Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

SYNAGRI: Developing synergies between the bioeconomy and regional food systems for a sustainable future

Alternativ tittel: SYNAGRI: Utvikling av synergier mellom bioøkonomi og regionale matsystemer for en bærekraftig fremtid

Tildelt: kr 12,0 mill.

Jordbukets matsystemer er ved et veiskille. Ettersom bioøkonomien utvikler seg, blir teknolog integrert i alle deler av matsystemet.. Samtidig går flere og flere bønder for markedsføringsstartegierbasert påat produktene er naturlige, og på lokale steds og kulturkvaliteter. Regjeringens bioøkonmistrategi fra 2016 foreslår at jordbruket skal bli mer effektiv ved bruk av bioteknologi. Men bioøkonomien kan være et tveegget sverd for jordbruket. Ny forskning peker på at dersom bioøkonomien ikke blir regulert og styrt, kan den ødelegge lokale verdikjeder og lokal produksjon slik at bøndene og jordbruket havner nederst i verdikjeden. Dette skaper et stort problem. Vi vet at det er store miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske verdier innenfor og fra de lokale og regionale matsystememene. På den andre siden vet vi også at utviklingen av en avansert, teknologisk bioøkonomi kan bli svært bærekraftig med tanke på klimagassutslipp. Spørsmålet er hvordan vi kan skape synergier mellom disse to systememene og holde på de positive verdiene fra både de lokale matsystemene og fra den nye bioøkonomien, slik at dette blir til det beste for bygdesamfunnene. SYNAGRI vil analysere dette spørsmålet gjennom områdestudier fra Norge, Portugal og Østerrike. Hvert studieområde skal fokusere på hvordan bioøkonomien og de regionale matsystemeene påvirker hverandre gjennom å undersøkehandlemønsteret til sentrale aktører innenfor matsystemet.. Med denne kunnskapen skal vi utvikle strategier for å fremme synergier, vurdere bærekraft , og bidra til teoretisk utvikling i systemtenkning. Hovedmålet er å fremme en systemtenkningforståelse på norske matsystemer og å hjelpe aktørene innenfor det norske matsystemet til å identifisere og ta i bruk mulighetene som trer fram i en integrering av de lokale matsystemene med den bioøkonomiske utviklingen. Fire fokusgruppeintervjuer med henholdsvis kjøttforedlere og osteprodusenter, gjennomført i Norge (2) og i Østerrike (2), reflekterer flere både like og ulike perspektiver på de respektive verdikjedenes integrering i bioøkonomien. Interessante funn inkluderer blant annet: Norges samvirkeorganisasjoner fungerer som viktige nettverksnoder, som har tette forbindelser til andre bedrifter i verdikjeden. Dette betyr at de norske samvirkene har en essensiell rolle når det gjelder disse verdikjedenes videre integrering med bioøkonomien. I Østerrike er det nødvendig for små lokale aktører å gå sammen i nettverk for å kunne utvikle muligheter knyttet til å øke verdier fra restråstoff. Muligheter for forbedret resirkulering, gjenbruk, videre verdiutvikling av avfall, utvikling av nytt fôr og forbedret produktkonservering ble ansett som viktige utviklingsområder. Norsk aktører forventer at bioøkonomien først og fremst kan tilby løsninger på nasjonale problemer. I Østerrike betraktes bioøkonomien som en fellesløsning for utfordringer i Europa. I begge land syntes mindre produsenter å ha en begrenset interesse for hva den bioøkonomiske utviklingen kan tilby, fordi de allerede har etablert en markedsnisje basert på til dels andre verdier (håndverk, kortreist, lokal tradisjon). Et bytte til biokjemikalier og bioplast ble ansett som lovende i Østerrike, men de bærekraftige konsekvensene ved dette ble foreløpig oppfattet som usikker (pga energibruk i tilvirkningen). Generell interesse for ny genteknologi, som for eksempel CRISPR, fremsto som nokså forskjellig i Østerrike og Norge (mer åpenhet til dette i Norge). I begge landene oppleves forbrukere og matvarekjeder å ha stor påvirkningskraft på hva som blir førende for bønder og matprodusenter. Derfor ble forbrukernes forventinger og smak ansett som viktig for de aktuelle verdikjedenes fremtidige integrering i bioøkonomien.

The development of a technologically advanced bioeconomy promises a more sustainable society through a shift from processing non-renewable mineral resources to renewable bioresources. But where does this leave agriculture? Concerns have been raised that the future bioeconomy will place farmers at the bottom of value chains as suppliers of low-value biomass for processing and conversion. Adding to these concerns, advances in the last 2 years have demonstrated that biotechnologies can transform simple biomass directly, and increasingly cheaply, into food. Synthetic animal products (inc. milk products created by yeast fermentation and chicken via cellular agriculture) have been produced and sold directly to consumers in the US and Singapore. The future bioeconomy may be a serious competitor to established food systems. This creates a challenge. One the one hand, there is significant environmental, social, and economic value to maintaining regional food systems, and on the other, key benefits to be gained from developing a technologically advanced bioeconomy. But how do we integrate the two systems such that the bioeconomy is able to drive future sustainable economic growth, preserve the positive values of existing food systems and boost the prospects of a thriving rural economy? The aim of SYNAGRI is to understand the capacity for integration between an emerging bioeconomy and regional food systems, and develop strategies to promote an integrated, sustainable food system. The project will contribute to theoretical developments in systems thinking, understand how food systems can be transformed through integration and its implications for social, environmental, and economic sustainability. Scenario evaluation will identify desirable trajectories and policy options to achieve them. The main outcome will be to advance a systems perspective on Norwegian food systems and assist Norway in identifying prospects for value creation through food system-bioeconomy integration.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram