Velferdsstat uten landegrenser. EØS-borgeres rett til likebehandling og fri bevegelighet (LEVEL)
Velferdstjenester og ytelser har en sterk nasjonal dimensjon – og er kjernen i «velferdsstaten». Slike tjenester og ytelser reguleres av EØS-avtalen med grunnprinsippene om fri bevegelighet, likebehandling og felleseuropeisk solidaritet. Trygdeskandalen bekrefter EØS-avtalens betydning. Grunnprinsippene trengte dypere inn i velferdsstatens sfære enn det enkelte trodde.
Prosjektets hovedmålsetting er å analysere EØS-rettens betydning for velferdsstaten. Det er den første analysen i sitt slag. Forskergruppen inkluderer Europas ledende eksperter på fri bevegelighet og europeisk velferdsrett.
I arbeidspakke I er det første spørsmålet hvordan EU-rettens begrep om europeisk solidaritet lar seg overføre til EØS-avtalen. Til nå har vi publisert artikler og en bok som analyserer dette på et konseptuelt plan. Vi har lagt vekt på å forstå hvordan EØS-avtalen blir forstått fra et europeisk perspektiv og i kontekst. Den meget viktige fremstillingen «EU Neighbourhood Law» ble publisert av prosjektets post.doc Alessandro Petti i 2024. Vi arbeider også med fremstillinger som presist identifiserer hvor rettsgrunnlaget for europeisk solidaritet finnes i EØS-avtalen og hvordan det kommer til anvendelse i praksis. Det andre spørsmålet er hvor langt de sosiale rettighetene i EUs Charter om grunnleggende rettigheter rekker, og hvilken betydning disse rettighetene har innenfor rammen av EØS-avtalen. Vi avholdt en konferanse om dette i Oslo i 2023. Bidragene i form av vitenskapelige artikler er ferdigstilte og blir publisert i en spesialutgave av Maastricht Journal of European Law våren 2025. Bidragsyterne er prosjektdeltakerne samt ledende internasjonale akademikere. Det tredje spørsmålet er hvordan rettighetene i EØS-avtalen kan gjennomføres på en måte som borgerne forstår. Dette vil vi behandle i forbindelse med at vi populariserer forskningsprosjektets samlede funn, mot slutten av prosjektperioden.
Arbeidspakke II behandler fire konkrete temaer. For det første vil vi analysere og følge opp de rettslige avklaringene etter trygdeskandalen. Dette har vi gjort gjennom artikler som adresserer relevante dommer og temaer, og gjennom en masteroppgave som ble levert mot slutten av 2023. Masteroppgaven behandlet trygdeforordningens lovvalgsregler. Forfatteren arbeider i dag i EFTA-domstolen. Tematikken er også sentral i forskningen til prosjektets stipendiat som skriver en artikkelbasert doktoravhandling, og som har fullført sin midtveisevaluering. Artikler om forholdet mellom primær- og sekundærrett og om den grunnleggende retten til fri bevegelighet for personer er publisert til nå, eller antatt for publisering. For det andre analyserer prosjektet EØS-rettens betydning for den såkalte arbeidslinja i norsk velferdspolitikk. Denne stiller en rekke aktivitetskrav til mottakere av velferdsytelser, særlig med mål om re-integrering i arbeidslivet. Der aktivitetskrav kan gjøre det nødvendig å oppholde seg i hjemlandet, må dette avveies mot retten til fri bevegelighet. Artiklene som er publisert til nå berører tematikken, som vi også tar sikte på å behandle mer spesifikt som del av en planlagt bokutgivelse eller artikkelsamling i 2025. For det tredje trekker vi linjen mellom velferdsstatslovgivning og arbeidstakerlovgivning. I EØS-avtalen er dette to sider av samme sak: trygdeforordningen er hjemlet i retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Vernet av sårbare grupper, særlig den voksende gruppen av selvstendige arbeidstakere, må være konsistent. Vi har publisert to artikler om dette, og har ytterligere to under publisering. For det fjerde studerer vi pasienters rettigheter til behandling i hele EØS. Post.doc. Alessandro Petti har publisert en artikkel om fri bevegelighet og eksport av vaksiner, publisert i et høyt rangert europeisk tidsskrift. Vi har rekruttert en vitenskapelig assistent som gjennom 2025 vil skrive en masteroppgave som behandler tematikken i sin fulle bredde fra et norsk og EØS-rettslig perspektiv.
The EEA Agreement subjects the welfare systems of the EFTA States to the key principles underpinning the acquis of the European Union: solidarity, equality and free movement. The Expert Committee that investigated the Norwegian “Social Security Scandal” (NOU 2020: 9 Blindsonen) identified a lack of consciousness and knowledge about the existence, reach and depth of these principles.
The overarching objective of the project is to present the first comprehensive analysis of the main effects of EU welfare law within the ambit of the EEA Agreement. WP I provides a conceptual framework through analyses of: (i) The concept of solidarity and mutual trust applied within EEA Law; (ii) The fundamental right to “social security and social assistance”; (iii) "Implementation at national level". WP II provides analyses of central practical issues: (i) Exportation of social benefits; (ii)(ii) Activity-requirements and the negative free movement right not to travel; (iii) Social protection of atypical workers; (iiii) Patients’ free movement rights.
The Project team is headed by Professor Tarjei Bekkedal, Centre for European Law, University of Oslo. Bekkedal is Head of Studies and Vice Dean at the Faculty of Law, University of Oslo. The team includes leading international scholars. The project will be situated at the Centre for European Law, UiO. It will take part in the European discourse and bring new knowledge home. While there is zero overlap, the project complements ongoing research projects, the managers of which are included in the project team (Andenas and Strom) and advisory board (Kjørven).
The advisory board consists of Professor Frans Pennings, representatives from the Law Faculty's Centre of excellence in teaching (Cell) and representatives from the Ministry of Labor and Social Affairs, LO (main trade union) and NHO (Confederation of Norwegian enterprise). This underpins the academic ambitions, the practical ambitions and the teaching ambitions of the project.