spørsmål endret seg vesentlig. I økende grad har miljøpolitikken kommet til å handle om ivaretagelse av natursystemet i sin helhet, ofte formulert som en mer økosystembasert miljøpolitikk. Denne «økologiske vendingen» har vært viktig for å kunne legitimere beslutninger, men det er uklart hvordan dette påvirker miljøpolitikkens innhold. Heller enn et skifte mot «mer miljøvennlig» politikk, er det indikasjoner på at vendingen også understøtter prosesser som gjør det mulig å maksimere menneskelig nytte fra økosystemer. EcoLogic undersøker hvordan vendingen kommer til utrykk i politiske, vitenskapelige og reguleringsmessige prosesser. Målet er å få en bedre forståelse av hvordan disse prosessene bidrar til å forme miljøpolitikken og forsøk på å kontrollere påvirkning på økosystemer. Miljøproblemer, som klimaendring og tap av biologisk mangfold, er globale. Også de overordnede tilnærmingene til å løse dem er preget av internasjonale prosesser, i regi av organisasjoner som FN og EU. De konkrete politiske beslutningene og reguleringene skjer likevel i enkeltland. Prosjektet konsentrer seg derfor særlig om forsøk på å måle og regulere miljøpåvirkning på naturssystemer på nasjonalt nivå og hvordan miljøpåvirkning blir legitimert og kritisert i politiske beslutningsprosesser. Prosjektet studerer og sammenligner disse prosessene i Norge og Sverige. Begge landene har en ambisiøs miljøpolitikk og ansees å være i front internasjonalt. Selv om de på mange områder er like, så tilhører de ulike tradisjoner for hvordan man har organisert forholdet mellom vitenskap og politikk. Prosjektet vil bruke denne variasjonen for å systematisk utforske hvordan slike forskjeller har betydning for utformingen av miljøpolitikken i de to landene. Datainnsamling fra aktuelle case pågår i 2022 og 2023. Data er primært dokumenter og kvalitative intervjuer.

The ‘ecological turn’ is the realization that ecosystems are vital for human life and subsequent public, political and scientific attention towards maintaining ecosystem 'health' at a sustainable level. The shift towards ecosystem-based management represents changes in the key principles – the logic – underpinning political, administrative and science-based processes. This change has been important to increase the capacity to take justifiable decisions, but the effects of the ecological turn for environmental governance remain open and uncertain. Rather than a shift towards a more environmentally friendly policy, our current knowledge indicates that the new logic support policy decisions that seek to maximize the benefits for humans from ecosystems. EcoLogic, sets out to analyze consequences for political, administrative and science-based processes in environmental policy. It is designed to increase our knowledge of how environmental expertise on ecosystems is formed and how it performs in national policy-formation. It seeks to deepen the understanding of processes that makes ‘nature’ governable through specific government technologies. It focuses on the processes directed towards measuring environmental impact, the establishment of new national regulations directed towards implementing new management systems and ways of justifying environmental impact. Empirically EcoLogic study and compare Norway and Sweden, two countries that have ambitious environmental policies and are at the forefront internationally. They provide institutional settings that are similar enough to allow comparison, but the two countries differ on the formal and informal structures for integration of expertise in policy formation. They also differ in patterns of interaction at the interface between science and policy. Such variance makes it possible to use the countries as “contrast fluids” for each other, to uncover and highlight distinctive traits and peculiarities.